Slipper de ikke til i debatten?

Anders Behring Breivik var blant de personene med ekstreme synspunkter som følte seg neglisjert og sensurert av de ordinære mediene. Mange med høyreekstreme synspunkter hevder det samme. Det gjør forøvrig også andre med ekstreme meninger. Har de et poeng?

Publisert: Publisert:

Mange av dagens debattanter forlanger en uredigert tilgang til spalter og nettsteder. Det kan ikke seriøse publikasjoner tillate. Bildet er forsiden av det 1500 sider lange manifestet Anders Behring Breivik ønsker å spre.

  • Torbjã¸rn Kindingstad
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

KOMMENTAR: Breivik har lagt ned mye tid og brukt mye penger på å spre sitt manifest, «2083 – A European Declaration of Independence» . Nokså tidlig i sin karriere gav han opp å bruke tradisjonelle medier i sitt forsøk å spre sine meninger. Han slapp rett og slett ikke til. På samme måte gav han også opp sitt medlemsskap i Fremskrittspartiet. Han anså ikke partiet som tydelig nok vurdert opp imot det som var hans besettelse og ide; nemlig å bekjempe det han kaller for marxismen og mulitikulturalismen. Selv om søsterpartiet Dansk Folkeparti omtales i mer rosende ordelag av Breivik for å være tydelige, har han heller ikke her funnet noen politisk bærer av sine standpunkter som han kan støtte seg til. I ett av sine innlegg på nettstedet Document.no skriver han blant annet om Aftenposten som han mener har forlatt den fascistiske linjen avisen hadde under krigen. Det sier en del om Breiviks debattinnlegg.

Om vi likevel lar Breiviks sak ligge, og stiller spørsmålet: behandler tradisjonelle medier og debattfora norske høyreradikale miljøer på måter som gjør at de har grunn til å føle seg oversett og sensurert? Er det tusenvis av mennesker som føler at deres stemme ikke høres i samfunnsdebatten, og av den grunn føler seg presset til mer ytterliggående standpunkter, og søker sammen i utradisjonelle fora der meninger og ekstremisme får blomstre og utvikle seg uhemmet?

Det mangler ikke på debattinnlegg til norske avisredaksjoner og nettsteder fra ytterfløyene i den politiske debatten. Også ulike nasjonalistiske, nynazistiske og fremmedfiendtlige miljøer er ivrige debattanter. Mange får sine innlegg i retur. Ikke på grunn av meningene sine nødvendigvis. Men ofte på grunn av formuleringer, karakteristikker av motstandere og uhyrlige påstander som ikke kan dokumenteres.

Medier som skal bringe slike innlegg videre står ansvarlige for innholdet, selv om det er forfattet av andre enn redaksjonens egne medarbeidere. Da blir for eksempel ord som "svikere", "idioter", "forrædere", eller karakteristikker som "lobotomerte" eller "sinnssyke" knyttet til navngitte personer eller til organisasjoner og bevegelser, et tydelig signal til oss som redigerer innleggene, at her er det noe som ikke stemmer, for å si det mildt. Også for ekstreme standpunkter handler det om å holde seg til sak.

Dessuten er det også slik at den avis eller det nettsted som redigerer og styrer sine debattsider, som oftest har et verdigrunnlag i bånn. Et slikt verdigrunnlag er ikke basert på at bare bestemte meninger skal slippe fram. Men nettopp på at debatten skal ha et anstendig nivå for å kunne fungere som nettopp debattforum. At noen ikke vil avfinne seg med det, og velger andre uttrykksformer, kan aldri bli et argument for å endre praksis med at det er avisens redaksjonelt ansvarlige som også bestemmer dens innhold. Det er mange som synes å mene at spaltene skal være åpne og tilgjengelige for alle, uansett, og at man vil frabe seg all form for styring av debatten. Men en slik talerstol vil ingen få i de ansvarlige mediene som selv setter en standard for hvordan debattene føres.

De fleste avisene med egne nettutgaver har vært gjennom en periode med usikkerhet knyttet til nettdebattene. Nettkommunikasjonen inviterer til spontane reaksjoner på opplysninger. På enkelte nyhetsmeldinger som gir spesiell oppmerksomhet, blir det gjerne hundrevis av debattinnlegg — og av ulik kvalitet. Det spontane er positivt, og nettrafikken gir en annen og umiddelbar form på debattene. Det kan skape dynamikk.

Men innimellom alle innleggene kom det også - og i en periode stadig oftere - svært så upassende innlegg. Hastighet og omfang gjorde det nærmest umulig med redaksjonell forhåndskontroll. Også det er redaktørens ansvar. Utfordringen ble da å beholde det umiddelbare og spontane, men samtidig ha en kvalitet og seriøsitet på innleggene som ikke skremmer vekk debattanter av det mer seriøse slaget. Nå skal det sies at en rekke ivrige nettdebattanter nettopp ikke ønsker seriøsitet og kvalitet på meningene, men vil bruke den som en slags allemannsrett til skittkasting mot alt og alle. Det kan ingen redaktør finne seg i.

Aftenbladet vil gjerne være regionens viktigste talerstol og debattforum. For vår del ble løsningen på Nettdebattproblematikken å sørge for en registrering av alle som ville delta. Det har redusert i færre innlegg, men etter vårt syn bedre innlegg.

Vi får en rekke debattinnlegg av såkalt høyreekstrem karakter. Det gjelder innsendere som vi kan plassere under begrepet kristenfundamentalister, islamhatere, eller ekstreme motstandere av alle former for innvandring. Filosofien er at vi gjerne vil ha et mangfold av synspunkter fra ulike politiske og ideologiske ståsted, og om aktuelle saker som er oppe til debatt, enten det er regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Men vi vil ha mangfold, ikke ensidighet i den ene eller andre retningen.

Det er liten grunn til å tro at antall slike innlegg vil falle spesielt etter det som har skjedd i Oslo og på Utøya. Og det er definitivt ikke slik at norske redaksjoner kommer til å åpne opp for grumsete og ubegrunnede påstander og formidling av ekstreme og menneskefiendtlige holdninger. De fleste debattanter, også på de ytterste, ytterste ekstreme fløyer, framfører sine synspunkter uten tanke for at de skal ty til vold og våpen dersom de ikke blir hørt. At mange tyr til nettsteder og debattfora uten redaksjonell kontroll, og med en spesiell og ensrettet politisk ideologi, vil vi sikkert se mer av.

Å holde på et menneskerettsorientert kvalitetskrav i all offentlig debatt er likevel viktigere enn noensinne. Det er derfor ikke ønskelig at noen endrer sine krav til debattinnlegg etter 22. juli 2011. Men det kan virke som om det er stadig bedre grunner for myndigheter og overvåkingstjenester til å holde øye med debattfora som har tydelige ekstreme trekk. Den anstendige, og brede debatten med varierte innlegg og mangfold av synspunkter, den skal norske redaksjoner fortsatt etterstrebe.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Da konfirmasjonsfesten til Elina ble utsatt for tredje gang, rådet panikken. Dette ble løsningen

  2. Ektemannen Artur leter på 11. dagen etter sin kone, Elżbieta

  3. Kaller ungdommen idioter uten fornuft og empati

  4. Biden skaper historie med valget av Kamala Harris

  5. Spania har Europas verste oppblussing av korona

  6. 11-åring ranet av 13–14-åring i Stavanger