Den typiske arbeideren drukner litt i Ap for tiden

DEBATT: Arbeiderpartiet må tørre å ta et steg til venstre for å få tydeliggjort skillene mellom de to største partiene i Norge.

«Når velgere ikke kjenner seg igjen i et parti, er det ikke så rart at de snur ryggen til det og søker andre alternativer», skriver Inge Flatmoen. Fra venstre Trond Giske og Jonas Gahr Støre.

Debattinnlegg

  • Inge Flatmoen
    Inge Flatmoen
    Plasstillitsvalgt for Fagforbundet og helsearbeider
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Martin Kolberg har helt rett i sin kritikk av Ap etter det dårlige valgresultatet. Han nevner blant annet at Ap ikke var flinke nok på å tydeliggjøre egen politikk i valgkampen, at det ble for mange kompromisser med regjeringspartiene, og at partiet ikke klarte å fylle rollen som en samlende politisk kraft på venstresiden. Han peker også på fremgangen til Rødt, SV og Sp og minner om at landet ikke preges av en typisk høyrevind for tiden. Regjeringspartiene gikk tross alt noe tilbake ved dette valget de også.

Jeg tror Ap har blitt for like Høyre i mange saker, og at folk flest har problemer med å finne de store skillene mellom de en gang så store motstanderne. Ap gikk ganske hardt ut i valgkampen og lovet høyere skatter. Men det er mange andre viktige saker som skiller Ap og Høyre, det burde i alle fall være det.

Men Ap har dessverre ganske lenge ikke klart å få frem politikken sin på mange viktige områder. Ap må tørre å fronte kampen mot arbeidslivskriminalitet og annet snusk i arbeidslivet på en mye sterkere måte. De må si tydeligere nei til privatisering, nei til innleie av billig arbeidskraft fra utlandet, og nei til de tidvis mafialignende tilstandene i byggebransjen i de store byene. Glem ikke at Ap er et ARBEIDERparti, som har og fremdeles skal kjempe for vilkårene til den gjengse arbeideren.

Real kalddusj

At arbeidersamfunnet har blitt svekket til fordel for middelklassen, er på mange måter et godt tegn for et samfunn. Det tyder på en bedring i levestandard for folk flest. Hvis folk dermed tror at Ap har utspilt sin rolle som partiet for «velferdssamfunnet for alle», og stemmer på de blå partiene fordi de ikke ser behovet for noen som vokter og kjemper for velferdsstaten, kan det fort bli mange som får seg en real kalddusj når realitetene kommer for en dag.

Regjeringspartiene setter skattelettelser foran velferdsgoder, det stikk motsatte av hva Ap står for. Regjeringspartiene er også ihuga forkjempere for privatisering, selv om eksempel etter eksempel viser at dette alt for ofte gir de ansatte dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn der hvor stat og kommune er arbeidsgiver.

Ikke synlige nok

Litt av problemet til Ap, tror jeg, er at partiets sentrale posisjoner preges av for mange høyt utdannede folk med god økonomi og enkelte personer som menger seg med kjendisfiffen og rikfolk. Den typiske arbeideren, fagforeningsmannen- eller kvinnen og sosialdemokraten drukner litt i Ap for tiden og blir ikke synlig nok. Slike folk bør opp og frem! Når velgere ikke kjenner seg igjen i et parti, er det ikke så rart at de snur ryggen til det og søker andre alternativer.

Publisert: