Vestlig aggresjon styrker al–Assad

KOMMENTAR: Donald Trump tråkker så hardt i den arabiske salaten at dressingen skvetter rundt ham. Den eneste vinneren etter helgens rakettangrep mot Syria er president Bashar al–Assad.

Publisert: Publisert:

Det er søndag 15. april og innbyggerne i Herjelleh utenfor Damaskus hyller president al-Assad. Foto: ALI HASHISHO, Reuters/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Et angrep utenfra mot Syria, er et angrep mot alle syrere. Derfor slår massene nå ring om Bashar al–Assad. Men et angrep utenfra araberverdenen, mot et arabisk land, er også et angrep på alle arabere. Derfor slår massene i mange arabiske land nå ring om Bashar al–Assad.

Den syriske presidenten er den eneste som kommer styrket ut av helgens rakettangrep, og om det nå viser seg at det ikke har vært noe giftgassangrep i den syriske byen Douma i Øst–Ghouta, ja da er Donald Trump og hans franskbritiske medsammensvorne tatt med buksene nede og begge hendene i kakeboksen.

Skepsis i Beirut

Her i Beirut er det knapt noen jeg har snakket med, journalister, fagmilitære og politikere, som har tro på at den syriske regjeringshæren ville finne på å bruke kjemiske våpen mot sine egne, i en situasjon der opprørerne i byen var i ferd med å overgi seg. Det strider mot enhver logikk, både politisk og militært.

Den syv år lange borgerkrigen i Syria er tilsynelatende i ferd med å gå inn i en sluttspillfase, der regjeringshæren må klarere byen Idlib for islamistiske opprørere før al–Assad kan erklære krigen for vunnet. Han har da tapt innflytelse i det sentrale Syria til Russland og Iran, mens han lar USA–støttede kurdere kontrollere mesteparten av området nord og øst for elva Eufrat. Det lever han antakelig godt med.

En hovedrolle

Samtidig er det slik at nabolandene Tyrkia, Libanon og Israel lever svært godt med at al–Assad blir sittende ved makten i stedet for at landet kastes ut i kaos. Den syriske presidenten er tross alt vingestekket av den utmattende borgerkrigen og vil ikke lenger være i stand til å spille rollen som regionens sterke mann. I den rollen har allerede Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan inntatt scenen. Han forlater den neppe uten at noen tyr til makt.

Erdogan vil imidlertid slite med å få det arabiske publikummet med seg. Han er tyrker, og representerer det tidligere ottomanske riket som regjerte over araberne fra 1299 til 1923. Han har altså historien imot seg.

Trilateral aggresjon

Når rakettene hamret ned i Homs og ved Damaskus tidlig lørdag morgen, kunne al–Assad slå seg til ro med at han ble angrepet av en trilateral aggresjon, lik den som gikk løs på den store arabisten; president Gamal Abdel Nasser, og hans Egypt–prosjekt under Suez–krisen i 1956.

Den gang opplevde Nasser en voldsom støtte, ikke bare fra andre arabiske ledere, men også fra Sovjetunionen. Lyder det kjent?

Historien gjentar ikke seg selv. Når det kommer til storpolitikk er det dårlig lederskap som gjentar historien, og nettopp Donald Trumps dårlige lederskap er iferd med å skrive seg inn i historien allerede før han er halvveis inne i sin første – og forhåpentlig siste – periode i Det hvite hus.

Dårlig lederskap

Dessverre fikk han følge denne gang, av en Theresa May som vil ha oppmerksomheten bort fra brexit – og av en litt vel triggerhappy Emmanuell Macron som hadde fått nytt fyrverkeri og var ivrig etter å teste det i kamp.

Samtidig er det ikke slik at vestlige ledere skal sitte stille og se på at despoter undertrykker massene og bryter internasjonale lover og regler. Slik sett kan det vise seg at det ville være grunn til å reagere mot al–Assads metoder.

Det er bare det at etterforskningen av angrepet i Douma knapt er kommet i gang. Den internasjonale granskningskommisjonen kom først til Syria etter at bombene falt.

Og så må det være lov å spørre hvorfor andre slipper unna med brudd på internasjonale lover og regler. Israel, for eksempel – og Saudi Arabia.

Når rakettene hamret ned i Homs og ved Damaskus tidlig lørdag morgen, kunne al–Assad slå seg til ro med at han ble angrepet av en trilateral aggresjon, lik den som gikk løs på den store arabisten; president Gamal Abdel Nasser.
Publisert:
  1. Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet

  2. Da svensken, dansken og nordmannen ble smittet

  3. Blir det et valg mellom Sanders og Trump?

  4. Bernie Sanders ligger godt an

  5. «Vi bør sende norske soldater til Mali»

  6. «Nok en gang har Donald Trump forsøkt å slukke Midtøstens ulmende bål ved å helle bensin på det.»

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Syria
  3. Donald Trump
  4. Bashar al-Assad
  5. Syriakrigen