Befolkningsutviklingen i regionen, alt etter øynene som ser

KRONIKK: Hvis det går godt med næringslivet i Stavanger-regionene de neste 35 årene, vil vi være avhengig av stor innflytting. Det får betydning for planlegging av boligutbyggingen.

Publisert: Publisert:

Befolkningspyramiden for Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg; til venstre) viser hvor mange vi i de ulike årsklassene. Sammenlignet med pyramiden for hele landet (til høyre) er det tydelig at regionen mangler mange i de årsklassene (se de to pilene) som skal sørge for utskiftingen av arbeidsstokken de neste 35 årene. (Kilde: Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå)

Debattinnlegg

  • Frian Årsnes
    ECON Consulting Group AS
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Befolkningsveksten i Stavanger-regionen er gjenstand for mye synsing. Men befolkningsvekst, eller demografisk utvikling, er en hel liten vitenskap hvor mange ulike trekk i samfunnsutviklingen må vurderes og veies opp mot hverandre.

Enkle forutsetninger kan medføre at man kan komme til å ta veldig feil, og det finnes ikke ett enkelt svar. Jeg skal her begrense meg til å pirke i overflaten på en av de tyngre trendene som påvirker langsiktig demografisk utvikling i Rogaland – nemlig generasjonsskifter.

Sammenlignet med befolkningspyramiden for Norge, viser pyramiden for Nord-Jæren en stadig voksende utskifting av arbeidskraft de neste 35 årene.

Vi er for få under 30 år

Man trenger planer for sentrum i alle de større tettstedene på Nord-Jæren, men samtidig er det viktig at disse planene ses i en regional sammenheng, slik at man ikke får uante dominoeffekter andre steder i distriktet på grunn av manglende eller for liten planlegging enkelte steder; ref. nåværende utkast til Stavanger sentrumsplan.

Siden tidlig på 1970-tallet har Stavanger-regionen hatt en omfattende tilstrømning av arbeidskraft. Noe av denne arbeidskraften har vært midlertidig, og denne har forsvunnet i dagens oljekrise, men mye av tilstrømningen har strukturelt forandret Stavanger-regionen i et 100-årsperspektiv.

Sammenlignet med befolkningspyramiden for Norge, viser pyramiden for Nord-Jæren en stadig voksende utskifting av arbeidskraft de neste 35 årene (de som i pyramiden er mellom 65 og 30 år 1.1.2017). Samtidig har Nord-Jæren-pyramiden, sammenlignet med hele Norge, et stort gap i årsklassene mellom 0 og 30 år, som er noen av de som skal ta over jobbene som finnes i distriktet her (enkelte av disse vil også ønske å bosettes seg andre steder og vil derfor også måtte erstattes).

Uansett hvilket scenario man ser for seg, vil det være behov for å tenke helhetlig når det gjelder infrastruktur, næringsutvikling og byutvikling i hele regionen.

Tre av alternativene

Svært forenklet kan dette illustreres med tre aktuelle hovedutfall av utviklingen for Nord-Jæren-pyramiden:

  • Ett mulig (av flere) basis-scenario: Distriktet kan tilstrekke seg ny arbeidskraft som vil erstatte den som går ut og man vil få en balansert næringslivsutvikling. I dette balanserte scenariet vil man fremdeles de neste 35 årene få en betydelig tilflytting som vil bidra til befolkningsvekst. I dette scenariet er det mangel på sentrumsnære leiligheter med mulighet for assistert livslang botid som er det største problemet.

  • Ett mulig (av mange) høy-scenario: Næringslivet kan fortsette å utvikle seg og ha behov for mer arbeidskraft enn en ren erstatning av den arbeidskraft som i dag er engasjert. I dette høy-scenariet vil man i de neste 35 årene få en formidabel befolkningsvekst, dersom næringslivet lykkes. Dette medfører at man må planlegge både nye næringsområder og nye boligområder, i tillegg til at man har planlagt for økt boligbygging både i sentrumsområder og i randsoner. I tillegg til stor mangel på sentrumsnære leiligheter med mulighet for assistert livslang botid, vil eneboliger og større leiligheter i randsonen være i manko i dette scenariet.

  • Ett mulig (av noen få) lav-scenario: I det verste tilfellet vil man få en innstramming av næringslivet, dvs. at arbeidsmarkedet i Rogaland reduseres. Dette medfører fortsatt behov for boligbygging i sentrumsområder, mens randsoner enklere vil kunne ta unna behov utover det som sentrumsområdene kan dekke uten at man tar i bruk nye næringsarealer eller boarealer. I dette tilfellet vil man med fordel kunne fase ut enkelte mindre næringsarealer, samtidig som man sanerer enkelte boligområder og skaper byrom som gjør at det blir mer attraktivt å bo og leve i de ulike bydelene.

Her har vi ikke engang startet å se på kombinasjonsscenarier som digitalisering som kan kombinere for eksempel høy- og lavscenariet i nye basis-scenarier (næringslivet går godt, men trenger færre arbeidsplasser pga. digitalisering).

Uansett hvilket scenario man ser for seg, vil det være behov for å tenke helhetlig når det gjelder infrastruktur, næringsutvikling og byutvikling i hele regionen. Manglende helhetlig tenkning vil medføre at det kommer opp ad hoc-løsninger som ikke trenger å være ideelle for det totale bybildet på Nord-Jæren. Det er allerede mange eksempler på at snevre løsninger som kan synes flotte i seg selv, ikke er gode i det større bildet fordi rekkefølgekonsekvensene ikke er tilfredsstillende ivaretatt.

De ulike planene bør kanskje tilpasses hverandre på forhånd?

Regionplanen en gylden anledning

Ovenstående forenklede scenarier, basert på bare én av de underliggende trendene, viser uansett at det vil være viktig å løfte blikket i denne regionen ved planlegging av storbyområdet på lang sikt. I tillegg til ulike sentrumsplaner, vil det pågående arbeidet med regionalplan være en gylden anledning til å få til en mer overordnet og helhetlig planstrategi som også kan sikre en mer bærekraftig og klimatilpasset arealutvikling i hele regionen.

Begrensninger enkelte steder, slik som i forslaget til sentrumsplanen for Stavanger, vil, akkurat som i en ballong, fort ende opp med at befolkningsveksten eser ut andre steder. De ulike planene bør derfor kanskje tilpasses hverandre på forhånd?

Les også

Arkitektforeningen: «Den reviderte sentrumsplanen mer fremtidsrettet»

Les også

Harald Minge spår krasjlanding for sentrumsplanen

Les også

Stian Robberstad: «Seiglivede myter om byutvikling og bilfrie gater»

Les også

Jostein Kalsheim: «Hva vil vi at Stavanger skal være?»

Les også

– Det som fungerer i andre byer, vil fungere i Stavanger også


Publisert:

Les også

  1. Frian Årsnes: Ja, hvem skal betale for Rogfast?

  2. Frian Årsnes: Den mest lønnsomme skinnegående banen?

  1. Byutvikling
  2. Befolkningsvekst
  3. Nord-Jæren
  4. Næringsliv
  5. Sentrumsplanen (Stavanger)