Ulven er her!

Etter en del falske alarmer, er det alvor: Ulven er her. De siste kvartalstallene fra norske avishus ser ut som Excel-versjonen av de bibelske klagesangene. Ve over oss!

Publisert: Publisert:

Schibsted aviser spcf0e9e.jpg

Denne artikkelen er over fem år gammel

Hver tredje stilling i Drammens Tidende er i fare. Hver fjerde i Fredriksstad Blad, som onsdag ble kåret til "Årets avis i Norge". Dagbladet skal kutte 50 årsverk av de få som er igjen. 700 må gå fra Amedias 57 bedrifter, det hjelper lite at LO er en av de største eierne. Fædrelandsvennen går for tiden med underskudd, Bergens Tidende vipper rundt nullpunktet. VG har mistet 16 prosent i opplag sammenliknet med første kvartal i fjor, hver sjette aviskjøper er blitt borte, på ett år. Det ble så stille i annonseavdelingene etter jul. I de store Schibstedavisene falt annonseinntektene med 20 prosent. Desken leter ikke lenger etter kortere ord. Krise er kort nok.

Kulturminister Thorhild Widvey tar ingen overraskende grep for å holde ulven fra mediehusenes dører. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Joda, vi har saktens klaget før. Redaksjonene gjennomlevde kutt og nedskjæringer også i fjor, og i forfjor. Google og Facebook har kapret annonsekroner i mange år, internett er ikke nytt. Vi har sett snurten av ulven flere ganger, men nå er den her. "Dette er den alvorligste krise norske medier har vært i noen gang", sa Norsk journalistlags leder, Thomas Spence, til Kampanje for en måned siden. Han er ikke en mann av de store ord, beskrivelsen er nøktern. I denne situasjonen gikk kulturminister Thorhild Widvey onsdag kveld på talerstolen under Mediedagene i Bergen. Hun var invitert for å fortelle den største samling av pressefolk som finnes her i landet, hva regjeringen vil gjøre for å redde journalistikken. Hennes budskap var at regjeringen vil legge alt i Markedets usynlige hånd. Vi skal fortsatt ha en «vital» mediesektor her i landet. Pressen skal utgjøre et "mangfold", og den skal preges av "kvalitet". Denne trefoldige lykke skal regjeringen sikre ved å holde seg lengst mulig unna. Løsningen er nemlig "økt konkurranse og tro på markedet".

Alle tilber ikke like entusiastisk ved markedets alter. Ikke engang de som kjenner det, og vet noe om hvordan det publisistiske og det kommersielle samvirker. William Nygaard har ledet et stort forlagshus. Han kjenner godt stiene mellom børsen og katedralen. Til Klassekampen sier han at det er "avgjørende at politikerne tar innover seg den alvorlige situasjonen mediene er i." Medielederne gjør det, de forsøker desperat å bygge den nye, digitale, virksomheten mens den gamle, analoge, forvitrer. De er tvunget til å investere og kutte samtidig. De ansatte skjønner det, protestropene er spinkle. Men politikerne skjønner det ikke.

Kulturministeren hadde ingen overraskelser med seg til Bergen. Hun vil oppheve loven om eierskap i mediene og flytte reguleringen av hvem som kan eie den fjerde statsmakt fra Medietilsynet til Konkurransetilsynet. Begge tilsynene kan ta beslutningen med stor ro, lysten til å kjøpe aviser er for tiden ikke påtrengende noen steder. I tillegg skal det innføres såkalt plattformuavhengig lavmoms, som betyr at det blir mindre avgift på de minste inntektene, de digitale, og en helt ny beskatning av de store inntektene, de som ennå kommer fra papiravisene.

Når alt er ille, gjør regjeringen det verre.

William Nygaard sier at "den varslede kulturpolitikken har et kontrært innhold i forhold til hva vi faktisk trenger". Hvis regjeringen gjennomfører den varslete politikken, vil effekten etter hans mening bli at de negative prosessene forsterkes. Når alt er ille, gjør regjeringen det verre.

Lederne i norske avishus tror selv at inntektene fra de digitale virksomhetene, fra nettutgaven, e-avisen og de mobile tjenestene, vil utgjøre 10 prosent av omsetningen i år. Redusert moms fra 25 til åtte prosent av en så liten andel betyr ikke så mye på kort sikt – og i øyeblikket er den korte sikten viktig om en skal unngå totalt havari. Men økningen fra null til åtte prosent for de resterende ni tideler av inntektene er nok til å holde direktørene søvnløse. Tanken om en felles sats er utmerket, åtte prosent er bare for mye. En offensiv kulturpolitiker ville tenkt at det frie ord fortsatt skal være skattefritt, uansett hvordan det publiseres. Den felles, lave satsen bør være null.

I stedet for å rote seg inn i diskusjoner om aviser med opplag mellom 4000 og 6000 bør får statsstøtte, burde politikerne bekymre seg dypt og inderlig over at den journalistiske overvåkning av lokalsamfunnet forvitrer, over at utenriksjournalistikken skrumper mens verden halter videre mot klimakrise og en ny global maktfordeling der Kina dag for dag oppdager hvor lettskremte vestlige politikere er, over at det knapt finnes kulturredaksjoner igjen i avisene, og over at stadig mer av den journalistiske produksjonen utføres av mennesker som ikke beveger seg utenfor mediehusenes vegger. Vi kan ikke leve av å klippe hverandre, påstår økonomene. Men det er akkurat dette altfor mange journalister forsøker, fordi de ikke har ressurser til annet.

Vi trenger ikke små stortingsmeldinger om hvor mye lavere støtte Vårt Land og Klassekampen skal få, eller hvor mye mindre NRK skal få lov til å gjøre. Skriv heller en stor melding om hvordan staten kan støtte markedets hånd akkurat så mye at den utfører gagns gjerning. Skriv om hvordan vi kan innrette skattesystemet slik at det belønner de som ansetter flere journalister, skriv om ordninger som er tunge nok til påvirke den innovasjonen som ministeren etterlyser. Skriv om hvor livsviktig det er for vårt 200 år gamle demokrati at vi har journalister som kan dekke innbyggernes liv der det leves, som kan forstå utviklingen i Ukraina og trenge gjennom propagandaens tåkebanker, som er lure nok til å finne veien utenom First House og Geelmuyden Kiese og som er nær nok til å oppdage at en sosialklient blir torturert av andre sosialklienter uten at systemet som skulle beskytte ham, griper inn.

Dét er en mediepolitikk. Det vi fikk sist onsdag er tomtønnerammel.

Følg på Twitter.com/svelle

Fem siste Fripenn-kommentarer fra Omdal:

Publisert: