Nå trenger vi bananene

Hva skjer med den offentlige meningsutvekslingen når sosiale medier erstatter aviser og lineær-tv?

Oppfordring fra halloween: Ikke bare omgås folk som ligner på deg selv. Algoritmene i sosiale medier får deg til å tro at du mener det samme som hele verden.

  • Elin Stueland
    Elin Stueland
    Digitalredaktør
Publisert: Publisert:

Direkte klokka 18.00: Ødelegger Facebook og Twitter demokratiet, eller er sosiale medier redningen?

Det pågår en konflikt i Nagorno-Karabakh. Første gang det var urolig i dette området i Aserbajdsjan, i 1988, så hørte du kanskje om det på Dagsrevyen. Leste om det via abonnementet ditt på Aftenbladet. Hørte det på radioen. Men i 2020 ser du sannsynligvis ikke på Dagsrevyen. På 80-tallet benket halvparten av voksne nordmenn seg foran NRK sin sending hver kveld. I fjor var det 12 prosent som så Dagsrevyen i et av formatene de nå finnes i. Det gjør noe med hvilken offentlighet vi forholder oss til i fellesskap. Nagorno-Karabakh klarer ikke klatre seg inn i de popularitetsdopede algoritmene på Instagram, Facebook og Snapchat.

Hvor er vi på vei?

La meg fortelle deg litt om hvorfor vi trenger bananer i 2020. Spol tilbake til halloween, der vi gutteforeldre stort sett omgås vampyrer og skjelett. Jeg har imidlertid en sønn i hus som insisterer på å kle seg ut som banan. Han forklarer selv at han vil være morsom når alle andre er skumle, og åtteåringen er nå halloween-banan på fjerde året.

Vi kan speile ham i våre digitale liv. Når alle vi møter mener det samme, da er det nyttig at noen tør å være den som kommer med annen input, som utfordrer det etablerte og som kan gi diskusjonen en ny retning. Redaktørstyrte medier som Aftenbladet må bruke posisjonen sin til å presentere relevante nyheter som er viktige for offentligheten i en mediestrøm full av søte kattunger, opererte rumper og sponsede lysestaker. Og det er håp. De fleste norske aviser opplever en voksende abonnementsmasse, og nesten to millioner nordmenn er innom VG hver dag. Dette er fellesskap bestående av ulike meninger og bakgrunner.

Fragmentert offentlighet

Jürgen Habermas sin studie om offentlighet fra 60-tallet hyllet rasjonaliteten i den diskusjonen som foregår i offentligheten, der vi lytter til hverandre og er villige til å gi opp våre opprinnelige synspunkt om vi møter overbevisende argumenter. Men hva skjer da hvis vi ikke møter de stemmene som kan argumentere mot det som oppfattes som konsensus?

Vi har nå et fragmentert nyhetsbilde der hver enkelt mediekonsument blir eksponert for de delene i nyhetsbildet som er tilpasset sin personlige profil og brukervaner. Forenklet: unge jenter diskuterer på TikTok, gutter diskuterer på Fortnite, voksne damer på Instagram, studentene diskuterer på YouTube og voksne menn i lukkede grupper på Facebook. Hvor er den felles offentlige diskusjonen da? Hvem utfordrer de andre når referanserammene er ganske identiske? Hvem tør å være bananen?

Vi blir i denne del-offentligheten ikke eksponert for den samme virkeligheten. I et godt fungerende demokrati bør vi være enige om sannheten for å løse problemene vi har sammen. Hvis jeg befinner meg i ei gruppe på Facebook der alle er enige, der vi har felles fiender og et ensrettet syn på verden; hva skjer da hvis jeg beveger meg utenfor min medievirkelighet og skal diskutere? Jeg vil sannsynligvis ikke begripe hvordan motparten kan mene det de gjør. Hvorfor skjønner ikke vi nordmenn noe av at halvparten av amerikanerne mener at Donald Trump er et godt presidentemne? En del av årsaken er at vi ikke blir eksponert for innholdet fra Trumps heiagjeng, fordi våre algoritmer ikke matcher det. Forsker Tellef S. Raabe ved Cambridge University bekrefter i sin medieforskning at “den oppstykkede samfunnsdebatten skaper gode vekstvilkår for polarisering”.

Det er ikke enkelt å se hvilken offentlighet og meningsutveksling man ikke blir eksponert for, og i sosiale medier kan du risikere å bli kastet ut eller blokkert om du argumenterer mot. Vi trenger en raus debatt der vi tar høyde for gode argument fra andre. En måte er å sørge for å inkludere nye stemmer i debatten, noe Aftenbladet jobber aktivt med.

Facebook sin forretningsidé er ikke å utfordre deg, men å gi deg mer av det du ønsker deg. Den offentligheten vi trenger, er den som finner løsninger på tvers av ulikhetene

Du får bare mer av det du har

Facebook er bygget på en overvåkings-kapitalisme der informasjonen om oss brukere er selve kjernen i produktet. Det at vi klikker på anbefalt innhold, deler saker, ser på bilder, har faste tidspunkt vi scroller - alt dette danner grunnlaget for hva vi videre blir eksponert for. Denne dataen gjør at aktørene kan selge nøyaktige målgrupper og bruksmønstre til annonsørene. Og vi brukere; vi blir dratt lengre og lengre ned i det kaninhullet der det bare finnes ting som vi liker. Vi godtar den virkeligheten som møter oss. Det betyr også at propaganda aldri har hatt bedre kår enn akkurat nå. Facebook sin forretningsidé er ikke å utfordre deg, men å gi deg mer av det du ønsker deg. Den offentligheten vi trenger, er den som finner løsninger på tvers av ulikhetene. Da trenger vi en uavhengig part, vi trenger redaktørstyrte medier.

Hvis vi skal hente frem pessimisten i oss, så kan vi si at vi er midt i et globalt angrep på demokratiet. Grupperingene i sosiale medier destabiliserer Habermas’ offentlige samfunnsdebatt. Dersom alle skal ha rett på egne fakta, så blir det heller ikke noe behov for dialog og kompromiss. Samtidig er det vanskelig for hver enkelt av oss å se at dette skjer.

Derfor: vær en banan. Vær den som utfordrer det etablerte i din digitale krets.

Sølvberget og Aftenbladet arrangerer debatt onsdag klokka 18.00: Ødelegger Facebook og Twitter demokratiet? Debatten kan ses på Aftenbladet.no - og ja - på Facebook.

Folkemøte på nett: Ødelegger Facebook og Twitter demokratiet?

Les også

  1. Reaksjonene i sosiale medier viser at vi må omstille demokratiet om vi vil beholde det

  2. Rapport fra skyttergravene

Publisert:
  1. Instagram
  2. Tiktok
  3. Facebook
  4. Sosiale medier

Mest lest akkurat nå

  1. Mann fastlåst i håndjern måtte få hjelp

  2. – Å kunne trekke seg tilbake setter vi begge pris på

  3. 10 nye smittetilfeller på Nord-Jæren, ett i Gjesdal

  4. Hylles som helter etter Eriksens kollaps

  5. Han har toppet hitlister i hele verden, men i Stavanger vil han alltid være sønnen til Bente og Oli

  6. I en alder av 19 og 17 år har de vært på alle de 44 hyttene til Stavanger turist­forening