I Russland finnes ingen sannhet

Det er helt i orden at journalister lyver i tv-ruten – om det er i statens interesse. Det mener mer enn halvdelen av russerne, ifølge en undersøkelse som det russiske meningsmålingsinstituttet FOM gjorde i fjor.

Publisert: Publisert:

När Vladimir Putin kom till makten uppstod en ny, tyst överenskommelse: «Ni får det ständigt bättre – om ni håller truten.» Det enda alternativet till Putins nya stabilitet är kaos och förfall, förkunnade de statliga medierna. Foto: AP/Scanpix

  • Kalle Kniivilä
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Kalle Kniivilä.

NÅR MAN SNAKKER med vanlige russere, fnyser mange foraktelig når begreper som demokrati, ytringsfrihet eller sannhet nevnes. Demokrati står for 1990-tallets kaos, uorden og forfall. Ytringsfrihet er overvurdert, og noen sannhet eksisterer overhodet ikke. I alle fall finnes ikke sannheten i de fiendtlige og løgnaktige vestlige massemediene som gjør alt for å svartmale og skitne til Russland. Da er det bedre å se på russisk stats-tv, som lyver i den russiske statens interesse.Dette er et slags kynisk postmodernisme, som i sin ekstreme form leder til konklusjonen at kunnskap i seg selv er en sosial konstruksjon – noen objektiv sannhet finnes ikke, alle påstander er likeverdige beretninger. I bunn og grunn finnes derfor ingen forskjell mellom fakta og meninger, virker den russiske propagandaen å hevde. Og forbløffende mange russere er enige.

HVORDAN KUNNE DET BLI SLIK? Hva hendte med drømmen om sannhet, rettferdighet, demokrati og økonomisk framgang truet da samfunnet begynte å slå sprekker på 1980-tallet?

Sannheten hadde blitt en sosial konstruksjon som vokste ut av pistolmunningen.

Den sovjetiske samfunnskontrakten mot slutten av Bresjnev-tiden ble ofte beskrevet slik: «Dere later som om dere betaler oss, vi later som om vi arbeider.» Ingen tok lenger de kommunistiske slagordene på alvor. Alle visste at samfunnet var bygd på en stor løgn som det ikke kunne stilles spørsmål ved. Sannheten fantes et sted, men den var farlig og forbudt.

Kontrakten om den felles løgnen falt sammen med sovjetimperiet, og under Jeltsins kaotiske tid ved makten var det ingen slike overenskomster. Den som hadde mest penger og det kraftigste våpenet, hadde alltid rett. Sannheten hadde blitt en sosial konstruksjon som vokste ut av pistolmunningen.

DA VLADIMIR PUTIN KOM TIL MAKTEN, oppsto en ny, taus overenskomst: «Dere får det stadig bedre – om dere holder kjeft.» Det eneste alternativet til Putins nye stabilitet er kaos og forfall, forkynte de statlige mediene.

Denne nye sannheten ble utfordret av de omfattende protestene vinteren og våren 2011–2012 . En stor del av den velstående middelklassen i Moskva ville ikke lenger holde kjeft. De ville ikke bare ha sydenferier, de ville også ha en fungerende stat med ordentlige valg.

Mennene i umerkede, grønne uniformer var «lokale selvforsvarsstyrker», forklarte han med et lite smil.

Omtrent da begynte sannhetens endelige nedtelling i Russland. Den statlige propagandaen ble alt mer fantasifull. Opposisjonen ble beskrevet som kjettere, ateister og satanister som danset etter den fiendtlige Vestens pipe på det hellige Russlands altertrapp.

ET PAR ÅR SENERE, etter februarrevolusjonen i Kiev i 2014, var sannheten helt avskaffet. I Ukraina pågår en vestlig aggresjon mot Russland, forkynte den statlige propagandaen. Under den russiske invasjonen på Krim benektet Vladimir Putin overfor den samlede pressen all kunnskap om russiske troppers nærvær på Krim. Mennene i umerkede, grønne uniformer var «lokale selvforsvarsstyrker», forklarte han med et lite smil.

Noen måneder senere berettet han stolt at visst var det russiske tropper som hadde sørget for at Krim ble gjenforent med moderlandet. Det var jo Ukraina som annekterte Krim i 1954, het det plutselig i propagandaen. Alt er like sant eller usant, avhengig av hva som passer for anledningen.

FØR ÅRSDAGEN FOR ANNEKTERINGEN av Krim, i mars 2015, viste den russiske, statlige tv-kanalen Rossija 1 langfilmen «Krim – veien til fosterlandet». Filmen består, foruten intervjuer med Vladimir Putin og vakre flyvebilder fra Krim, hovedsakelig av fantasifulle, filmatiske «rekonstruksjoner» av hendelsene ett år tidligere. Sannhetsgehalten var bemerkelsesverdig lav selv for russisk stats-tv.

En av de merkeligste episodene i filmen er beretningen om de ukrainske nasjonalistenes myteomspunne dødstog til krim, et tog som aldri har eksistert noe annet sted enn i den russiske statspropagandaens overopphetede hjerner. Ennå er det mange på Krim som med forferdelse gjenforteller historien om toget med de blodtørstige nasjonalistene. De har jo sett det på tv.

Om sannheten ikke finnes, om alt bare handler om sosiale konstruksjoner, er begreper som demokrati og menneskeretter meningsløse.

Slik ser den postmoderne virkeligheten ut i dagens Russland. Et faktum skapes gjennom å gjenta påstanden tilstrekkelig mange ganger i tv-ruten, med patetisk røst og til akkompagnement av dramatisk musikk og tilklipte scener med patriotiske Krim-beboere som kaster skjoldet for uselvisk å forsvare sin russiske hjembygd. Det låter bra, altså er det sant.

PROPAGANDA HAR FUNNES like lenge som menneskene har kunne spre informasjon utenfor sin nærmeste krets. Det som er nytt, er at den russiske statsledelsen nå utnytter alle den moderne informasjonsteknologiens muligheter for å spre uendelige mengder av motstridende budskap som i dagens alt mer sprikende medielandskap effektivt skjuler sannheten. Et typisk eksempel er de titalls konspiratoriske påstandene om nedskytingen av passasjerflyet MH17 som spres verden over, med den hensikt å skjule hva som virkelig hendte.

Gjennom sin militære aggresjon i Ukraina, og gjennom helt å blåse i inngåtte avtaler, har Russland rasert grunnvollen for europeisk sikkerhet og stabilitet. Men den på sikt kanskje farligste aggresjonen er likevel Russlands pågående, framgangsrike angrepet på begrepet sannhet. For om sannheten ikke finnes, om alt bare handler om sosiale konstruksjoner, er begreper som demokrati og menneskeretter meningsløse.

Derfor er sannheten verdt å forsvare.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  2. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  3. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  5. Mann koronasmittet i Sola

  6. To nye smittetilfeller i Sandnes fredag