Prioriter Tou Scene før Kuppelhallen

Ikke før er Konserthuset åpnet før Kuppehallen like ovenfor skal rehabiliteres for store beløp. Disse pengene trengs bedre andre steder.

Denne artikkelen er over ti år gammel

I HELGEN VAR JEG på en fantastisk konsert med Oslo-filharmonikerne i det nye, flotte konserthuset vårt. Dagen etter var jeg i den intime Maskinhallen på Tou Scene og hørte det unge bandet OSK, og også Sondre Lerche. "Her vil jeg alltid komme tilbake!" ropte Lerche begeistret. Og ute i Ølhallene kunne vi fortsatt glede oss over Nuart-arbeidene fra den internasjonale festivalen tidligere i høst. Den blå promenaden er i ferd med å få sine kompletterende, kulturelle "ytterpunkt", som sammen med andre kulturinstitusjoner skal danne det nye, kulturelle Stavanger .Tou-entusiaster innen bildende kunst, scene og moderne musikk har ventet lenge. Men når Konserthuset omsider sto ferdig, skulle Tou få sin velfortjente topp-prioritet. Det var politikernes klare budskap!

MEN SÅ DUKKER ALTSÅ "gamle, gode" Kuppelhallen opp med topp-prioritet på budsjettet for 2013. Det trengs 23 mill. kr til rehabilitering, nå! Til taktekking og nye stoler. Og ytterligere 22 millioner de neste par årene, av totalt anslått behov på 130 millioner.

Men kan noen huske at de satt så dårlig i setene i Kuppelhallen inntil 16. september i år, at de ikke vil gå dit igjen før setene er skiftet ut? Dryppet det fra taket? Satt noen og frøs? De som vanker på Tou har også lenge ønsket en rehabilitering. Er standard, bygnings— og komfortbehov så uendelig forskjellige på promenadens ytterpunkter?

I EN TILSTANDSRAPPORT for "gamle" Tou heter det at det trengs bygningsmessige strakstiltak for å stanse ytterligere forfall, og en omfattende rehabilitering – både utvendig og innvendig. Takene er elendig isolert og ikke i nærheten av dagens krav. Støpejernsvinduene har enkeltglass med betydelig varmetap. Det er behov for omfattende reparasjoner av innvendig puss på teglveggene, samt innvendig maling og støvbinding.

Les også

SV: – Gi Kuppelhallen til Rogaland Teater

I store deler av anlegget er sanitæranleggene i dårlig forfatning, med behov for renovering av ledningsnett for vann og avløp, sanitærutstyr, varmtvannsberedning etc. Det trengs jordfeilautomater på alle sikringer, og skjøteledninger på kryss og tvers bør erstattes med nye stikkontakter og nye kurser. Tou klarer seg fortsatt fint med klappstoler i plast, så den kostnaden kan spares..Med unntak av fasade rundt hovedinngang, er det ikke foretatt oppussinger av noe slag på over 40 år, og bygningene sto ubrukt og til nedfalls i 20 år. Fasader trenger oppussing, rustne stålbjelker over vinduer må skiftes, malingsflass må fjernes, sprekker og puss i murverket må repareres. Bygningene har sprekker i fasade, lekkasje i vegger og er lite representative overfor brukere og publikum, og i forhold til utviklingen i nabolaget. Heis og tilpasning for rullestolbrukere må utbedres.

TROSS DE BYGNINGSMESSIGE FORHOLDENE og de kontinuerlige utfordringer knyttet til infrastruktur har publikums— og besøkstallene økt betraktelig de siste årene. I 2011 besøkte 568.000 publikummere mer enn 270 ulike arrangement ved Tou Scene.

Les også

Kuppelhallen får tett tak og nye stolar

I løpet av de siste to–tre årene har Tou Scene styrket sin økonomi, og går nå årlig i pluss. Økonomien er i hovedsak basert på billettsalg, salg av drikke i forbindelse med kulturelle arrangement, på inntekter fra alternative aktiviteter (herunder julebord, konfirmasjon, bryllup etc.), samt på ulik offentlig støtte. Årsomsetningen for Tou Scene er på ca. 9 mill. kr, hvor inntektsfordelingen er 15 prosent knyttet til kulturelle arrangement, 50 prosent på annen kommersiell virksomhet og 35 prosent i offentlig støtte. 50 prosent av totalinntektene brukes til konkret program— og kunstnerisk virksomhet. Stavanger kommune og regionens befolkning får altså et omfattende kulturtilbud for kommunens relativt beskjedne driftstilskudd på ca. 2 mill. kr.

For å løse de løpende eiendoms- og bygningsmessige utfordringene, har administrasjonen i altfor stor grad måttet bruke tid og krefter på bygningstekniske utfordringer og på å overkomme en lite tilfredsstillende infrastruktur. En bedring her vil øke innsatsen rundt utviklingen av det kulturelle tilbudet og bedre forholdne for brukere og publikum, og dermed også øke bruken og publikumstilstrømningen ytterligere.

HAR KUPPELHALLEN AKTIVITETER som kan forsvare den foreslåtte pengebruken nå? Er det overhodet ønskelig å prøve å fylle også Kuppelhallen nå når Konserthuset skal bygge seg opp?

På et åpent møte i Bjergsted om "Hva nå?" etter ferdigstillingen av Konserthuset utfordret jeg konserthuset til ikke å "trekke stigen opp etter seg"; ikke bli seg selv nok. Det er et helhetlig og sammensatt kulturtilbud vi nå må utvikle for byen og regionen. Da må vi alle se viktigheten ikke bare av egen virksomhet, men også utvikling av en balansert helhet.

JEG UTFORDRER derfor konserthusstyret og direktøren konkret: Kan rehabilitering av Kuppelhallen utsettes et år eller to, slik at rehabilitering av Tou kan iverksettes i 2013?

Med et slikt signal vil politikerne kunne "lytte til sin indre kulturpolitiker" og vedta en rehabilitering på etablerte Tou. Og med et beløp på 20 millioner vil svært mye kunne bli gjort – sammen med at byggingen av atelierhuset starter. Ville ikke det være ganske bra for byen og regionen?