Hvordan leve med falske nyheter opp mot høstens valg?

DEBATT: Med sin leder «En trussel mot demokratiet» (3. juni) setter Aftenbladet fingeren på noe viktig når de maner til varsomhet når det gjelder informasjonen vi konsumerer og deler. Det er derimot fort gjort å rette pekefingre mot tenkte digitale analfabeter.

«Føler man på et plutselig engasjement etter å ha lest en overskrift, kan det være lurt å ta seg en liten pause før man leser mer og så spørre seg selv hva dette kan være», skriver Michael Bergstrøm Morrison. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Michael Bergstrøm Morrison
    Michael Bergstrøm Morrison
    Student ved UiS
Publisert: Publisert:

Innlegget er et forsøk på å nyansere bildet av falske nyheter og valg, og understreke hvor viktig tillit er.

Falske nyheter er et problem som gjennomsyrer vårt nye digitale samfunn og som renner gjennom sårbarheter alle aldersgrupper har. Vi som mennesker liker å få bekreftet våre antagelser, og med pluraliseringen av informasjonskilder har de tradisjonelle ekspertrollene mistet noe tillit. Da frister ekspert-trollene med «falske nyheter» som utfordrer den etablerte tilliten vi har til staten, fakta og «mainstream media». Ubevisst kan Han (21), Hun (79) og Hen (46) bidra til å påvirke integriteten til høstens valg i negativ retning ved å ukritisk tro på og dele falske nyheter.

Falske nyheter er gjerne saker som vekker følelser og som spiller på politiske skillelinjer.
Les også

En trussel mot demokratiet

Les også

Pandemi og tapt pressefrihet

Underholdning

I dagens sosiale-mediesamfunn der de tradisjonelle mediene i stor grad har mistet sin portvokterfunksjon, florerer informasjon av forskjellig kvalitet delt av enkeltindivider med og uten agendaer. Tidligere hadde samfunnet sterkere institusjoner som lagde terskler for å demme unna «støyen», og som la til rette for etterprøvbarhet og ansvarliggjøring. Nettaviser har i dag blitt underholdning, vi titter innom for å få tiden til å gå. Undersøkelser viser også at de under 25 gjerne ikke besøker nettavisens forside engang, men heller inntar «nyheter» i direktelenkeform via nyhetsstrømmer på sosiale medier (Enjolras et al., 2013). Da gjelder det å ha tungen rett i munnen og ikke akseptere overskrifter som bekrefter tidligere antagelser mens man scroller forbi.

Klikk genererer inntekter

Internetts inntog gjorde avisens deadline fleksibel, forsidene dynamiske og inntektene mer sporbare. I en kamp mot klokka og seg selv sloss de forskjellige nyhetsmediene nå for å få ut nyhetssaker så fort som mulig. Dette gjør at forsiden fremstår som aktuell og skaper engasjement og klikk fra leserne. Klikket inn på artikkelen vil nemlig generere inntekter i form av at avisen får penger hver gang en digital reklameplakat vises. På denne måten har nettaviser et intensiv til å drive sensasjonsjournalistikk der artikler har en rik og utfordrende overskrift, men et fattig innhold. Falske nyheter deler ofte disse karakteristikkene og blander seg derfor lett inn i nyhetsstrømmen våre om vi ikke er obs på det vi driver med! Så hvordan kan man avsløre falske nyheter?

Lurt å ta en liten pause

Falske nyheter er gjerne saker som vekker følelser og som spiller på politiske skillelinjer. Føler man på et plutselig engasjement etter å ha lest en overskrift, kan det derfor være lurt å ta seg en liten pause før man leser mer og så spørre seg selv hva dette kan være. Dette lille stoppet før hoppkanten kan gjøre ferden ned kaninhullet (slik Alice i eventyrland gjorde) mindre dramatisk. I løpet av denne lille pausen bør man skrive seg bak øret at man skal huske å sjekke om andre større nyhetsmedier har lagd artikler om saken. For uansett hva man har å si om «mainstream media» kan man alltid være trygg på at i en valgsammenheng vil de store mediehusene publisere saker av viktighet. Det vil si at dersom man kommer over en tekst som skaper stort politisk engasjement og følelser hos deg selv, men dette ikke dukker opp på en forside, kan man til en viss grad anta at dette var en falsk nyhet.

Stopp. Tenk. Sjekk. Ha tillit til det etablerte.

Les også

  1. Utenlandske hackere vil forsøke å påvirke stortings­valget i høst. Vi har alle et ansvar for hva vi deler fra nettet

  2. – Stavanger Aftenblad setter seg til doms, på lederplass, over hva vi transpersoner bør og ikke bør tåle

Publisert:
  1. Debatt
  2. Falske nyheter

Mest lest akkurat nå

  1. Drapssiktede tok strømmen for å lure ofrene ut

  2. Suldal hastestenger skole og SFO

  3. Lokalfotballen ruller igjen: Tidligere Viking-spiss scoret i comebacket

  4. 50 vaksinedoser i Stavanger gikk utenom prioriteringslista

  5. Da bilselgeren forvandlet funkishuset, fikk han en helt spesiell utsikt

  6. De satte alltid Irene først, fordi hun trengte dem mest