Fattige norske studenter i utlandet?

Som student i London opplever jeg at Lånekassens ordninger for utenlandsstudenter er mye bedre enn utenlandske medstudenter fra andre land får i sine hjemland.

Publisert: Publisert:

Henrik Bie studerer ved Westminister-universitetet i London og merker effekten av lav kronekurs, men har registrert at studiestøtten til utenlandsstudenter er langt bedre i Norge enn andre land. Foto: Mike Ellis, University of Westminster

Henrik Bie

Henrik Bie.

Som student ved University of Westminster i London, opplever jeg fallende norsk kronekurs på kroppen. I løpet av de siste årene er studieavgiften per år blitt mer enn 20.000 kr dyrere. Husleien er øket med mer enn 2000 kr i måneden.Etter gjeldende regler blir norsk lån og stipend ikke automatisk justert i takt med valutafall i den norske kronen. Dette svir for en middels norsk utenlands student.

Nye regler

Men det er lys i tunellen. Regjeringen fastsatte i statsbudsjettet 2015 at de vil valutajustere stipend og lån til skolepenger i utlandet. Forslaget innebærer at staten tar på seg risikoen for valutasvingninger i tidsrommet mellom tildeling og utbetaling av støttebeløpet. Dette er med på å styrke Lånekassen som bidragsyter for studenter i utlandet når valutaen er dyr på grunn av lav kronekurs. Fra og med høsten 2015 unngår norske utenlandsstudenter de verste effektene av svak norsk krone.

På tross av dette, har norske utenlands studenter hatt grunn til å klage selv med svak kronekurs – eller? Jeg har sammenlignet tilbudet fra den norske Lånekassen med tilbudet andre elever fra andre land må leve med og har oppdaget hvor heldig jeg er i forhold til mine medelever.

Helt andre vilkår

Roisin fra Storbritannia studerer på et britisk statslån. Lånet inkluderer skolepenger på 9000 pund, som hun må betale tilbake, et vedlikeholdslån som avhenger av hennes bosituasjon. Roisin kan få opp til 8009 pund per år, siden hun bor i London og ikke hjemme hos sine foreldre. I tillegg får hun et vedlikeholdstilskudd til levekostnader som er et stipend. Beløpet varier ut ifra hvor høy inntekt og formue studenten har.

Det er helt klart at Lånekassen i Norge er bedre enn i de landene jeg har referert til.

Sammenlignet med det norske systemet, får Roisin mye mindre stipend etter utdanning. Hun får heller ikke tilbud om lån til videre studier, masterstudier. Roisin sier: «Storbritannia har mye å lære av det norske system, og kommende norske studenter bør definitivt ta nytte av tilskuddene som tilbys dem.»

Saniya Kahn fra India er en av mange indere som studerer i London. Hun forteller hvor vanskelig det er for henne å motta et lån i det hele tatt for studere i utlandet og peker på at de fleste indere blir finansiert av sine foreldre.

Andrea Leonel og Carola Barbosa fra Brasil er i samme situasjon som Saniya når det kommer til støtte fra deres hjemland. Andrea får skolepenger og opphold dekket av sine foreldre siden det ikke er muligheter for studielån for hennes del. Carola er gift med en italiener som gjør at hun kan bruke det britiske lånesystemet som også gjelder alle fra EU-land. Andrea Leonel forteller at Brasil har begynt å oppfordre folk til å studere utenlands, men staten vil bare støtte de som lover å komme tilbake til Brasil etter ferdig utdannelse, og det er i praksis svært få som får støtte.

Jeg oppfordrer fremtidige studenter til å vurdere studiemuligheter i utlandet siden det er så gode ordninger i den norske Lånekassen.

Det er helt klart at Lånekassen i Norge er bedre enn i de landene jeg har referert til. Norske studenter som tar en bachelor i utlandet, får støtte med 50 prosent som stipend og 50 prosent av lån av de første 61.590 kronene du betaler i skolepenger. På masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av skolepengene opp til 61.590 kr.

Vurder utlandet!

Konklusjonen er at det norske studiestøttesystemet er langt bedre enn fleste land når det gjelder utdanning i utlandet. Jeg oppfordrer fremtidige studenter til å vurdere studiemuligheter i utlandet siden det er så gode ordninger i den norske Lånekassen, og valutajusteringen som blir innført høsten 2015 kommer til gjøre dem enda bedre.

Publisert: