Google ser deg

Drøset: Som regel stemmer kartet med terrenget. Noen ganger litt for godt.

Publisert: Publisert:

H9


Det var morgen. Eldstebarnet var midt i forklaringen om bruk av Google-kart i skolen. Hun fulgte halvveis med over matpakkeproduksjonen. Så stanset hun. Hadde akkurat sønnen påstått at han hadde sett far i underbuksa på Google streetview?

- Seriøst. Det er noen i oppkjørselen vår på Google. Noen i onniken.

- Nei. Nå tuller du?

Barnet sto på sitt. Hun måtte frem med mobilen for å sjekke. På kartet var oppkjørselen tom. Barnet sukket, litt som man gjør til halvgamlinger:

- Du må zoome lenger ut. Gå litt opp i gata. Sånn.

Og der var huset. Avbildet av den automatiske kamerabilen til et av verdens største dataselskap. Hekken var bustete halvklippet, og bilen i oppkjørselen ble byttet ut for ett år siden. Men der. Midt i singelen sto det noen. Det var ikke far i huset. Og ingen i onnik, mer en shorts.

Hadde Google avbildet en tyv? Hun tok bilde av skjermen og zoomet seg inn. Så lo hun. Det viste seg å være bestevennen fra Bergen. Spinnløye.

Av alle dager i året og alle øyeblikk å ta bilde på? Hun delte bildet på vennens Facebook-profil med en munter kommentar. Minutter seinere kom et betuttet svar fra vennens venn - som aldri hadde vært husgjest. «Men det er jo min bil!? Sorry, den parkeringen var visst ikke helt etter boka.».

Det var tilfeldighetenes spill som ble dokumentert. Men hun måtte tilstå at hun sjekket Google for å se neste gang de hadde planlagt fotografering i nabolaget.

Slik at hekken i det minste var klippet til neste gang. Og nabolaget garantert onnik-fritt.

Les også

Lekeplassen, Actually

Les også

Morgenblues

Les også

Krise, smise

Publisert: