Snus for kos

Det går fint an å slutte med snus, og så fortsette å snuse, uten at man har begynt igjen.

Publisert: Publisert:

Foto: Anders Minge

Jøsus

– Hvem er det sin snusboks?

– Å … det … det var en innom. Kanskje han gle…

– Er den din?

– Neineineinei. Selvfølgelig ikke. Hallo, liksom.

– Er den din?

– Kanskje. Det er helt umulig å si med sikkerhet. Han som var innom her, kan ha lagt igjen en boks.

– Har ikke du sluttet?

– Jo. Og det har jeg også, selv om det ikke alltid virker sånn.

– Så det er din boks?

– Ja.

– Hvorfor?

– Hvorfor? Jeg hadde jo ikke tenkt å la den ligge der. Jeg hadde tenkt å gjemme den.

– Så hvis du hadde klart å gjemme den, hadde du selv trodd at du fortsatt hadde sluttet?

– Eh … altså. Jeg har egentlig sluttet, men nå tar jeg en snus av og til bare for kosen.

– Så før var det ikke kos?

– Nei, før var jeg avhengig. Da bare måtte jeg ha snus hele tiden. Ikke kos i det hele tatt. Mest stress.

– Men nå er du ikke avhengig?

– Nei da. Nå har jeg kontrollen over snusen, ikke omvendt. Jeg bestemmer. Og snart skal jeg slutte helt. Det er bare å la være å kjøpe flere bokser. 

– Ja, det er vel bare å la være å si «General» når du står der i kassen i butikken? Da vil du komme ut av butikken uten en eneste boks, og så har du plutselig sluttet. 

– Jess. God idé. Den må jeg skrive opp. Hvis jeg bare ikke snakker med vedkommende i kassen i det hele tatt, men bare nikker eller rister på hodet når hen spør om pose, så kan det gå. Ikke si et ord.

– Men siden du har kontrollen, og ikke snusen, skulle det ikke være noe problem?

– No problemo i det hele tatt. Jeg bestemmer. Hvis jeg kjøper en boks til, skal det iallfall være veloverveid.

– Så da fortsetter du?

– Nei.

Publisert: