Det handler om respekt for lærerne

DEBATT: Norsk skole trenger en tillitsreform og politikere som holder fingrene unna klasserommet. Dessverre ble det 5. juni klart at Frp, Høyre, Venstre og KrF stemmer mot en tillitsreform, og at lærere kan frykte nye år med detaljstyring fra høyrepartiene.

– Det politiske Norge har gjennom en årrekke skråsikkert lansert ulike initiativer for å «fikse» skolen, ofte med de beste intensjoner. Resultatet har kanskje heller blitt det motsatte, og brød-bake-leksa fra Kannik skole står som et levende eksempel på hvor galt det kan gå, skriver Torstein Tvedt Solberg.
  • Torstein Tvedt Solberg
    Torstein Tvedt Solberg
    Stortingsrepresentant, Utdannings- og forskningskomiteen, Ap
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Solveig Sandelson i Aftenbladet spurte om en hel tillitsreform ikke var å ta litt mye Møllers tran. Det kan selvsagt høres mye ut med en ny «reform», men det er egentlig ikke et så voldsomt forslag. Det politiske Norge har gjennom en årrekke skråsikkert lansert ulike initiativer for å «fikse» skolen, ofte med de beste intensjoner. Resultatet har kanskje heller blitt det motsatte, og brød-bake-leksa fra Kannik skole står som et levende eksempel på hvor galt det kan gå. Derfor mener de rød-grønne partiene at vi trenger mer tid og tillit til fagfolkene i skolen.

Les også

Det er nok nå! Skolen må endre kurs

Les også

Politikere krever svar om leksepraksis

Les også

Skolen skal være for alle

Les også

Rektor om leksedebatten: - Fremstillingen er tatt ut av sin sammenheng

Ensidig, negativt og snevert

Rapporten «Om lærerrollen» bekrefter det samme, at lærere er «overlesset med forventninger», og peker samtidig på et skifte i den offentlige debatten: Læreres arbeid, deres kompetanse og hva de oppnår i klasserommet, omtales ofte ensidig, negativt og snevert. Som når Høyre og Erna Solberg gjennom en årrekke har ment at «norsk skole er for dårlig» og at «vi trenger bedre lærere».

Debatten har alle partier deltatt i, så her går ingen fri. Derfor er også ansvaret for å rydde opp noe alle deler. Vi ser nå manglende tillit mellom lærerprofesjonen og utdanningsmyndighetene. En tillit svekket gjennom pålegg fra sentrale og lokale skolemyndigheter som er i konflikt med faglige vurderinger, og innføring av det lærere nok opplever som nye tidstyver som rapportering og testing – ikke på grunn av lærernes pedagogiske vurderinger, men fordi systemet krever det.

Les også

Tips til Torstein (Ap): Ting å ta vekk

Les også

Ting Torstein vil ta vekk

For mange byråkratiske oppgaver

Derfor slukte Ap, SV og Sp en flaske Møllers tran og fremmet forslag om en tillitsreform i skolen. Vi mener test- og rapporteringsregimet tar for mye tid vekk fra det gode pedagogiske arbeidet, og jeg tror lærere i skolen kjenner seg igjen i at tiden spises opp av altfor mange administrative og byråkratiske oppgaver. Vi vil ha en fellesskole som ser hele eleven, der barna lærer godt og trives, med lærere som har tid og tillit.

Vi ser nå manglende tillit mellom lærerprofesjonen og utdanningsmyndighetene.

Skolene og lærerne bør derfor selv, basert på faglige vurderinger, få større frihet til å velge hvilke kartlegginger og prøver som skal gjennomføres. Det er en faglig oppgave, ikke en politisk oppgave, å velge pedagogisk verktøy. Stortinget skal styre skolen gjennom tydelige mål, ikke overstyring, og ha tillit til at fagfolkene gjør sin del av jobben.

Dette prinsippet er det tydelig at høyrepartiene ikke forstår, avslørt gjennom deres kritikk og motstand mot vårt forslag om at skolen og folkene som jobber der må få mer tillit. Tillitsreform står ikke i motsetning til skolepolitikk. Det krever bare mer av oss politikere til å konsentrere skolepolitikken om struktur, en god nok finansiering og ressurser, og ikke politisk detaljstyring. Skolebygg som forfaller må pusses opp. Prestasjonsangst blant elever krever en mer praktisk og skapende skole. Passivitet og fedme krever mer aktivitet og sunn skolemat. Rektorer og lærere er superhelter som hver eneste dag står på for barna våre, men vi kan ikke forvente at de fikser flere lærere, ekstra intensivopplæring til de som trenger det, mer praktisk skole og mer fysisk aktivitet alene. Stortinget må sette rammene for en nasjonal skolepolitikk og bevilge nødvendige midler.

Slik sikrer vi at alle skoler er med, og at det ikke blir store forskjeller på strukturen på den skolen barna våre møter. Så må vi ha tillit til at fagfolkene både kan jobben sin og er det beste til å gjøre faglige vurderinger.

Gir oss ikke

Regjeringen styrer blindt mot en enorm lærermangel, og jeg tror en tillitsreform kan være et av de viktige grepene som øker interessen og respekten for læreryrket. Dessverre ble det 5. juni klart at Frp, Høyre, Venstre og KrF stemmer mot en tillitsreform, og at lærere kan frykte nye år med detaljstyring fra høyrepartiene.

Men vi gir oss ikke, og vil fortsette kampen for en bedre skole. La læreren være lærer. Så enkelt, men allikevel så vanskelig.

Publisert: