Nok et nytt lys på slaget i Hafrsfjord

KRONIKK: Når forskning på slaget i Hafrsfjord skjer alle andre steder enn på UiS og ved byens museer, viser det en institusjonell handlingslammelse.

En av Erik Werenskiolds tegninger av slaget i Hafrsfjord.

Debattinnlegg

  • Endre Elvestad
    Endre Elvestad
    Marinarkeolog
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Vi har sett med stor glede på Stavanger Aftenblads oppslag om slaget i Hafrsfjord i sommer. At så lite har skjedd, stemmer ikke helt, men det er delvis vår feil. Vi har ikke formidlet det, men vi er nærmere en forståelse av slagets betydning – hva som skjedde før, under og etterpå.

Strategisk plassering

Mye tyder på at slagstedet var kjent før slaget stod der. Hafrsfjords landskap ligner det vi finner rundt de norrøne koloniene rundt Irskesjøen. «Longphorts» var havner der vikingene samlet seg i kolonier som var lette å forsvare – havner ved trange fjordåpninger og med et stort bakland langs en strategisk kystlinje.

I siste halvdel av 800-tallet var det en stor kamp om de norrøne koloniene på de britiske øyene. De ga inntekter – slaver, sverd, sølv og smykker som ble høyt verdsatt blant aristokrater i Norge og i Danmark. Den enkleste seilingsleden fra Danmark til Irskesjøen var langs sørlandskysten, fra Vestfold til Rogaland. Derfra rett vest i havet til Orknøyene eller Skottland. Langs leden fra Danmark forbi Norge var det havner og landkjenninger, før to døgns seilas over Nordsjøen dersom været var bra.

Den søndre leia var verre. Få torde seile rundt Skagen og følge kysten langs Nederland inn i Den engelske kanal. Her var det få havner, lavt land uten landkjenninger, flytende sandbanker og voldsomme tidevannsstrømmer i kanalen. Ruta fra Danmark kan virke kortere gjennom kanalen enn langs sørlandskysten til Hafrsfjord og Orknøyene, men dette stemmer ikke. Distansen fra Aalborg til Dublin, som begge var viktige steder for vikingene, er kortere langs norskekysten enn gjennom Den engelske kanalen. Dette må ha vært viktig for Harald Hårfagre, som ser ut til å ha okkupert kyststrekningen mellom Rogaland og Vestfold etter slaget.

Hafrsfjord var et grenseområde.

Om, ikke i

Vi sier slaget i Hafrsfjord, men burde heller sagt slaget om Hafrsfjord. Det var her det vestnorske kongedømmet til Harald Hårfagre møtte motstandere fra Agder, Telemark og Vestfold, som antagelig var under den danske kongemaktens innflytelse.

Hafrsfjord var et grenseområde. Fra Hafrsfjord gikk ledene nordover, vestover og østover. Kunne Harald Hårfagre kontrollere dette området, ville han ekskludere danekongene fra den tryggeste leia til vikingkoloniene rundt Irskesjøen, og dermed kanalisere rikdommene fra koloniene inn til sitt nye kongedømme. Han ville også kontrollere varestrømmen vestover, som jern fra Setesdal, pelsverk fra Dovre eller selolje fra Troms.

Er det viktigere med jubileum enn med kunnskap?

Handlingslammelse

At skolebarn i Sørfylket må reise til Avaldsnes for å oppleve denne delen av forhistorien, er ikke så underlig. Vi har vært med i prosjekter på Avaldsnes og i Stavanger. På Avaldsnes var det en kreativ blanding av fagfolk, politikere og folk flest som ikke nødvendigvis ville sette Avaldsnes på kartet, men som ville finne ut av Avaldsnes’ hemmeligheter og formidle dem. Det var et kollektivt spleiselag som ble drevet fram av en genuin entusiasme og trang etter å få vite mer om stedet.

Når vi leser i Aftenbladet at politikere helst vil vente med å finne ut av byens eller kaupangens alder til etter feiringen av byjubileet i 2025, virker dette snodig. Er det viktigere med jubileum enn med kunnskap?

Det er mulig at det er slike holdninger som gjør at turister må se tre sverd i fjell og spørre i kiosken om hva som skjedde i året 872. Når forskning på slaget i Hafrsfjord skjer alle andre steder enn på UiS og ved byens museer, viser det en institusjonell handlingslammelse.

Det viktigste er likevel å formidle vår fortid, uavhengig av hvor salgbar den er, uavhengig av besøkstall eller kortvarige anløp av cruise-skip.

Grunnforskning

Slaget om Hafrsfjord er godt kjent, men lite utforsket, med noen få hederlige unntak. For å finne ut mer trengs det grunnforskning. Dette er en type forskning som ikke alltid gir umiddelbare resultater, og resultatene kan bli noe annet enn de som forventes. Vår erfaring fra Avaldsnes er at grunnforskningen, spleiselaget og entusiasmen ga resultater nokså raskt, og at resultatene ble mer spennende enn det vi hadde forventet.

Slik NIKUs undersøkelser i Stavanger ble. Kaupangen er eldre enn fra 1125. Den har ikke opphav i grunnleggelsen av bispedømmet, men i et vikingtidssamfunn som tenkte strategisk mot riksdannelse.

Det viktigste er likevel å formidle vår fortid, uavhengig av hvor salgbar den er, uavhengig av besøkstall eller kortvarige anløp av cruise-skip. Vi har en historie utforske. Vi har en historie å formidle. Vi spør som skalden i «Håvamål»: Vet dere nok, eller hva?

  • Marinarkeolog Endre Elvestad har tidligere arbeidet ved Stavanger maritime museum (tidl. Stavanger Sjøfartsmuseum).

Les også

  1. – Kommunen må innstille forberedelsen av byjubileet

  2. Leder: «Løft fram historien om slaget om Hafrsfjord»

Publisert:
  1. Hafrsfjord
  2. Harald Hårfagre
  3. Historie

Mest lest akkurat nå

  1. Tømmingen av tankbilen har startet - E39 fortsatt stengt

  2. 20 grader i dag, uvær til natten

  3. Først da turisttrafikken omtrent var borte, fikk Sandnes svar om Preikestol-skilting

  4. Ferde vil øke bom­takstene på Nord-Jæren

  5. Marianne (57) ble drept på jobb for Nav: «De etterlatte kjenner på dyp sorg, fortvilelse og sinne»

  6. Lokalt lag storspilte - klar for kvartfinale