Er det over og ut for Trump og Netanyahu?

KOMMENTAR: To omstridte politiske ledere kan bli tvunget til å gå av i løpet av året. Begge er under etterforskning for ulovligheter, men bare den ene er på valg i 2019.

Publisert: Publisert:

Donald Trump og Benjamin Netanyahu er begge under etterforskning. Overlever de 2019 på toppen av USA og Israel, eller blir de innhentet av lovens lange arm? Foto: Ronen Zvulun, Reuters/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Donald Trump risikerer å bli stilt for riksrett av Kongressen, der Demokratene har flertall i Representantenes hus. Imidlertid må Senatet, som har republikansk flertall, stille som dømmende makt for at han skal felles.

Sitter han ikke ganske trygt, da?

Det murres i republikanernes rekker nå, men ikke nok til at 75 prosent av senatorene vil stille presidenten for riksrett. Misnøyen med Trump er imidlertid voksende, og han kan faktisk bli bedt om å trekke seg for å unngå å bli stilt for riksrett, om saken kommer til Kongressen. Det var det som skjedde med Richard M. Nixon i 1974.

Trump-leiren blir angrepet fra både høyre og venstre. Ferske demokrater har akkurat flyttet inn i Representantenes hus. De lukter blod. Og de behøver å markere seg.

Åpen republikansk misnøye

Det finnes konservative republikanske politikere som ser med skepsis på Trump-apparatets overtakelse av partiet deres. Dersom Mueller-etterforskningen konkluderer med at Trump har begått ulovligheter, vil en intern opposisjon kunne benytte anledningen til å vende seg imot ham.

Sist uke trykket Washington Post en kommentar av den Trump-skeptiske republikanske senatoren Mitt Romney. Den kan ikke tolkes som annet enn en mistillitserklæring mot den sittende presidenten.

Vil de konservative ta «The Grand Old Party» tilbake fra Trump og samtidig snyte demokratene for muligheten til å stille presidenten for riksrett, gjennom å be ham gå? Visepresident Mike Pence må i så fall tre ut av skyggen og styre skuta resten av perioden, mens en republikansk restrukturering kan gi vind i seilene fram mot presidentvalget i 2020.

Det er ikke helt utenkelig.

Hva om Trump i en slik situasjon nekter å gå? Rett og slett fordi han opplever det som å tape ansikt.

I en slik situasjon havner republikanerne i Senatet i en vrien posisjon. Skal de gå for å felle sin egen president for å redde partiet på lang sikt, eller forsvare ham ut perioden? Hvis det siste er tilfelle, noe som er svært sannsynlig, kan de fortsatt enes om å stille med en annen kandidat i 2020-valget. Altså: Trump trekker seg ikke. Selvfølelsen hans får ingen akutt knekk, men han lar være å stille til gjenvalg.

Det er også en tenkbar utgang.

Mer opplagt er det at en selvrettferdig Trump står oppreist gjennom det han oppfatter som en heksejakt, og kanskje til og med styrker seg fram mot 2020-valget.

Et broket mannskap

Hva med Netanyahu, da? Hvorfor skal han kaste kortene?

Han kan bli tvunget til å hive seg fordi han viser seg å være en falskspiller. For å komme en eventuell korrupsjonstiltale i forkjøpet, har han skrevet ut nyvalg 9. april. Men det er ikke sikkert han har vært rask nok. Han kan bli tiltalt før den tid. I så fall må hans politiske makkere tenke over strategien. Skal de satse på at han er uskyldig og kommer styrket ut av påtalemaktens søkelys, eller kaste ham til hundene og redde sitt eget skinn?

Den israelske skuta bemannes av et broket mannskap. Gamle partier og allianser går under hele tiden, mens nye oppstår, senest på venstresiden. Netanyahus høyre-allianse er et uhellig korthus av religiøse fanatikere, økonomiske liberalister og jødiske nasjonalister. De har behøvd en sterk og samlende skikkelse. Problemet er at Netanyahu har vokst seg så stor og sterk at ingenting har greid å gro i skyggen hans.

På den annen side består motstanden av en sammenrasket gjeng moderate sentrumspolitikere og sosialdemokrater, altså en sentrum-venstre-allianse som er avhengig av venstreradikale og Den arabiske listen (Israels tredje største allianse ved sist valg) for å få flertall. De krangler åpenlyst seg i mellom. I tillegg er Netanyahu sterk. Selv om han skulle bli tynget av korrupsjonstiltaler, kan han prestere å vakle helskinnet gjennom den politiske krattskogen.

Det som kan kjøre ham fast i buskaset, er kvasten med sprikende staur på ryggen hans. Ytre høyre er lei av Netanyahus stadige soloutspill og selvhevding. De ultraortodokse og nasjonalistene meler sine egne kaker og er ustanselig til salgs for høystbydende. Det ulmer i underskogen, men velgerne står kanskje klar med slukkeutstyr. Benjamin “Bibi” Netanyahu er en populær landsfader i et polarisert og sammensatt land.

Det samme er til en viss grad tilfelle for Donald Trump. Vi må gjerne sitte på denne siden av havet og mene at presidentskapet hans er katastrofalt, men det er opptil amerikanske politikere og velgere å avgjøre om han er tilliten verdig.

Om Netanyahu og Trump skal komme seg helskinnet gjennom året, holder det ikke å være bøller. Nå må de være listige også.

Om Netanyahu og Trump skal komme seg helskinnet gjennom året, holder det ikke å være bøller. De må være listige også.
Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. – Ligger dårligere an enn tidligere én-periode-presidenter

  2. Opptøyene kan hjelpe ham å vinne valget

  3. Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet

  4. Da svensken, dansken og nordmannen ble smittet

  5. Blir det et valg mellom Sanders og Trump?

  6. Bernie Sanders ligger godt an

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Kommentator Arild I. Olsson
  3. Donald Trump
  4. Mike Pence
  5. Mitt Romney