Hanne Hjorteland har rett til å bli sett og hørt

DEBATT: Vi i Autismeforeningen i Norge, Rogaland fylkeslag, støtter Hanne Hjortelands kamp for sin rett til å bli sett og hørt.

Publisert: Publisert:

«Vi oppfordrer dem som skal fatte avgjørelser om Hanne sin fremtid til å se personen Hanne og høre hennes stemme», skriver Tinna B. Odinsdottir. Foto: Skjermdump fra NRK

Debattinnlegg

  • Tinna B. Odinsdottir
    På vegne av styret i AiN Rogaland Fylkeslag
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Saken om autist Hanne engasjerer mange og vekker sterke følelser. Dessverre er mangelen på kompetanse og forståelse hos dem som fatter avgjørelsene, ikke unik i denne saken. Hannes foreldre kjemper for at hun fortsatt skal få bo i bofellesskapet hun bor i dag.

Vi i Autismeforeningen i Norge, Rogaland fylkeslag, støtter Hannes kamp for sin rett til å bli sett og hørt. Hun kommuniserer tydelig med sin atferd og væremåte hvor hun trives, når hun slapper av og når hun har det bra. Kommunikasjon er så mye mer enn bare ord. FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne sier at mennesker med nedsatt
funksjonsevne har anledning til å velge bosted, hvem de skal bo med og hvor, på lik linje med andre og at de ikke må bo i en bestemt boform.

Litt av en ønskedrøm

Vi vet at dette er et ideal og litt av en ønskedrøm, virkeligheten er at det ikke foreligger noe valgfrihet. Eventuelle muligheter er begrenset av tilgjengelige botilbud med tilstrekkelige og gode nok tjenester for å imøtekomme behov for hjelp og tilrettelegging i hverdagen.

Hanne fortjener og har rett på et verdig og innholdsrikt liv i trygge og godt tilrettelagte omgivelser. Hun har rett på medvirkning i egen tilværelse og medbestemmelse i egen bosituasjon. Brukermedvirkning er et sentralt begrep i norsk lovverk, «lov om anskaffelser» kan åpne opp for en tolkning som kan komme i strid med brukermedvirkning og valgfrihet og utfordrer menneskerettighetene. I tillegg vil anbudsrunder utfordre taushetsplikten.

Hva er «godt nok»?

Konklusjon bør være at mennesker ikke hører til i anbudsrunder. Begrepet «faglig forsvarlige tjenester» etterlater stort rom for tolkning og vil ha forskjellig betydning for ulike fagfelt. Hva som er faglig forsvarlig og tverrfaglig fremarbeidet vil også være individuelt fra person til person. Faglig
forsvarlighet bør dermed ses opp imot hvert individ og ikke på et generelt nivå.
Spørsmålet om hva som egentlig er «godt nok»? Eller for å sette det på spissen, hvor mye livskvalitet skal til for at det ansees som «godt nok»? Og hvem er det som skal ta den avgjørelsen? Vi oppfordrer dem som skal fatte avgjørelser om Hanne sin fremtid til å se personen Hanne og høre hennes stemme.

Publisert:

Les også

  1. Hanne Hjorteland må ikke flyttes

  2. Ap snur kappen etter vinden i Hjorteland-saken

  3. Ap snur ikke kappen etter vinden i Hjorteland-saken

  4. Ikke flytt autist Hanne Hjorteland

Se innslaget på NRK Rogalands distriktsnyheter (1.54 min. ut i sendingen)
  1. Debatt
  2. Rettigheter