Misjon og global solidaritet – for 190 år siden og i dag

KRONIKK: I august var det 190 år siden misjonsagent Jørgen W. Cappelen besøkte misjonsmiljøet i Stavanger med sin radikale misjonsforståelse: Gjennom misjon kan vi gjøre soning for de lidelser vestlig slavehandel har påført medmennesker og samfunn i Vest-Afrika.

Publisert: Publisert:

Jørgen W. Cappelen, grunnleggeren av forlaget, talte på 1820-tallet til innsats for misjon i Afrika i solidaritetens navn. I dag bringes dette videre gjennom blant annet satsingen på Senter for misjon og globale studier ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger (tidligere Misjonshøgskolen). Foto: Wikipedia og VID vitenskapelige høgskole

Debattinnlegg

  • Knut Holter
    Professor og senterleder, Senter for misjon og globale studier, VID vitenskapelige høgskole
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Trekanthandelen besto av skipstrafikk med slaver fra Vest-Afrika til Nord-Amerika, Karibia og Sør-Amerika, råvarer fra vest til Europa, spesielt sukker, og våpen og andre produkter fra Europa til Afrika. Med kirkens stilltiende samtykke. Foto: Wikipedia

Slavehandelen fra Vest-Afrika kom ubehagelig nær sist vinter da filmen «Gullkysten» gikk på kino og minnet oss om den norske deltakelsen. Trekanttrafikkens skip fraktet slaver fra Vest-Afrika til sukkerplantasjene i den dansk-norske kolonien i Karibia, sukker derfra og hit til Norden, og våpen og andre produkter herfra tilbake til Vest-Afrika.

Les også

Ujevnt fra ambisjonenes kirkegård

Les også

«Gullkysten» er en elendig film

Jakob Oftebro som den danske botanikeren Fredrik Wulff i filmen «Gullkysten», som satte søkelyset på den dansk-norske deltakelsen i slavehandelen i Vest-Afrika. Foto: Euforia/NTB Tema

Jørgen W. Cappelen gjorde trekanttrafikken til et sentralt ledd i sin misjonstenkning. I ettertid er han best husket som forlegger og bokhandler, med et forlag som fremdeles bærer hans navn. På 1820-tallet var Cappelen imidlertid en sentral figur i det gryende norske misjonsmiljøet, det som etter hvert (fra 1842) ble organisert som Det norske misjonsselskap og fikk hovedkvarter i Stavanger.

Idet slavetransporten er i ferd med å opphøre, ser Cappelen en mulighet til å sone noe av den urett vi har vært med på mot Afrikas innbyggere .

Viktig kronikk, klar retorikk

Og det var hit til Stavanger han kom, i august 1826, med et budskap som allerede var kjent. To måneder tidligere (12. juni 1826) hadde han nemlig publisert en kronikk i Morgenbladet, der han redegjør for sin misjonsforståelse.

Kronikken tar utgangspunkt i den lidelse Afrika opplever som en følge av den transatlantiske slavetransporten, og Cappelens sarkasme er tydelig; så mye lidelse for å få sukker til Danmark og Norge: «Længe have de arme Negre været et Rov for Europeisk Vindesyge, idet mennesker, døpte paa Christi Navn, kappedes om at slæbe deres uskyldige Medmennesker som Slagtoffere til Vestindiens Plantager, at de der skulle trælle seg til døde for at pirre den Europeiske Gane.»

Men så, idet slavetransporten er i ferd med å opphøre, ser Cappelen en mulighet til å sone noe av den urett vi har vært med på mot Afrikas innbyggere: «Om at avtvætte disse vore uværdige Medchristnes Forbrydelse imod Afrikas ulykkelige Beboere kappes i vore Tider Jesu Christi Sande Tilbedere, ved at sende hine Sorte Guds saliggjørende Evangelium til Frelse for deres udødelige Sjele.»

Retorikken i Cappelens kronikk er klar. Han tegner kontraster mellom fortidig slavetransport («længe have») og nåtidige muligheter til misjon («i vore Tider»), og mellom slaveprofittører som dårlige kristne («døpte paa Christi navn») og misjonsvenner som gode kristne («Jesu Christi Sande Tilbedere»). Ved hjelp av denne retorikken makter han å skape et moment for erkjennelse og innsats. Erkjennelse av vår norske skyld i Afrikas lidelser, og innsats for misjon som botemiddel.

Det at misjonen alltid må stå på de svakes side, omtales i dagens misjonsspråk som advocacy, […] og dette er en kamp som vi […] utfordres til å delta i både lokalt og globalt.

To tanker samtidig

Knappe to hundre år senere fremstår Cappelens språk og uttrykksform som rimelig utdatert, men selve poenget i hans misjonstenkning står seg bra. Han utfordrer fortsatt misjonen til å ha to tanker i hodet på én gang:

Det ene er at misjon er å bygge kirke, gjennom å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene. Dette er uoppgivelig, det er ingen andre enn kirken som gjør dette.

Det andre er at misjonen alltid må stå på de fattige og undertryktes side. Her står misjonen sammen med alle andre gode krefter som ser lidelsen og urettferdigheten, og for misjonen dreier det seg da om å se med øynene til han som spiste med de utstøtte, frigjorde de undertrykte, og leget de syke.

Det at misjonen alltid må stå på de svakes side, omtales i dagens misjonsspråk som advocacy, det vil si kamp for rettferdighet, og dette er en kamp som vi – slik Cappelen innså det allerede for 190 år siden – utfordres til å delta i både lokalt og globalt.

Les også

Menneskehandel: De unge, moderne slavene; du tror det ikke før du ser det

Ved Senter for misjon og globale studier gir vi vår generasjons tolkning av Cappelens anliggende.

Følges konkret opp

Om Cappelen hadde besøkt Stavanger i dag, ville han sannsynligvis ha nikket anerkjennende til det fokus dagens kirke og misjon har på global solidaritet og rettferdighet. Han ville ha sett at Det norske misjonsselskap løfter dette anliggendet inn i kjernen av organisasjonens misjonsforståelse. I gjeldende strategiplan sies det slik: «[Gud] vil at vi skal fremme rettferdighet i en verden preget av urettferdighet». Og han ville ha sett at IMI-kirken tar et forbilledlig ansvar i forhold til den aktuelle flyktningsituasjonen. Kampen for global rettferdighet starter i vår egen by.

Cappelen ville også sett at Stavanger i dag huser et nyopprettet Senter for misjon og globale studier. Da fire kirkelige høgskoler (blant dem Misjonshøgskolen i Stavanger) tidligere i år gikk sammen til VID vitenskapelige høgskole, ble det opprettet et slik senter ved Studiested Misjonshøgskolen. Ved dette senteret gir vi vår generasjons tolkning av Cappelens anliggende. Dels ved å skape møtepunkter i forhold til dagens globale kirke- og misjonsvirkelighet og menneskerettighetsutfordringer, og dels gjennom forskning når forskere fra ulike deler av verden kommer sammen for å jobbe med kunnskapsutvikling og refleksjon i forhold til kirkens globale misjonsoppdrag og til dagens migrasjonsutfordringer og møter mellom religioner og kulturer.

  • Litteratur: Knut Holter & Louis C. Jonker (red.): «Global Hermeneutics? Reflections and Consequences». Atlanta: Society of Biblical Literature, 2010 (fulltekst: http://www.scielo.org.za/pdf/ote/v24n2/05.pdf)
Publisert:

Les også

  1. Forkynner og melkebonde blir ny misjonsleder

  2. Misjonsorganisasjon ber tatere om unnskyldning

  3. Savner oppfølging av misjonærbarna

Mest lest akkurat nå

  1. Nå blir det billigere å kjøre buss

  2. Viktig sandneshistorie skal opp i dagen

  3. Rogalending i 30-årene pågrepet og siktet for seksuelle overgrep mot hunder

  4. Fem koronasmittede tok hurtigbåt hjem

  5. Liverpool – Arsenal flyttes på grunn av pubenes nye stengetider

  6. Høstmarken i Randaberg er avlyst

  1. VID vitenskapelige høgskole
  2. Misjonshøgskolen
  3. Afrika