Kultur i Stavanger - en fiasko?

Har den sterke kultursatsingen i Stavanger blitt den suksessen man håpet på? Har alle millionene ført til den forventede veksten for byen og regionen? Eller tok man Richard Floridas teorier litt for bokstavelig?

"Er det rett å bruke penger på kultur som insturment, hvis instrumentet ikke fungerer", spør Ståle Økland
  • Ståle Økland
    Ståle Økland
    Forfatter og foredragsholder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ti år gammel

KOMMENTAR: Ingen byer bruker mer penger på kultur enn Stavanger. Kulturhovedstadsåret 2008 kostet 314 millioner kroner, konserthuset 1,225 milliarder, og ingen vet hva Tou Scene kommer til å koste. Noen snakker om 140 millioner. I tillegg er det flere hundre andre prosjekter som nyter godt av kommunens og lokale sponsorers romslige kulturbudsjetter. Er Stavangerfolk mer opptatt av kultur enn folk i andre norske byer? Er dette motivet for satsingen? Selvsagt ikke. Den store iveren etter å satse på kultur, skyldes forventningen om at kultur skal være med og gjøre byen og regionen attraktiv. Kultur er et instrument. Kreative mennesker skal få lyst til å flytte til Stavanger, og disse kreative menneskene kommer til å starte bedrifter som vi skal leve av etter oljen. Hadde dette vært sant, ville Stavangers kultursatsing sannsynligvis vært fornuftig. Men hva om det ikke stemmer?

Har Stavanger noen gang regnet på hva kultursatsingen faktisk har generert av inntekter?

Til grunn for Stavangers strategi ligger tankegangen til den amerikanske byutviklingsguruen Richard Florida. I boken The Rise of the creative class (2002) argumenterer Florida for at befolkingssammensetningen har mest å si for å skape vekst. Kreative mennesker tiltrekker andre kreative mennesker. "Den kreative klassen" er sentral for å skape innovasjon, nye bedrifter og arbeidsplasser, og siden disse menneskene også er opptatt av kultur, er kultursatsing viktig for å tiltrekke seg dem. I korttekst: Kultursatsing skaper indirekte — og direkte - nye arbeidsplasser som vi skal leve av i fremtiden. Skattelettelser er av mindre verdi. Kulturelt nærmiljø betyr mye mer.

Kanskje er det derfor Stavanger har høy eiendomsskatt, og i stedet bruker pengene på kultur. Konkurransen om den kreative klassen er tøff. Bergen har et uttalt mål om å bli best i Norden på samtidskunst. Trøndelag skal bli den mest kreative regionen i Europa, Kristiansand skal bli et internasjonalt kultursentrum og Skien kommune har etablert prosjektet "Kunstnerbyen Skien". Porsgrunn vil ikke være dårligere. Grenland kunsthall skal ifølge Porsgrunn Kunstforening være en "premissleverandør for distrikts- og næringsutvikling i regionen." For noen av oss høres ikke dette særlig realistisk ut, men faktum er at norske kommuner brukte 5.1 milliarder kroner på kultur i 2003. I 2008 var tallet økt til 9,8 milliarder kroner. Dette representerer nesten en dobling av budsjettene på fem år. Kommunene på Østlandet bruker minst, mens kommuner på Vestlandet, samt Telemark, Nordland og Finmark bruker mest. I samme periode økte de statlige bevilgningene fra 3,3 milliarder til 4,9 milliarder kroner. Dette er også betydelig, men det er i kommunene man er ivrigst.

Fungerer milliardene? Har det blitt slik Richard Florida spådde? Nicolai Strøm-Olsen, redaktør i magasinet "Kunstforum" skriver: "I Norge finnes det lite forskning som underbygger at kultursatsing gir økonomisk vekst. I USA viste imidlertid en sammenstilling i 2004, fra Bureau of Labor Statistics, at 10 av byene Florida nevnte som ”lite kreative”, deriblant Oklahoma, Las Vegas og Memphis, økte arbeidsstokken med 19,4 prosent mellom 1993 og 2004, mens byene Florida fremhevet som kreative forbilder, vokste med 17,5 prosent. Med andre ord: Det er ikke nødvendigvis slik at den kreative økonomien skaper mest arbeidsplasser."

Han får støtte fra Monica Rolfsen, førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse: "Dersom målet er økonomisk vekst og nye bedrifter, er det bedre å satse på forskning og finansieringsordninger enn på kultur".

I 2000 brukte Kristiansand kommune 1,44 milliarder fra et nedsalg i Agder Energi til å opprette stiftelsen "Cultiva". Stiftelsen skulle tiltrekke og stimulere kreative næringer gjennom satsing på kultur. Har strategien fungert? Økonomisk har den vært en fiasko. Kommunen ville fått mye høyere avkastning ved å beholde aksjene sine i Agder Energi enn å selge dem. Har Kristiansand blitt den kreative regionen man håpet på? Nei, og det har man tatt konsekvensen av. I vår vedtok Cultiva en ny strategi. Nå er det ikke lenger kultur som er hovedsatsingsområdet, men "barn og unge". Slikt blir det selvsagt bråk av. Billedkunstner Kjell Nupen, direktør Pontus Kyander ved Sørlandets Kunstmuseum og KSOs sjefdirigent Rolf Gupta raste mot strategiendringen. De fikk følge av andre kunstnere. Men er det rett å bruke penger på kultur som et instrument, hvis instrumentet ikke fungerer? Er det ikke da bedre å bruke pengene på for eksempel barn og unge, slik Kristiansand til slutt valgte å gjøre?

Kultur er bra og kan bety mye for en befolknings trivsel. Men flytter den kreative klassen fra Oslo og Bergen til Stavanger fordi Stavanger satser mest på kultur? Sannsynligvis ikke. Vi vet riktignok ikke, og her er vi ved sakens kjerne: Har Stavanger noen gang regnet på hva kultursatsingen faktisk har generert av inntekter, hvor mange kreative mennesker som har flyttet til regionen og hvor mange bedrifter som er startet på grunn av kultursatsingen? Og har man noen gang vurdert kostnadene opp mot gevinsten? En Høyrestyrt kommune burde være god på tall. Hvorfor gjør man det ikke? Er man redd for svaret? For hva om det kommer frem at strategien bak kultursatsingen har vært feil og resultatet en fiasko? Hvem skal da ta ansvaret for de mange hundre millionene som er brukt?

Ståle Økland er trendanalytiker, forfatter og tidligere lokalpolitiker i Time.
Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Ståle Økland

Mest lest akkurat nå

  1. Rush etter fastpris hos Lyse. Er det lurt?

  2. Ødegaard scoret - så laget han straffe

  3. Plutselig forsvant han fra toppfotballen – nå gjør han overraskende comeback

  4. Flere helsearbeidere har vaksinert seg etter kommunens grep

  5. Tettpakket med folk da Bent Høie åpnet Julebyen Egersund

  6. – Håpløs «Kiss and fly» ved Stavanger lufthavn