Kastevesenet, hinduismens svøpe

28. mai ble to kasteløse jenter, 12 og 14 å gamle, funnet hengt etter å ha blitt gjengvoldtatt av voksne menn. I protest mot politiets og myndighetenes unnfallenhet samlet landsbyen seg rundt dem og hindret politiet i å fjerne beviset på dette siste eksemplet på Indias store skam.
  • Håkon C. Pedersen
    Håkon C. Pedersen
    Forfatter, Randaberg
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

KRONIKK: Asha Kowtal, leder av menneskerettighetsorganisasjonen All India Dalit Mahila Adhikar Manch (NCDHR), og dokumentarfilmskaper Thenmozhi Soundararajan (USA), som skal lage en dokumentar om dalitkvinnene i India, er for tiden på europaturné i sin desperate kamp mot den grove og til dels ekstremt voldelige diskrimineringen av det indiske kastevesens lavest rangerte, de urene, «uberørbare» og kasteløse, dalitene, som de selv er født inn i. Disse to kvinnene, invitert av Det norske dalit-solidaritetsnettverket og Norad, ber om solidaritet, også fra Norge, mot den systematiske undertrykkelsen av især kvinnene blant disse kasteløse, som samlet teller 170 millioner bare i India, dette verdens største psevdo-demokrati.

Filosofen Max Weber (1864–1920) fattet særlig interesse for hinduismens kaste- og ritualsystem som eksempler på sosialt disiplinerende teodicéer (religionsfilosofiske og teologiske forsøk på å løse det ondes problem , dvs. spørsmålet om hvordan det onde i verden kan forenes med troen på en god og allmektig gud; red. anm.), og filosofen og psykologen Ingjald Nissen (1896–1977) har gjengitt og kommentert Webers analyser i sin bok «Max Weber og den tyske kultur» (1937 s.112–140). Webers nøkterne skildring og analyser av det indiske kastevesenets originære konstruksjon kan gi oss en idé om hvilke sosiale spenninger som nå kommer til overflaten og blir synlige i det indiske samfunnet.

Sjelevandrings- og gjengjeldelseslæren

Det som særlig karakteriserer hinduismen er sjelevandringslæren og gjengjeldelseslæren. Sjelevandringslæren sier at mennesket etter døden kommer tilbake til dette livet i en annen skikkelse. I sin klassiske utforming går den ut på at livet er et evig hjul som ustanselig ruller, der det enkelte individ reinkarneres et uendelig antall ganger. Selv om sjelevandringslæren slik nok kan dempe angsten for individuell utslettelse, så innfører den i stedet en uendelig smerte, ved at individet ikke bare vil oppleve dødens fryktelighet én gang, men at det stadig på ny blir revet ut av situasjoner det er bundet til med alle bånd, stadig på ny å måtte skilles fra alt det er glad i, fra tingene, fra ektefellen, fra jorden. Forestillingen om Nirvana, i betydningen opphør av denne smerten, et absolutt intet, en hvile, må forstås på denne bakgrunnen (s.126). Mennesket kan komme igjen på uendelig mange måter, som et langt høyere vesen enn det var, eksempelvis som fyrste, eller som en gudelignende hersker. Men det kan også komme igjen som et langt lavere vesen, som det ynkeligste kryp; som orm i tarmen på en hund.

I et område [...] med en befolkning på 10.000 mennesker fantes ved en telling i 1836 ikke et eneste levende jentebarn over ett år.

Gjengjeldelseslæren går ut på at det er menneskets handlinger i dette livet som avgjør hvordan det kommer til å bli gjenfødt i det neste liv. Hvis mennesket lever rituelt korrekt, kan det gjøre seg forhåpninger om å stige opp i en høyere kaste i det neste livet. Lever det derimot rituelt ukorrekt i dette, vil det synke ned til et lavere kastenivå i det neste livet. Hinduismen er således primært ritualisme, påpeker Weber.

Kastevesenet

Begrepet kaste innenfor dette systemet er da nøye knyttet til sosiale klasser og sammenhørende sosiale funksjoner. Øverst kommer prestene og de lærde (brahmaner), så krigerne, kongene og adelen (kshatriyaer), deretter bønder, handelsfolk og håndverkere (vaishyaer) og nederst tjenerne og kroppsarbeiderne (shudraer). Under disse finnes en uendelighet av underkaster. Det eksisterte således også en tyv-kaste «som med kastestolthet hevdet tyvhåndverkets etikk» (s.128). Aller nederst på rangstigen kommer de urene og mest smittefarlige, de kasteløse (daliter).

  • Ekteskap mellom kastene: Ekteskap er ikke bare forbudt mellom kastene, men også mellom underkastene. Derimot kunne det forekomme seksuelle forbindelser mellom kastene, dog slik at en kvinne ikke under noen omstendighet måtte ha seksuell forbindelse med en mann fra en lavere kaste, men hun kunne ha seksuell omgang med en mann fra en høyere kaste.
    En mann derimot kan ikke under noen omstendighet ha seksuell forbindelse med en kvinne fra en høyere kaste, mens han kan ha seksuell forbindelse med kvinner fra lavere kaster. Dette fikk som følge at kvinnene fra de høyere kastene hadde et overordentlig begrenset ekteskapsmarked, hvilket drev brudegaven opp i store høyder.
    Problemet med å skaffe en datter en rituelt verdig ektemann ble så uløselig at man enkelte steder grep til den utvei å drepe de nyfødte jentene. I et område bebodd av en høyere kaste med en befolkning på 10.000 mennesker fantes ved en telling i 1836 ikke et eneste levende jentebarn over ett år. I en rekke landsbyer bebodd av en høyere kaste fantes ved en telling i 1869 284 gutter og bare 23 jenter.
Weber peker på hvordan hinduismen måtte føre til en viss moralsk likegyldighet overfor andre mennesker.
  • Berøringsangst mellom kastene: Mellom kastene finnes en magisk distanse i rangsforskjellene mellom dem. En kaste eller stand kan således ikke pleie sosial omgang med en lavere kaste. Dette kommer til uttrykk i særdeles kompliserte regler for bordfelleskap, som angir regler langt over de enkle for hva man kan spise og hvem man kan sitte til bords sammen med. De bestemmer f.eks. nøye hvilke individer som ikke må rekke en bestemt kastes medlemmer maten, og hvilke individer som ikke må se kastens medlemmer spise.
    Ved en stor hungersnød skapte dette betydelige problemer, da den engelske forvaltning hadde innrettet store folkekjøkken. De strengeste kastene nøyde seg da ikke med renseleseseremonier for å fri seg fra urenheten i bordfelleskapet, men de fikk også satt igjennom at det ble ansatt kokker som hadde rituelt rene hender. De fikk også satt igjennom at det ble trukket opp krittstreker rundt bordene slik at det ble skapt symbolsk lukkede rom.
    Kommer den ene kaste i berøring med den andre, blir den uren, og bare kompliserte renselsesseremonier kan gjenopprette den rituelle renhet. Også de lavere urene kastene unngikk på det omhyggeligste berøring med andre urene kaster. Men også synet av en uren kan virke infiserende. Forurensningen er imidlertid varierende etter kastens sosiale rang og etter avstanden.
    De kasteløse kunne ikke besøke templene, de måtte bo utenfor landsbyene, og de kunne ikke under noen omstendighet komme i berøring med brahminene. Enkelte steder infiserte disse kastene allerede på en avstand av 20 meter (s.124). En barberer i en rituelt ren kaste kunne barbere et begrenset antall kaster, mens han ved andre kunne utføre barberingen, men ikke manikyr (stell av hender og negler; red. anm.), og atter andre kaster kunne han ikke betjene i det hele tatt.
    Smittefaren ved berøring med andre kaster var ikke av rent ytre karakter, men angikk de mest intime deler av personligheten. At en brahmin, den høyest rangerte kasten, ble infisert av en lavere kaste, kunne virke ødeleggende på hans seksuelle potens.
    Weber anfører at det i 1901 i et område med en befolkning på 40 millioner mennesker var ca. 10 millioner som virket infiserende ved direkte berøring. I et annet område på 52 millioner var ca. 13 millioner infiserende på denne måten.
Begrepet naturrett finnes karakteristisk nok heller ikke innen hinduismen.
  • Kastesystemets ahumanisme: Weber peker på hvordan hinduismen måtte føre til en viss moralsk likegyldighet overfor andre mennesker. At et menneske hadde det vondt, kunne ifølge hinduismen ikke bety annet enn at han selv gjennom sitt tidligere liv var skyld i den tilstanden, og at den var en unngåelig følge av hans tidligere handlinger.
    Weber påviser videre hvordan det innen hinduistisk tenkning ikke finnes begrepet det radikalt onde, og ikke begrepene synd, skyld og samvittighet slik vi forstår dem.
    Begrepet naturrett finnes karakteristisk nok heller ikke innen hinduismen. Ikke engang begrepet stat eksisterer i sin rasjonelle betydning, ved at den sosiale binding i ritualismen har gjort staten som institusjon overflødig.
    Weber peker også på hvordan hinduismen og kastesystemets rituelle skranker [lenge] umuliggjorde det kapitalistiske system i India (s.128–129).
260 millioner mennesker holdes nede i fattigdom som følge av kastevesenet i Sør-Asia, inkludert India, Nepal, Pakistan, Bangladesh og Sri-Lanka.

Hva kan Norge gjøre?

Guvernøren i Uttar Pradesh, Akhilesh Yadav, ble irritert da han ble spurt om å kommentere voldtekten og drapene på to dalitjenter 28. mai. Til en kvinnelig reporter sa han: «Har du hatt problemer? Du er trygg, hvorfor bryr du deg?»

Den indiske regjeringen forsøker å få bukt med kastevesenet ved å forby i lovs form diskriminering på bakgrunn av kastetilhørighet, men implementeringen av disse lovene saboteres systematisk av rettsvesen og politimyndighet. Det gjøres også halvhjertede forsøk på å kvotere inn de laveste kastene i statlige stillinger. Men som disse innledningsvis nevnte, modige dalitkvinnene dokumenterte for en tydelige berørt forsamlig i Norad-salen, er kastevesenet fortsatt strukturelt operativt, især på landsbygda, som omfatter nærmere 80 prosent av Indias befolkning. 260 millioner mennesker holdes nede i fattigdom som følge av kastevesenet i Sør-Asia, inkludert India, Nepal, Pakistan, Bangladesh og Sri-Lanka.

«Vi mener Norge kan være en positiv aktør ved å ta en rolle i FN, og sørge for at vi i den nye stortingsmeldingen om menneskerettigheter tar et særskilt ansvar i land der vi har norske næringsinteresser» , utfordret Sandra Petersen, koordinator for Det norske dalit- og solidaritetsnettverket. Et særdeles rimelig krav, ikke minst på bakgrunn av hva vårt grunnlovsjubileum strengt tatt har dreid seg om.

Etterat at dette var skrevet, kom de opprørende oppslagene i tv om de to 14 og 12 år gamle kusinene i Nord-India som ble funnet hengt til døde i et tre etter å ha blitt gjengvoldtatt flere ganger. Politet grep ikke inn og reddet jentene, som de kunne ha gjort: Jentene var daliter.

Publisert:
  1. Håkon C. Pedersen
  2. Religion

Mest lest akkurat nå

  1. – Alt av interiør og inventar var hvitt og ga assosiasjoner til sykehus

  2. Hva skjedde med handlekraften og evnen til å fatte beslutninger?

  3. Stavanger: Planen for vaksinering av de yngste barna er klar

  4. Mååååål til Oilers!

  5. Kan du stole på strømmåleren din?

  6. Prinsesse Ingrid Alexandra har fått eget kontor på Slottet