Den døden vi tåler så inderlig vel

Vi har fått til noe fantastisk i kampen mot trafikkdøden. Det viste seg at det var penger og politikk som skulle til. Kampen mot narkotikadøden, utkjempet med forbud og fengsel, taper vi.

Publisert:

Trist, og dagligdags. Hvert år henter ambulansepersonell et par hundre døde narkomane, i tillegg til alle som de klarer å redde i siste liten. Vi er verst i Europa, og vi har ikke tenkt å gjøre noe med det. Foto: Aleksander Nordahl, Scanpix

Sven Egil Omdal
Journalist

148 MENNESKER ble drept i den norske trafikken i fjor. Det er mange, men tallet har ikke vært lavere siden 1950. Den gang var det ennå rasjonering av biler, riksveiene lå stort sett øde. Takket være bedre biler, bedre veier, bedre kjøreopplæring og store bevilgninger til trafikksikring, er et voldsomt problem blitt svært mye mindre.

Ennå vet vi ikke hvor mange som satte sin siste dose i en norsk park eller under en norsk bru i 2012, men det var antakelig et sted mellom 250 og 350, tallet har vært deprimerende stabilt i mange år.

HVER GANG DET KOMMER en statistikk som viser at Norge er mestere i lykke, fremgang og velferd, viser Jens Stoltenberg til den norske modellen. Vår suksess er ingen kosmisk tilfeldighet, men resultatet av klok politikk gjennom tiår. Men hvordan skal vi da forklare at vi har flest overdosedødsfall blant alle land i Europa? Har denne statistikken ingen politisk forklaring?

Bruken økte ikke, slik mange fryktet. Derimot sank overdosedødsfallene dramatisk og antallet tunge misbrukere ble halvert.

For et par år siden forsøkte forskningsdirektør Anne Line Bretteville-Jensen ved Statens institutt for rusmiddelforskning, Sirius, å forklare hvorfor så mange norske rusmisbrukere dør, når vi har færre som bruker narkotika enn andre land. Hun lanserte flere hypoteser; norske problembrukere har et mer risikofylt brukermønster, de dør sjeldnere av andre årsaker enn overdose, det kan være noe med registreringen, sprøytebruk er vanligere i Norge enn i andre land, vi har en særegen, norsk ruskultur. Med andre ord: Vi aner ikke.

DA ER DET JO HELLER IKKE så mye å gjøre med saken. Om det ikke hadde vært for at et annet land, som også hadde stygge tall, har halvert antallet narkomane og reddet tusenvis av liv. Portugal har 11 millioner innbyggere, er i dyp økonomisk krise og har et sosialt sikkerhetsnett som ikke er i nærheten av det norske. I 2011 registrerte de 54 overdosedødsfall, Norge hadde 294. Forklaringen ligger ikke i en annen ruskultur, eller et mindre risikofylt brukermønster, men i et politisk vedtak. I 2001 bestemte portugiserne seg for å avkriminalisere bruk av narkotika. De legaliserte ikke, de fjernet bare bruken fra straffeloven. Bruken økte ikke, slik mange fryktet. Derimot sank overdosedødsfallene dramatisk og antallet tunge misbrukere ble halvert.

DEN GLOBALE KRIGEN mot narkotika har vært like mislykket som den nasjonale. I fjor konkluderte The Global Commission on Drug Policy med at straff og kriminalisering har vært en destruktiv strategi. Thorvald Stoltenberg satt i kommisjonen, sammen med statsledere, eksperter, økonomer og forretningsfolk. Året før la et norsk utvalg, ledet av Thorvald Stoltenberg, fram noen få forslag til en mer liberal norsk narkotikapolitikk. De spede anslagene til nytenkning ble lagt dødt til jorden da Jens Stoltenbergs regjering i fjor sommer la fram sin rusmelding, pussig nok kalt ”Se meg”, enda det ikke var noe å se.

Les også

Sats mer på frivillig tvang

Presset kommer ikke fra gamle knarkere eller ekstreme liberalister. I oktober i fjor la en britisk kommisjon, bestående av noen landets beste forskere på området, flere av landets ledende politisjefer, spesialister på helseøkonomi og en tidligere leder av The Royal Society of Medicine , ikke akkurat redaksjonen i Gateavisa, fram en innstilling som i store trekk sa det samme som den globale kommisjonen: Avkriminaliser personlig bruk og besittelse og revurder straffebestemmelsene, det finnes ingen bevis for at stadig lengre fengselsstraffer påvirker tilbudet av narkotika.Kommisjonens forslag, basert på seks års arbeid, ble avvist av innenriksminister Theresa May – før de ble lagt fram. Som Jens Stoltenberg, har hun utviklet en kraftig immunitet mot fakta på dette området. Storbritannia har 2000 narkorelaterte dødsfall i året, og bruker 27 milliarder kroner årlig på tiltak som etter alt å dømme ikke har noen særlig virkning.

OVER 20 LAND har fulgt Portugals eksempel, selv om ingen foreløpig har gått like langt. Der hvor det foreligger dokumentasjon, er utviklingen den samme. Den britiske rapporten nevner Tsjekkia, hvor bruken ikke har økt, og hvor ressurser som gikk med til å jage narkomane rundt i bygatene, nå kan brukes til å behandle avhengighet og takle organisert kriminalitet.

Vi vet at politikken ikke virker, og vi har neimen ikke tenkt å forandre den.

Torsdag skrev professor Paul Larsson ved Politihøgskolen i en kronikk på NRK.no, at ”politi og toll, uansett hvor dyktige eller velutrustede de er, ikke kan stoppe flommen av narkotika”. Etter å ha sluttet seg til de andre fagfolkene som feller en hard dom over den politikken Norge har ført, skriver Larsson at ”land vi ofte liker å sammenligne oss med, som Nederland, Sveits og Portugal viser at det er mulig å bevege seg bort fra den rene straffetenkningen med dokumentert gode virkninger.”

VIRKNINGENE AV den politikken regjeringen fortsatt vil føre, kjenner vi: Ambulansene vil stadig stoppe ved Akerselva for å hente et nytt lik. I Nygårdsparken, hvor Bergen har et av Europas tristeste reservat for syke mennesker, vil fortsatt ansikt bli borte uten at det blir noen stor sak i avisen, uten at noe tilsyn rykker ut for å se hva som gikk galt, uten at noen kommisjon blir nedsatt. Vi vet at politikken ikke virker, og vi har neimen ikke tenkt å forandre den.

Følg på twitter.com/svelle

Publisert: