Teologien globaliseres og flyter

KRONIKK: Teologien flyter, hevdes det av og til, gjerne med en viss bekymring. Og det er rett at teologien flyter. Den flyter sørover.

Publisert: Publisert:

Gudstjeneste i Wakwa i Kamerun. Kirkeveksten i Afrika tvinger fram nye teologiske perspektiver, som er nødvendig dersom teologien skal kunne ha relevans for dagens kirke og samfunn. Foto: Knut S. Vindfallet

  • Knut Holter
    Professor og senterleder, Senter for misjon og globale studier, VID vitenskapelige høgskole
Denne artikkelen er over syv år gammel

FRAM TIL FOR OM LAG HUNDRE ÅR SIDEN var kirken i all hovedsak en nordlig størrelse. Det var i Europa – og etter hvert Nord-Amerika – den hadde mesteparten av sin kjente historie, og det var her den hadde de fleste av sine medlemmer. Teologien – det vil si akademias kritiske refleksjon omkring kirkens vesen og rolle – var selvfølgelig preget av denne nordlige lokaliseringen. Teologiens sted var nordlig geografi og historie, og dens samtalepartner var nordlig kultur og filosofi.

Alternativet er at teologien kiler seg fast og blir stående som et historisk minnesmerke, uten relevans for dagens kirke og samfunn.

Men nå flyter altså teologien sørover. Det tjuende århundres sterke kirkevekst i sør, særlig i Afrika, men også – om enn på ulike måter – i Sør-Amerika og i deler av Sørøst-Asia, har etter hvert fått konsekvenser også for det vi kan kalle den institusjonaliserte fagteologi. Den sterke kirkeveksten følges nemlig av en tilsvarende sterk vekst når det gjelder fagteologiske miljøer og institusjoner. De vokser i bredde i den forstand at antallet institusjoner er sterkt økende i sør. Og de vokser i dybde i den forstand at disse institusjonene etter hvert reflekterer hele det faglige og nivåmessige spekteret, fra bibelskoler og seminarer til mer forskningsorienterte høgskoler og universitetsfakultet. Samtidig med denne veksten av fagteologiske institusjoner i sør, går situasjonen i nord motsatt retning. Tilsvarende institusjoner reduseres og marginaliseres. Teologien flyter altså sørover.

UTVIKLINGEN I AFRIKA kan framvise de tydeligste eksemplene. Ved inngangen til det tjuende århundre var det med noen få unntak kun marginale befolkningsgrupper som var kirkemedlemmer i Afrika sør for Sahara. I dag er situasjonen helt annerledes. Kirkene er blitt til brede folkebevegelser som spiller sentrale roller i samfunnsutviklingen. Sør for Sahara er så mye som to tredjedeler av befolkningen medlemmer av en kristen kirke. Dels afrikansk-initierte og karismatiske kirker uten formell eller historisk tilknytning til de gamle kirkene i nord. Men dels også nord-initierte, såkalt historiske kirker, så som de katolske, anglikanske og lutherske kirkefamiliene. Innenfor den romersk-katolske kirke er det kun et spørsmål om tid før det kommer en afrikansk (eller en sør-amerikansk) pave. Innenfor den anglikanske kirkefamilien kommer så mye som hvert fjerde kirkemedlem fra det ene afrikanske landet Nigeria (20 av 80 millioner). Og selv en fra gammelt av typisk nordeuropeisk størrelse som den lutherske kirkefamilien, er i dag dominert av afrikanske kirker. Det vi her i Rogaland kjenner som gamle misjonsland – så som Madagaskar, Tanzania og Etiopia – huser nå noen av de globalt sett største lutherske kirkene, med henholdsvis 3, 5 og 6 millioner medlemmer.

Kirken må alltid tale et globalt språk, et språk som utrykker kirkens klassiske, bibelbasert bekjennelse, gjenkjennbar i hele den globale kirke.

INNENFOR DISSE KIRKENE oppleves det et sterkt behov for å utvikle fagteologiske institusjoner. Dels for å utdanne det kirkene trenger av evangelister, kateketer, prester og andre typer ledere. Men dels også – og dette skal ikke undervurderes – for å skape fagmiljøer der det kan reflekteres omkring kirkens vesen og rolle, lokalt og globalt. En teologi som flyter sørover må nemlig stadig besinne seg på sin nye lokalisering. Det gir seg selv at når teologiens sted ikke lenger bare er nordlig geografi og historie, så er det heller ikke lenger bare nordlig kultur og filosofi som er teologiens samtalepartner. En sørlig teologi kan derfor ikke nøye seg med å repetere gamle, nordlige sannheter. Den sørlige teologiens oppgave er snarere det å finne uttrykk for kirkens tro og liv innenfor kulturer som mangler en tradisjonell kristen forankring, og i dialog med livsanskuelser der det ikke er den nordlige gudsfornektelsen som er toneangivende, men snarere et sørlig mylder av høyst levende religioner.

I EN SLIK SITUASJON står de teologiske utfordringene i kø. For de fagteologiske miljøene og institusjonene dreier det seg om å hjelpe kirken å utvikle sakssvarende uttrykksformer for tro og liv. Sakssvarende i den forstand at kirken makter å finne en balanse mellom det globale og det lokale. Kirken må alltid tale et globalt språk, et språk som utrykker kirkens klassiske, bibelbasert bekjennelse, gjenkjennbar i hele den globale kirke. Uten dette har kirken intet kristent budskap. Men samtidig må kirken også tale et lokalt språk, et språk som svarer på lokale utfordringer og finner lokale uttrykksformer for tro og liv. Uten dette vil kirkens budskap være uforståelig og uinteressant.

TEOLOGIEN FLYTER altså sørover. Her i Stavanger har Misjonshøgskolen fulgt denne utviklingen i snart 170 år. Nå ved høstsemesterets begynnelse setter to doktordisputaser fokus på afrikansk teologi. Den ene disputasen presenterer et innenfra-perspektiv. Ruben Ngozo – teolog fra Kamerun og lærer ved det lutherske instituttet i Meiganga i Kamerun – har gjennom en analyse av noen paulustekster belyst en kjent problemstilling fra sin hjemlige sammenheng: forholdet mellom den ene Gud og de mange guder. Ngozo foretar en historisk undersøkelse av de aktuelle paulustekstene, med den jødiske religionsfilosofen Filon som veiviser. Men samtidig påviser han de gamle tekstenes relevans inn mot dagens møte mellom kristendom og tradisjonell afrikansk religion i Kamerun.

Den andre disputasen presenterer et utenfra-perspektiv. Frank-Ole Thoresen – norsk teolog og lærer ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo – har gjort feltarbeid i noen kristne menigheter i Somalia. I sin avhandling drøfter han ulike perspektiver og erfaringer i forhold til den sentrale utfordring det er å utvikle en kirkeforståelse som står i dialog med kultur og samfunnsforhold i det somaliske lokalsamfunnet.

TEOLOGIEN FLYTER. Og bra er det. Alternativet er at den kiler seg fast og blir stående som et historisk minnesmerke, uten relevans for dagens kirke og samfunn.

(Denne kronikken er skrevet for Aftenbladet i samband med Forskningsdagene 2012, 19.–30 september.)

Publisert: