Alder og kjønn, ennå mye ugjort

Tora Aasland FF.JPG
  • Tora Aasland
    Tidligere statsråd og fylkesmann
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

JEG TELLES NÅ MED i to grupper i samfunnet som kan risikere forskjellsbehandling. Det gjelder kjønn og alder. Sammen med mange har jeg i mange tiår deltatt i kamp og arbeid for å bygge opp et solid lov— og regelverk for en best mulig likestilling mellom mann og kvinne. GRUNNLOVEN AV 1814 var bygget på ideologien om frihet og likhet. Vi fikk folkestyre, men til å begynne med gjaldt friheten og likheten bare menn. Det gikk hundre år før også kvinnene fikk stemmerett i 1913. Med likestillingslov og diverse bestemmelser om kvinners naturlige rett til å delta i samfunns- og arbeidsliv, til å innta lederposisjoner og til å være frie og like, har vi kommet langt i løpet av de hundre år som har gått siden det. Dette er styrket gjennom utviklingen av velferdsstaten, samfunnets ansvar for barn, unge og eldre, og gjennom menns rettigheter til å ta medansvar for sine barn.

Det er et åpenlyst behov i dagens samfunn for bedre lovfesting for å unngå forskjellsbehandling på grunn av alder.

Det er fare for at yngre generasjoner tar disse seirene som en selvfølge. Holdningsundersøkelser kan tyde på det. Derfor er det av avgjørende betydning at både kvinners og menns holdninger til kjønnslikestilling forankres og videreutvikles. Det kan ennå være behov for positiv forskjellsbehandling (som for eksempel når det gjelder kvinnelige medlemmer i ASA-styrene) for å unngå stagnasjon eller tilbakefall. Kvinnebevegelsens gamle oppskrift om bevisstgjøring og organisering forteller oss at både kunnskapsformidling og fellesskap er viktig.

MENS VERNET mot kjønnsdiskriminering er godt forankret, er vernet mot aldersdiskriminering begrenset til en bestemmelse i arbeidsmiljøloven. Prisverdig nok har regjeringen i sitt ellers omstridte forslag til endringer i nettopp denne loven foreslått å realitetsorientere dette ved å heve aldersgrensen som nå er 70 år. Realitetsorienteringen består i at man har tatt inn over seg at befolkningen blir eldre og sprekere. Det er et åpenlyst behov i dagens samfunn for bedre lovfesting for å unngå forskjellsbehandling på grunn av alder.

Forskjellsbehandling kan ramme mange grupper, som etniske grupper, nasjonaliteter, religiøse samfunn, seksuell legning eller politisk tilhørighet. Store Norske Leksikon stadfester at det i Norge etter, initiativ fra FN, er vedtatt straffebestemmelser rettet mot rasediskriminering og diskriminering på grunn av seksuell legning.

Vi kan være stolt av at det i år i forbindelse med grunnlovsreformen ble tatt inn et nytt avsnitt nummer to i Grunnlovens paragraf 98: «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»

ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSER om forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, religion, livssyn, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming og alder er viktige utgangspunkt for lovarbeidet videre. Det forhindrer likevel ikke en viss nyansering i arbeidet med andre lover som skal styrke diskrimineringsvernet.

Kjønnslikestillingen fortjener en styrking, ikke en usynliggjøring!

Men: Det er grunn til å rette en advarende pekefinger til dem som behandler det såkalte Graver-utvalgets forslag om en felles lov for alt diskrimineringsvern. Som representant for «alder», vil jeg hilse velkommen en inkludering av alder i en eventuell ny lov. Men som representant for kvinnene vil jeg se på det som et dramatisk stort nederlag for likestillingssaken dersom man ofrer likestillingsloven for at alle grupper som kan være utsatt for forskjellsbehandling, skal rommes i en og samme lov.

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE er så mye mer enn vern mot urimelig forskjellsbehandling. Det er ikke uten grunn av kjønnslikestilling er tatt inn i kommuneloven, som utgangspunkt at begge kjønn skal være representert i styrer og råd. Det er ikke uten grunn at flere politiske partier stiller opp sine lister med annenhver kvinne og mann. Det er ikke uten grunn at vi fikk en forbilledlig bestemmelse i lov om ASA-styrer som skal sikre kvinnerepresentasjon. Det er ikke uten grunn at vi trenger kvinnene der hvor makt utøves.

JEG ER MEDLEM av Statens seniorråd. Vi arbeider hardt for å få et bedre vern mot aldersdiskriminering, også utenfor arbeidslivet. Gjerne i en lov som rommer flere grupper. Det kan gjøres samtidig som vi beholder likestillingsloven. Kjønnslikestillingen fortjener en styrking, ikke en usynliggjøring!

Les også:

Les også

  1. Trivsel i første klasse

  2. Få deg noko på hjarta!

  3. Leken om ballen

  4. Ny hjerneforskning viktig for barnehagene

  5. Slurvestaten

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Helseministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munnbindpåbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etterfølgelse

  2. Det går ikkje så bra med Knut (42) på Mallorca

  3. 8 myter om koronavaksinen

  4. Disse korona­reglene gjelder nå

  5. SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen

  6. 41 smittet på bedehus-basar