Ny barnevernlov må utsettes og forbedres!

KRONIKK: Forslag til ny barnevernlov (Prop. 133 L) ligger nå til behandling i Stortinget. Behandlingen bør utsettes inntil rettssikkerhetsutvalget har kommet med sin innstilling.

«Lovforslaget viderefører barnevernslederens vide adgang til å beslutte et akuttvedtak. Adgangen burde heller ha vært strammet inn, og uansett blitt utstyrt med en forutgående kvalitetskontroll», skriver Geir Kjell Andersland.

Debattinnlegg

  • Geir Kjell Andersland
    Geir Kjell Andersland
    Advokat, tidl. fylkesnemndsleder, tid. regiondirektør i Bufetat
Publisert: Publisert:

Rettssikkerhetsutvalget ble nedsatt 19. mars i år etter Stortingets anmodningsvedtak i oktober 2020. Utvalgets mandat er å gjennomgå kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet, herunder se på organisatoriske løsninger for å kvalitetssikre barnevernets beslutningsgrunnlag og avgjørelser.

Forhåpentlig vil utvalget da også mene noe om barnevernet fortsatt skal være en tjeneste som kombinerer bistand med tvang. Barnevernets janusansikt er i dag en viktig grunn til at barnevernet mangler tillit i mange miljøer. Det er uansett bakvendt å vedta en ny barnevernlov før rettssikkerhetsutvalget har fremlagt sine vurderinger.

Les også

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad: – Kvaliteten har vært for varierende i barnevernet

Forbedringer

Om Stortinget likevel vedtar loven nå, må forslaget forbedres på følgende punkter:

Akuttvedtak, hvor barn brått og dramatisk blir flyttet ut av sine hjem, er svært inngripende. Det er godt dokumentert at akuttplasseringer for de fleste barn er svært belastende, ofte traumatisk, nesten uansett selve akuttsituasjonen.

Lovforslaget viderefører barnevernslederens vide adgang til å beslutte et akuttvedtak. Adgangen burde heller ha vært strammet inn, og uansett blitt utstyrt med en forutgående kvalitetskontroll. Det er også en svakhet at proposisjonen ikke tar opp den omfattende bruk av politiets lite skånsomme bistand til å gjennomføre akuttvedtak. Terskelen for å involvere politiet er i dag foruroligende lav.

Mange har foreslått en autorisasjonsordning for dem som jobber i barnevernet. Dette kan beskytte mot uforsvarlig praksis og uegnet personell, samt øke rettssikkerheten for berørte barn og familier. Særlig interessant er vurderingen fra barnevernsansattes egen organisasjon, FO. FO uttalte at en autorisasjonsordning både vil sette krav til yrkesutøvelse og gi de barnevernsansatte som profesjon en anerkjennelse på lik linje med helsepersonell. Departementets avvisning av forslaget er lite overbevisende.

Les også

Ap vil ha oversikt over barnevernets politibruk i Stavanger kommune

Les også

Statlige rådgivere vil ha lov-utredning etter politiavsløringer

Kritikken fra Europa

En vesentlig del av kritikken mot norsk barnevern i rekken av fellende dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg gjaldt manglende tydeliggjøring av at vedtak om omsorgsovertakelse, som utgangspunkt, skal anses å være midlertidig.

I forslagets behandling av omsorgsovertakelser, savner jeg en klar formulering om at siktemålet, så sant det ikke strider mot barnets beste, skal være gjenforening av barn og biologisk familie. Det må også tydeliggjøres bedre i lovteksten at barnevernet, etter en omsorgsovertakelse, har plikt til arbeide for slik gjenforening.

Et annet sentralt punkt i kritikken fra EMD gjaldt omfanget og kvaliteten på de samvær mellom barn og foreldre som fastsettes i forbindelse med omsorgsovertakelser. For få og for dårlige samvær bidrar i praksis til å forringe mulighetene for en senere tilbakeføring av omsorgsansvaret for barnet. Tvert imot krever en gjenforening at relasjonen mellom barn og biologisk opphav ikke svekkes for mye. Lovforslaget forbigår dette. Det må eksplisitt sies i loven at barnevernstjenesten skal tilrettelegge for så gode samvær som mulig, at dette er en forutsetning for mulig gjenforening og at samvær uansett har en egenverdi.

Les også

Svein Tuastad: «Strasbourg-domstolen svekker barnas vern»

Riksrevisjonen og Aftenbladet

En rekke rapporter, senest fra Riksrevisjonen høsten 2020, har påvist en systemkrise i institusjonsbarnevernet. Departementet bagatelliserer dette og omtaler bare de mange kritiske funn som «alvorlige enkeltsaker».

Særlig utfordrende er den omfattende bruken av enetiltak. Det er et institusjonstiltak for bare ett barn som derved ikke får kontakt med andre barn. Enetiltak er ytterst sjelden til beste for noe barn og avslører først og fremst mangel på skreddersøm i institusjonsporteføljen. Departementet vil «vurdere behovet for en tydeligere regulering av enetiltak». Det er for defensivt! Vi vet nok om enetiltaks utilstrekkelighet til at en ny barnevernlov i dag må fastslå at enetiltak kun skal brukes om dette klart er til barnets beste.

Det er et menneskerettslig krav at rettsmøter skal holdes for åpne dører. Men sakene i fylkesnemndene, som er første beslutningsorgan i barnevernssaker, holdes som hovedregel for lukkede dører. Dette begrunnes i sakenes svært sensitive innhold med hovedfokus på sårbare barn. Erfaringene viser at det er all grunn til å utfordre denne hovedregelen. Vi ser i økende grad at den manglende åpenheten fører til at foreldre selv legger ut informasjon på sosiale medier. Vi vet også at saker hvor barnevern og andre myndigheter har feilet katastrofalt har kommet til offentlighetens kjennskap fordi dyktige journalister maktet å få innsyn i saken.

Stavanger Aftenblad har bidratt med banebrytende og hjerteskjærende reportasje-serier, for eksempel «Glassjenta»-saken.

Man kan spørre hvem de lukkede dører egentlig beskytter i disse sakene.

Stortinget bør nå grundig vurdere om ikke både private parter og samfunn er tjent med større åpenhet. Både Norsk Journalistlag og Advokatforeningen har kommet med konstruktive forslag.

Utsettelse er det beste. Uansett er ovennevnte forbedringer nødvendige for at loven skal bli tilstrekkelig oppdatert.

Debatt: «Barnevernets mektigste institusjon, fylkesnemndene, er hermetisk lukket – selv når partene ber om åpenhet. Nå har Stortinget muligheten.»

Les også

  1. Han vil heller bli peppersprayet i øynene enn å teste spytthette én gang til

  2. Maria (16): «Dere må ta den av! Jeg får ikke puste!»

  3. Sju forslag som skal utgjøre en forskjell for barn

  4. Reagerer på at justisministeren kan ha gitt feil informasjon

  5. – Unger i barnevernet er i en særlig sårbar situasjon. De trenger beskyttelse og omsorg

Publisert:
  1. Barnevern
  2. Geir Kjell Andersland
  3. Åpenhet
  4. Stortinget

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere proffsyklist Chris Anker Sørensen døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  2. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig

  3. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  4. – De truet med å sende meg tilbake om jeg ikke var snill

  5. Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over.

  6. Viking-talentene til kvartfinale