Norsk skole skader evnerike barn

23.500 evnerike barn mobbes i skolen og forsøkes medisinert fordi de ikke sitter stille, ikke leker med jevngamle og stirrer tomt ut vinduet mens de venter på at skolen skal gå over.

Publisert: Publisert:

Evnerike barn som ikke får forløst sitt potensial i skolen, ender ofte som skoletrøtte elever med atferdsproblemer og som mobbeofre. Foto: Scanpix

  • Jan Terje Bakler
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

jan terje bakler.jpg

SIDEN DEN FØRSTE PISA -undersøkelsen (ekstern lenke) ble gjennomført og publisert i 2000 (se sidene 60–61; ekstern lenke), har politikere og pedagoger klødd seg i hodet og spurt seg selv hva som er galt med norsk skole. Vi er ett av verdens rikeste land og bruker mest penger på skole. Likevel kommer vi middels ut på resultater, og dårlig ut på motivasjon. Men om elevene er lavt motivert for å lære, er i alle fall politikere, pedagoger og journalister svært interessert i å finne årsak og løsning på dette problemet.

67 prosent av de evnerike blir mobbet i skolen.

En kan identifisere minst to årsaker:

  • En stor andel av barna i grunnskolen plages av mobbing, noe som gjør at de må bruke sin energi på å klare seg gjennom skoledagen framfor å konsentrere seg om å lære. Det skal ikke mye fantasi til å tenke seg at et plaget barn utvikler angst og lav selvtillit, og dermed vil bruke mye energi på å finne strategier for å klare seg gjennom skoledagen, framfor å ta del i undervisningen.
  • Den andre årsaken er at det en forventning om resultatlikhet, framfor ressurslikhet i klasserommet. Innsatsen til læreren dreier seg først og fremst om å løfte de svakeste elevene opp til middels, og resten vil i stor grad være overlatt til seg selv. Dersom en aksepterer premisset om at barn har forskjellige forutsetninger for å lære, ser en at forventninger om at alle kan oppnå like resultater kan innebære at noen må strekke seg lenger enn de evner mens andre må holdes tilbake.

I NORGE ER DET LOVFESTET spesialpedagogikk til de aller svakeste elevene, som utgjør ca. 5 prosent av elevmassen. Men hva med de aller sterkeste, de med eksepsjonelle læringsevner? Disse elevene omtales av Europarådet som «begavede elever», og som mange land i verden, blant andre USA, Storbritannia, Tyskland, Australia, Iran, Tyrkia og Filippinene, identifiseres tidlig og gis tilpasset undervisning innenfor spesialpedagogikken, såkalt «gifted education».

Les også

Var for flink, måtte gi opp norsk skole

Les også

- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen

Les også

- Skolen forsømmer de flinke

I 1957, da Sovjet plasserte Sputnik (ekstern lenke) i bane rundt jorden, ble USA bekymret for sin rivals forsprang i romkappløpet. Dette var utstillingsvinduet for den respektive nasjons teknologiske utvikling og økonomiske styrke. Det ble bevilget enorme summer i « The National Defence Education Act » (ekstern lenke), som skulle trene skolerådgivere, mattematikk og naturfaglærere i å identifisere og utdanne de evnerike elevene. Dette ble starten på nasjonens «gifted»-program ( NAGC ; ekstern lenke), som til å begynne med konsentrerte seg om de 2 prosent som skåret høyest på en IQ-test. Med de erfaringene som ble gjort, forsto en raskt at disse barna hadde noen læringspreferanser som skilte dem fra sine medelever, og en fant at mangfoldet blant barna i denne gruppen var større enn i andre grupper. I Marland-rapporten fra 1972 ble de evnerike utvidet til å romme en større gruppe.

Basert på forskning fra et utall psykologer, pedagoger, sosiologer og psykiatere kan en nå identifisere de evnerike barna ut ifra fem områder. Det typiske vidunderbarn som ligger langt foran i akademiske disipliner, er en av indikasjonene; evnetester med «general ability index» brukes; musikalske og kunstneriske ferdigheter, eksepsjonelle idrettslige prestasjoner og lederegenskaper, som for eksempel hos unge entreprenører.

SÅ LANGT kan det høres fantastisk ut å ha et høyt begavet barn, men det finnes skyggesider ved høy intelligens som ikke er like kjent eller forstått i den generelle befolkningen. En amerikansk undersøkelse fra 2004 viser at 67 prosent av de evnerike blir mobbet i skolen, og det er grunn til å tro at disse tallene er representative også her hjemme. Med norske mobbetall blir ca. 23.500 evnerike barn i 1.–10. klasse mobbet. Dette viser at de evnerike er en svært utsatt gruppe. Undersøkelser viser at dette skjer fordi de kan ha vansker med å finne likesinnede på sitt klassetrinn, og for den saks skyld på skolen. Dersom de opplever at deres raske faglige progresjon er et problem for læreren, vil de kjede seg på skolen eller til og med føle at de blir straffet med lekser for å bli raskt ferdig. Disse barna bruker i snitt 20 minutter på fag i skoletimen, og den resterende tiden til å rote i penal og ransel, vippe på stolen, tegne og kikke apatisk ut av vinduet, eller forstyrre medelevene.

SÆRLIG SENG (Supporting Emotional Needs for the Gifted; ekstern lenke) har forsket på hvordan denne atferden, og følelsen av isolasjon og skoletretthet, har ført til at de utviser symptomer på ADHD, Aspergers, autisme, ADD, depresjoner og liknende. Halvparten av 24 ekstremt intelligente viste i en undersøkelse tegn på «dypereliggende følelse av utilstrekkelighet og mangel på selvtillit» på grunn av «ugunstige miljøfaktorer», som at de har større utfordringer med å finne likesinnede å identifisere seg med.

Spesielle grupper, klasser eller skoler for de evnerike er forbudt ved lov.

Etter skolemassakeren på Columbine High School (ekstern lenke) i 1999 kom det fram at begge skytterne, Eric Harris og Dyland Klebold, var identifisert som begavede barn og hadde blitt mobbet i mange år. Det samme gjaldt Adam Lanza, som sto bak skoleskytingen ved Sandy Hook den 14. desember i fjor. Han var en «intelligent, men nervøs gutt» og hadde vært toppelev med «honors» fra Newton High School.

I NORGE GÅR FORTSATT DEBATTEN om differensierte klasser, og Kastellet skole i Oslo har fått pålegg fra Fylkesmannen om å avvikle sin ordning. Spesielle grupper, klasser eller skoler for de evnerike er forbudt ved lov, og 23.500 evnerike barn med et uforløst potensial til å utmerke seg i hva som helst, blir mobbet i skolen og forsøkt medisinert for depresjoner, autisme og ADHD fordi de ikke sitter stille i timen, ikke leker med jevnaldrende og stirrer tomt ut av vinduet mens de venter på at skolen skal gå over.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  2. Mastrafjordtunnelen åpen igjen, men med redusert hastighet

  3. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  4. Hvorfor er menn så rike? – Kanskje trives menn bedre med store sko

  5. Slutt på vaiende flagg ved Sandnes-kirke

  6. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune