Fra Silicon Valley til Stavanger Hill

DEBATT: Verdenssamfunnet står overfor en ny teknologisk revolusjon. Tiden er moden for å løfte blikket opp fra oljebrønnens dyp. Vi trenger en ny, overordnet visjon for regionen og må gripe sjansen før det er for sent.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Oljekrisen bør brukes som drivstoff for innovasjon og nye muligheter, ikke som en feil som skal rettes opp i. Dette krever politisk klokskap og handlekraft. La oss inspireres av Palo Alto! Veien trenger ikke være lang fra Silicon Valley til Stavanger Hill, en visjon som kan samle hele regionen i et stort felles løft for fremtidens arbeidsplasser.

I Silicon Valley er innovatørene og gründerne rockestjernene. Suksesshistoriene er mange, og miljøet har skapt noen av de beste digitale løsningene verden har sett. Mengder av nye arbeidsplasser har blitt skapt. I Stavanger har vi et gryende og entusiastisk innovasjonsmiljø som har spredd seg fra «haugen» på Ullandhaug og utover byen.

Under årets Norway Summit, konferansedelen av Norway Chess, fikk Stavanger besøk av Yuri Milner. Han er en av de største lederne i Silicon Valley, har vært involvert i Facebook, Twitter, WhatsApp, Snapchat, Airbnb og Spotify. Han ble kåret til en av verdens beste ledere av Fortune Magazine i 2017. Milner representerer en utvikling av digitale selskaper som har klart å passere de store, tradisjonelle selskapene i verdi ved å kun selge digitale tjenester.

De Grønne vil at ha mye skarpere fokus på innovasjon og fremtidens arbeidsplasser og mener Stavanger kommune må endre kurs og fokusere helhjertet på mulighetene som ligger i tiden. Oljen har gitt oss mye, og det må vi være takknemlig for, men det er stor sjanse for at oljealderen nå nærmer seg slutten enten vi vil eller ei.

Les også

Innovasjon Norge: - Vi har penger til de gode prosjektene

Hvem skaper jobbene?

Vi vet nå at det er gründerne og entreprenørene som faktisk skaper flesteparten av de nye jobbene. Dette viser nye analyser presentert av BI-professor Torger Reve under Arendalsuka. De nye selskapene står for hele to tredeler av de nye arbeidsplassene. Kun en tredel kommer fra det etablerte næringslivet. Hvor mye lenger har vi de «trygge» arbeidsplassene? Det sikreste vi kan gjøre nå er å sikte oss inn på fremtiden mens vi har sjansen. Vi må tørre å være framsynte og endringsvillige.

Omveltende teknologier

Det å være gründer er så mye mer enn å starte en frisørsalong i kjelleren. Frisøren er viktig, men flest arbeidsplasser skapes i innovasjonsselskapene, gjerne kalt startups og scale-ups (oppstart-selskaper som vokser og inngår strategiske allianser; red.anm.). Det er disse som kan overta etter oljeeventyret sammen med næringer der Norge har naturgitte fortrinn, som fornybar energi og i maritime næringer. Alle store selskaper har en gang startet fra null med en gründerfase. Vi må forstå bedre hvordan innovasjon og næringsutvikling faktisk fungerer i vår stadig mer disruptive verden.

Med disrupsjon menes innovasjon som har evnen til plutselig å fortrenge eller ødelegge gamle løsninger, forretningsmodeller eller måter ting har fungert på. Nettbanken endret måten vi forholdt oss til banken på. Mobiltelefonen gjorde hustelefonen overflødig. Appen «Brødboksen» gjør at vi ikke lenger trenger å gå i butikken for å kjøpe brød. Det finnes mange eksempler på disruptive teknologier og løsninger som allerede er kommet. Problemet – eller muligheten, slik jeg ser det – er at vi nå står overfor en flodbølge av nye løsninger.

Norge kan risikere å bli tatt på sengen uten selv å være deltakende i denne utviklingen og ta posisjoner i markedet. Vi er for opptatt av oljen. Mens vi leter etter ny olje, har resten av verden begynt å kreve sine territorier i den digitale Ville vesten. Der er Norge nokså fraværende.

Helserevolusjon

De fleste tradisjonelle industrier kommer til å bli snudd på hodet innen få år. Allerede er det slik at det største hotellselskapet i verden ikke eier et eneste hotell, og det største taxi-selskapet eier ingen biler. De er digitale tjenester. Vi snakker selvfølgelig om Airbnb og Uber.

Datamaskinen Watson har samlet og behandlet enorme mengder med informasjon for å kunne levere kunstig intelligens til verden. Watson kommer til å ta over for blant andre leger og advokater. Kun spesialister vil det da være rom for. Kan vi «beslutte» at vi ikke vil ha denne utviklingen? Nei. Markedet vil velge de løsningene som er best.

En verdensomspennende datamaskin vil kunne ha tilgjengelig uendelig mye akkumulert kunnskap og nøyaktighet. En lege har ingen sjanse til å oppdatere seg på all ny forskning og kunnskap på samme måte. Og når alt du trenger for å sjekke helsen er en sensor på kroppen og en app, blir livet veldig mye enklere. Tricorder Xprice er en dings som gjør akkurat det. Den måler og skanner rundt 54 ulike biomarkører som kan forutsi og identifisere nesten alle type sykdommer. En fantastisk oppgradering for vår livskvalitet. En gang kommer vi til å se tilbake og lure på hvordan det i det hele tatt gikk an å leve uten å vite hvordan helsen var hver dag.

Les også

Unik helseklokke fra Sandnes får millionergarantier fra EU

Trafikk uten ulykker

Når verden går over til elektriske kjøretøy, får vi støyfrie byer med frisk luft. Deretter kommer de selvkjørende bilene på veiene. I verden dør 1,2 millioner mennesker hvert år i trafikkulykker. Beregninger viser at vi kan gå ned fra én ulykke per 100.000 kilometer til kun én ulykke per 10 millioner kilometer med autonome (selvstyrende) kjøretøy. Ikke bare blir det sikrere på veiene, men det vil være lettere for oss å kalle på en selvkjørende bil i nærheten via en app på mobilen. Bilen vil da hente deg og droppe deg av der du skal for deretter å kjøre på et annet oppdrag. Mens du blir transportert, kan du jobbe eller slappe av. De minste av barna våre vil kanskje aldri trenge å ta kjøre-opplæring og vil heller aldri eie egen bil.

Døende bransjer

I år 1900 ble det tatt et bilde fra 5th Avenue i New York, der gaten er full av trafikk. Av alle kjøretøyene er det kun en bil, resten er hest og kjerre. I 1913 ble et nytt bilde tatt av den samme gaten. Da var situasjonen snudd på hodet med gaten full av biler og kun tre hestekjerrer. På 13 år skjedde dette skiftet. Nå går slike skifter mye fortere. Snart må vi politikere finne ut hva vi skal gjøre med kanskje 90 prosent av parkeringsplasserne i byen og de store veiprosjektene vi trodde vi ville trenge i fremtiden.

Hva vil skje med oljeselskapene når alle har elektriske kjøretøy? Og hva vil skje med bilprodusentene når vi ikke trenger egne biler lenger? Hva med forsikringsselskapene når risikoen for ulykker går så mye ned? Solenergi vokser eksponentielt og vil gi verden rimelig strøm fra en fornybar kilde. Folk begynner å produsere sin egen energi. Hva skjer med energiselskapene da? Det er mange «gamle» bransjer som kan oppleve plutselig kollaps. Når vi trenger nye, sko laster vi snart ned et design og 3D-printer dem selv. Da slipper vi frakt fra andre siden av kloden. Hva skjer med shippingen da? I Kina har de allerede 3D-printet et seksetasjes kontorbygg.

Les også

Robotselskapet vokser i «rekordfart». Nå jakter de 50 nye ansatte

Stavanger i feil retning

Alt dette løfter fram spørsmålet om det virkelig er forsvarlig å styre et samfunn med å si at vi skal satse på olja i 50 år til? Vil ikke det medføre en altfor stor risiko? Er det ikke mer forsvarlig gradvis å forberede seg på nye tider ved å trappe ned og sette kreftene inn på den nye teknologien vi vet vil overta?

Smartby-satsingen har tatt oss et stykke på vei, og vi har fått på plass Nordic Edge, men vi mangler likevel en overordnet retning. Hvor vil vi hen? Vi har ingen politisk visjon som rocker. Bare i beste fall en visjon som hører fortiden til, der det snakkes varmt fra ordføreren om at Stavanger skal leve av olje i minst 50 år til. Og så skal det skapes 10.000 arbeidsplasser, uten at man helt vet hvordan. Usikre og vaklende politiske føringer, uten noe helhetsperspektiv, er det beste vi ser rundt det som kalles det grønne skiftet. Hvordan skal vi klare å mobilisere en ny giv for regionen med disse forutsetningene?

Dette har også ført til at Stavanger kommunes strategi og satsning på nye arbeidsplasser og næringsutvikling bygger på en forestilling om at den store mengden arbeidsplasser skapes i eksisterende bedrifter. Sammenligner vi løftet om å skape 10.000 nye arbeidsplasser med kommunens faktiske satsning, er det vanskelig å se at et resultat kan nåes. Vi har et vekstfond på 40 millioner, en smartby-satsning som kan virke utydelig og innadvendt, og innovative anskaffelser som noe av de viktigste virkemidlene. Her trengs det mye tydeligere grep.

Politisk handlekraft

Silvija Seres, president i Polyteknisk forening, sa i Aftenbladet i helgen. «Vi har aldri før hatt teknologi som vokser på samme måte. Det skaper samfunnsendringer vi ikke klarer å ta inn over oss.» Seres er utålmodig og ser med frustrasjon på norske politikere som skal sette ned utvalg som skal tenke i et par år før noe skjer.

Fremover vil vi trenge smarte og kunnskapsrike hoder, med og uten oljeerfaring, til å utvikle de nye selskapene. Vi må bevege oss fra leting etter olje til å lete etter de smarte ideene. Fra oljesubsidier til innovasjonssubsidier. I De Grønnes program har vi lagt opp til at det opprettes testsentre som kan gi bedrifter, innovasjonsselskaper og forskningsinstitutter støtte til pilottesting i stor skala og støtte til kommersialisering. Vi vil også innføre en ordning med skreddersydde virkemiddelpakker for bedrifter og prosjekter med særlig høy innovasjonsgrad.

Les også

«Innovasjon i offentlig sektor med kjerra foran hesten»

Les også

«Banebrytende innovasjon er mulig i offentlig sektor»

Sammen om Stavanger Hill!

Med Stavanger Hill kan hele regionen samles om å omforme de ressursene som finnes i hodene og hjertene våre til flotte nye suksessbedrifter og arbeidsplasser for fremtiden. På nasjonalt nivå kan det samme gjøres under visjonen Norway Rocks. Vi har alt som trengs for å få det til. Vår samlede kunnskap og kompetanse er den klart største delen av vår nasjonalformue.

Til hele vårt felles samfunnsapparat, politikere, banker, investorer, Universitetet, skoler, NAV, gründermiljøene, Innovasjon Norge, nabokommuner, oljearbeidere som ønsker å hoppe av eller som allerede er ledige, og alle som kjenner en pasjon: Bli med på et massivt løft for å skape Stavanger Hill! Dette kan vi klare. La oss sammen ta regionen til den neste store æra!