Kvistad og havresekken

Næringen presser nå på for å øke produksjonen og tillatte giftnivå ytterligere, enda landets fremste forskere på feltet gjentatte ganger har advart mot dette.

Publisert:

"Alle som er noenlunde uavhengige kaller rømt oppdrettslaks for et alvorlig miljøproblem", skriver Morten Strøksnes.

Morten Strøksnes

ARE KVISTAD, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri og Havbruksnæringens landsforening, begynner å bli desperat. Hans taktikk er å påpeke noen uklarheter i et hav av data som går i hans disfavør, og håper at folk lar seg lure.

I Stavanger Aftenblad 23. juni ( "Strøksnes står til stryk" ) henger Kvistad seg nok en gang opp i en feil i min første kommentar. Jeg gjentar: jeg forsøkte å rette den opp før den kom på trykk. Det skjedde en glipp internt i avisen Nordlys, slik at feilen ble stående. Slikt kan skje i en hektisk avisredaksjon. Kom over det, Kvistad.

I den korrekte utgaven skrev jeg at flere millioner laks har rømt de siste årene, ikke 200 millioner. Dette er næringens egne tall. I fjor rømte det riktig nok "bare" noen titalls tusen laks. Men jeg er ikke forpliktet til å bruke akkurat det tallet som får næringen til å framstå i best mulig lys.

ALLE SOM ER NOENLUNDE uavhengige kaller uansett rømt oppdrettslaks for et alvorlig miljøproblem.

Kvistad mener fortsatt at 200.000 laks i en merde er god plass. Ut fra Kvistads logikk er det god plass til 300 spurver i en heis, siden deres kropper bare vil oppta en liten andel av rommet.

Kvistad har ikke kommentert at det dør opp mot 50 millioner laks i merdene årlig. De dør av en lang liste med alvorlige sykdommer, som skyldes virus, parasitter og bakterier. Man er nødt til å jobbe for bransjen for å hevde at tetthet og intensiv drift ikke har noe med dette å gjøre. Stresset fisk blir lettere syk, og pådrar seg ulike typer deformasjoner. Derfor, og bare derfor, har regjeringen innført nye og strengere krav.

SKAL MAN TRO KVISTAD er det å produsere en milliard kilo laks i norske fjorder årlig helt uproblematisk for miljøet. Dette er et utrolig standpunkt. En hvilken som helst havforsker kunne dumpet et lastebillass med forskning på plenen til Kvistad for å bevise ulike skadelige effekter. Han ville neppe lest noe av dette. For jobben hans er å forsvare næringen i tykt og tynt, og han betales grundig for det.

Lakselobbyen kjører en kontinuerlig kampanje overfor norsk og internasjonal offentlighet, og har ubegrensede ressurser til dette. For å sitere direktør Terje Martinussen i Norges sjømatråd (finansiert av næringen): "Norges sjømatråd sitter på et globalt kontaktnettverk og har et system som er øvd og trent for å oppdage og respondere på trusler for omdømmet til norsk sjømat. Dette er et tilbud både eksportører og importører av norsk sjømat vet å benytte seg av."

Hvilken annen mat er det som krever noe lignende?

KVISTAD ER LIKEVEL FREKK nok til å late som om han snakker fra et objektivt ståsted, men jeg er en fanatiker. Næringen benytter ofte skitne teknikker overfor kritikere, for å få fokus bort fra sak. Barnelegen Anne-Lise Bjørke Monsen er et eksempel på dette. Hun skrev om giftstoffer i laksen, men næringens pr-folk fikk diskusjonen til å dreie seg om at hun ikke ville ha et anlegg utenfor hytta.

Alle midler er tilsynelatende tillatt. Slik jeg viste i forrige uke, og som også ble en egen sak i enkelte medier, hadde Norges sjømatråd skrevet tekstene som ble publisert på Helse— og omsorgsdepartementets offisielle nettsider, og på Den norske ambassadens i Frankrike. Sjømatrådet forsøkte å lyve om dette, men ble avslørt. Det var pinlig for dem, og burde få konsekvenser.

Hva min person angår, har jeg aldri vært medlem av noen politisk eller miljøvernorganisasjon av noe slag. Inntil nylig har jeg faktisk ikke engang vært interessert i miljøvern. Men som samfunnsengasjert borger og forfatter blir jeg interessert i en bransje som får lov til å forurense fjordene og havet i så stor grad.

De skader en viktig felles nasjonal ressurs. Og de gjør det for å tjene milliarder på vegne av internasjonale konserner og deres investorer i inn- og utland.

Næringen presser nå på for å øke produksjonen og tillatte giftnivå ytterligere, enda landets fremste forskere på feltet gjentatte ganger har advart mot dette.

KVISTAD HOLDER SEG ikke for god til å gi meg råd om hvordan jeg, og avisredaktører, skal utøve vårt virke. Mitt råd tilbake til Kvistad er: Legg av deg den skolemesteraktige tonen i en debatt der du selv er industriens betalte talsmann, ja lakei. Det er ikke nødvendigvis slik at de som har mest penger automatisk vinner en debatt, i hvert fall ikke i Norge.

La oss heller diskutere listeriabakterien og omega 6.

Publisert: