Pengene eller livet?

Rogaland begynner å bli farlig rikt nå. Vi må ta en pause fra dansen rundt gullkalven, tenke oss om, kjenne etter og spørre: Er det dette vi vil med livet, med samfunnet, med framtiden??

Publisert: Publisert:

"Vi får verken kroppsfred eller sjelefred av å danse rundt gullkalven", skriver Per Fugelli. Foto: Stig Nilssen

Per Fugelli

file627ec6z3itj3ax4x1u0.jpg

Materialismen tar frihet fra oss ved å stjele tid og krefter. Vi bruker store deler av livet til å tjene penger, kjøpe og selge ting, dyrke ting, vedlikeholde ting, vokte ting. Materialismen beslaglegger så mye tid, oppmerksomhet og energi at friheten til å velge andre livsgoder for mange blir illusorisk. Lykkeforskningen klargjør at over et visst materielt nivå, er der ingen videre økning i lykke med økende velstand. Tvert om kan mer penger og ting fortrenge de evige og bærekraftige kildene til helse: Sjelefred, lek, samvær med guder, mennesker og natur, sosial innsats og politisk engasjement. Mening med livet, noe å tro på, et mål å bevege seg mot – er helsens grunnstoff og drivstoff.

Lystbåter og "hytter" i 100 millionerklassen bør påkalle medfølelse mer enn heltedyrking.

Moderne slaver

Bare den som eier seg selv, er fri, sa Aristoteles og tenkte på slavene i det gamle Hellas. Moderne mennesker i Norge i år 2012 kan også oppleve seg selv som slaver, eid av banken, kjøpepresset, forbrukerkulturen, av egne og andres forventninger til å stille sitt materialiserte selvbilde ut. Materialismen begrenser handlingsrommet til et pengeskap.

Materialismen fører lett menneskene inn i den ufrihet som heter gjeld. Ikke bare gjeld til banken, men også gjeld til klokken og kalenderen, gjeld til kroppen og sjelen, gjeld til familie og venner, gjeld til samvittigheten. For frihetens skyld er det viktigere å eie seg selv enn penger og ting.

Materialismen som mål og målestokk er særlig farlig fordi den er uten grenser. Der finnes ingen grense for hva du kan kjøpe for penger. Hvis du tror at lykken, tryggheten, identiteten og renomeet kan kjøpes for penger, blir du aldri fornøyd. Det går alltid an å tjene mer og kjøpe mer og stille seg ut med dyrere ting. Der er alltid noen som er rikere enn deg, har mer og derfor er mer, enn deg. Materialismen er de utilfredses livsform.

Forsterker Forskjells-Norge

Frihet for hvert enkelt menneske kan vi bare nærme oss i et samfunn som bygger på rettferdighet og samhold. Også disse samfunnsgitte frihetsbetingelsene kommer i faresonen når materialismen tar overhånd. Når menneskeverd og livskvalitet representeres av penger og ting, blir tilværelsen fort en kamp for mer til meg og mine. Materialismen skjerper grådighetskulturen, innbyr til egoisme og forsterker Forskjells-Norge.

Det materialistiske verdisyn som dominerer i det rike Vesten har også mye av ansvaret for den ufrihet vi har påført og påfører menneskene i Den fattige verden. Slavedriften og koloniveldet var motivert av materialistiske mål. I dag har vi selv makt over en økonomisk verdensorden som fordeler rikdom og frihet til oss og fattigdom og tvang til to milliarder mennesker i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Samtidig fratar vi halvparten av menneskeheten retten til å bevege seg fritt ved å forby dem å komme inn i vår gyldne ghetto.

Den materialistiske ideologi og praksis truer ikke bare vår egen frihet og friheten for menneskene i Den fattige verden. Materialismen kan også ta friheten fra framtiden. Det er den materialistiske ånd som gjennom akselererende forbruk og forurensning kan komme til å frata kommende slekter den frihet som det er å ha et sikkert levegrunnlag, samt frihet til å nyte naturen og leve i et friskt miljø.

Lytt til deg selv

Hvordan kan vi motvirke det frihetstapet som følger av materialismen?

På det individuelle planet har vi kanskje den beste rådgiveren i oss selv, i vår egen kropp, i vårt eget sinn. Vi får verken kroppsfred eller sjelefred av å danse rundt gullkalven. Helsen, trivselen, tryggheten, gleden blir ikke bedre av mange penger og ting.

Når vi ser nærmere på materialismens seierherrer, oppdager vi at de sjelden står for de menneskelige egenskaper og sosiale verdier vi prøver å forme hos barna våre. De innblikk vi får i livene til grådighetens mestere tyder ikke på verdighet og lykke. Vi må dele den erfaring at jag etter penger og ting ofte er forbundet med ensomhet og tristhet. Lystbåter og "hytter" i 100 millionerklassen bør påkalle medfølelse mer enn heltedyrking.

Vi er alle Peer Gynt

Mange mennesker i Norge ønsker seg antagelig ut av den materialistiske tvangstrøyen for å få frihet til å bruke andre sider av seg selv og nyte andre deler av livet. Mange har oppdaget at ved å tjene mindre, streve mindre, skylde mindre, bruke mindre, eie mindre – kan du elske mer, leke mer, plukke flere blomseter, gå mer på besøk, sitte stille alene mer, være snill mot andre mer, samtale mer med Gud.

Men vi er alle Peer Gynt. Vi tenker det, ønsker det, vil det med, men gjøre det?

Kanskje hjelper det på motet å stille spørsmålet i krystall: Pengene eller livet?

Publisert: