Et tydeligere A- og B-lag

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) mener UiS har fått en god budsjettramme for 2015 i forslaget til statsbudsjett. Det er nok han og jeg uenige om.

Publisert: Publisert:

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), her mellom universitetsrektor Marit Boyesen (t.v.) og Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø, deltok i applausen under semesteråpningen ved UiS 18. august. Den returnerer UiS ikke når det gjelder forslaget til statsbudsjett for 2015. Foto: Pål Christensen

  • John B. Møst
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

John B. Møst file62ewuebtwtdfjrhccr9.jpg

HOVEDPOENGET TIL UIS er ikke hvor mange kroner vi har fått, men at innretningen på budsjettforslaget er bekymringsverdig for UiS og de andre nye universitetene. Grunnen til at «klubben», som statssekretær Bjørn Haugstad kaller universitetene i Agder, Nordland og Stavanger (Aftenbladet.no 9.10.14), er så opprørte over regjeringens forslag til statsbudsjett er at i utkastet til statsbudsjett deles universitetene inn i to grupper. Den ene gruppen fortjener tilskudd for å skape fremragende miljøer; den andre er de som, ifølge Haugstad, ikke fortjener det. Og grensen går akkurat mellom de nye og de gamle universitetene.

Les også

UiS føler seg som et B-lag

Hvis man velger som kriterium at institusjonene skal ha vært flinke på forskning og ha vist dette gjennom mange år, er det helt rett at grensen går der. Men kunnskapsministeren har tidligere sagt at han vil prioritere fremragende miljøer, ikke institusjoner. Da ville både vi og andre kunne vært med i konkurransen, som vi nå er satt utenfor.

Av de 47 stillingene får UiS fire […]. Én høgskole får fem.

Men ikke bare er vi ekskludert fra pengesekken, det er også et signal om at UiS ikke er god nok. Det er et signal til dem som deler ut forskningsmidler, til våre samarbeidspartnere og til omverdenen – et signal vi godt kunne vært foruten, særlig siden det er direkte feil. Selv om vi ikke har rukket å komme så langt som de gamle universitetene, så har vi, selv med vesentlig lavere rammebevilgning pr student, forbedret oss og effektivisert mye mer enn dem. UiS har blitt flinke på mange felter: I kampen om det nasjonale senteret for økt oljeutvinning slo vi f. eks. to av de gamle, nemlig både UiB og NTNU og deres fagmiljøer i Trondheim og Bergen, og vårt fagmiljø innen samfunnssikkerhet har lenge vært det ledende i landet.

DET NESTE SOM ER PROBLEMATISK med dette forslaget til statsbudsjett, er tildeling av rekrutteringsstillinger (stipendiatstillinger). Dette har i mange år vært den kanalen vi har kunnet få midler til styrket forskning innenfor våre fagområder. Vi skulle jo tro at UiS skulle få mange slike rekrutteringsstillinger når Kunnskapsdepartementet i forslaget skriver at det «i fordelingen er lagt vekt på å styrke forskerutdanningen innenfor helse— og sosialfag, lærer- og ingeniørutdanningene». UiS har forskerutdanninger på alle disse fagområdene.

I Sverige forsvant mer enn 80 prosent av søkerne da betaling ble innført.

Men her gjelder tydeligvis et annet prinsipp. I stedet for å legge stillingene til de anerkjent sterkeste miljøene, fordeles de til 18 høgskoler og Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Nordland (UiN) og Universitetet i Stavanger UiS). Åtte av høgskolene har ikke forskerutdanning i det hele tatt. Av de 47 stillingene får UiS fire; det samme som UiA og tre av høgskolene. Én høgskole får fem. Her gjelder det altså ikke å satse på de beste, men å gi alle en mulighet til å komme et lite steg fram. Det er ikke oss imot at høgskolene får flere stipendiater og øker i bredden, men det gir ikke spissing der vi allerede har toppet laget.

STATSSEKRETÆREN NEVNER heller ikke forslaget om å ta studentbetaling for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS. UiS og industrien i regionen har i mange år kunnet rekruttere gode folk til teknologiutdanninger og -stillinger nettopp fordi studiene er gratis. Å trekke inn midler i denne sammenheng til et tiltak som ennå ikke er hjemlet i lov, er å ta på forskudd en inntekt som ingen vet om vi kan få. I Sverige forsvant mer enn 80 prosent av søkerne da betaling ble innført. De fleste svenske universitetene har sluttet å ta opp slike studenter fordi det ikke lønner seg. Kommer vi dit, taper regionen et stort kompetansepotensiale.

Totalt sett er det et slag under beltestedet.

I FORSLAGET til statsbudsjett er det lagt på et flatt effektiviseringskutt på 0,5 prosent på alle virksomheter. Det var etter vårt syn noe unyansert, siden de nye universitetene har effektivisert i 10 år for å kompensere for trange budsjetter med lite rom for forskning. For oss er det derfor lite gevinst å hente. De gamle universitetene har derimot mye å gå på før de når vårt effektivitetsnivå. Vi greier det nok, men det øker den avstanden politikerne lovet å gjøre mindre.

TOTALT SETT er dette et slag under beltestedet fra en regjering hvis partier lovet å bedre vilkårene for de nye universitetene og vårt arbeid for å legge opp til mer akademisk tilnærming til de tradisjonelle profesjonsutdanningene, der vi nå har sterke forskingsmiljøer.

Statssekretær Haugstad mener at vi tross alt dette bør være fornøyd siden vi får mer penger enn i fjor. Han unnlater imidlertid å nevne at mange av de kronene er øremerket til nye tiltak, slik at vi likevel får mindre enn det vi fikk i fjor for å videreføre det vi gjorde i fjor. Slik blir argumentene hans lite relevante for oss, selv om han fremfører dem i en mindre «klønete» språkdrakt .

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Budsjett-nedtur for UiS

  2. - UiS klager helt uten grunn