Pensjonistene taper igjen

DEBATT: Årets trygdeoppgjør er i havn. For fjerde året på rad taper alderspensjonister kjøpekraft.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er alvorlig at pensjonister taper kjøpekraft. De som har vært pensjonister fra 2015 har opplevd at pensjonen deres blir mindre og mindre verdt.

Med tap av kjøpekraft innebærer det at det er fra den lave pensjonen neste års regulering skal skje. Og den starter altså langt under null. For en pensjon som var 250.000 kroner i 2014 har de samlede pensjonsutbetalingen i årene 2015, 2016, 2017 og 2018 blitt 24.000 kroner mindre enn den ville vært dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten.

Fire krav

Pensjonistforbundet hadde fire krav i årets trygdeoppgjør. Regjeringen har valgt å ikke lytte til noen av dem. Ett av kravene våre er at Stortinget skal behandle trygdeoppgjøret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett før sommeren på samme måten som jordbruksoppgjørene går til Stortinget på. Det vil ikke regjeringen.

«Pensjonistforbundet har begrunnet sitt krav om forhandlingsrett med behovet for å kunne se på sosiale forskjeller blant pensjonister. For eksempel er det 15. 000 minstepensjonister. Av disse er 86 prosent kvinner. Når pensjon reguleres med prosent, forsterkes ulikheten over år. Det mener vi er uheldig. Dagens reguleringsmekanisme forsterker kjønnsforskjellene. Derfor krever Pensjonistforbundet at regulering av løpende pensjon skal være gjenstand for forhandlinger med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Da kan vi bedre pensjonistenes kjøpekraft, samtidig som vi sikrer at oppgjørene får en sosial profil med en rettferdig fordeling», sier forbundsleder Jan Davidsen.

Norge har råd

Det har festet seg et inntrykk av at vi i Norge ikke har råd til å regulere pensjonene i takt med lønnsutviklingen. Dette er feil. Nasjonalinntekten øker stadig. Det er denne vi fordeler mellom stat, kommune, bedriftseiere, arbeidstakere og pensjonister gjennom lønns- og trygdeoppgjørene. Regulering av pensjon dreier seg altså ikke om hva samfunnet har råd til, men om fordelingen av verdiskapingen.

Alderspensjonen øker med 2,69 prosent fra mai. Økningen kommer først på pensjonsutbetalingen i juni, men med etterbetaling for mai.

På årsbasis øker pensjonen med 1,92 prosent. Med regjeringens siste anslag for prisvekst på 2,1 prosent, vil årets trygdeoppgjør medføre tapt kjøpekraft for pensjonistene. Dette blir det fjerde året på rad der pensjonene reguleres lavere enn prisveksten.