Hvorfor tren­ger vi egen­tlig Akro­polis­vis­jonen?

DEBATT: Dette året er et avgjørende år for utviklingen av Akropolisvisjonen. I løpet av 2022 skal det avklares hvordan Stavanger museum og Rogaland Teater kan utvikle seg videre.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Hva som skjer på denne flotte høyden, vil også få stor betydning for både sentrumsutviklingen og kulturbyen Stavanger.

Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST) har de siste årene jobbet for å få til et felles løft. Når Stavanger kommune nå har satt seg i førersetet og inntatt en offensiv pådriverrolle i prosjektet, er det all grunn til optimisme. Tirsdag 18. januar vedtok kommunalutvalget hvordan det skal jobbes videre med dette store prosjektet.

Rogaland Teater har jobbet lenge med å synliggjøre behovet for nybygg. Byen trenger, uten tvil, et teater med flere scener og bedre forhold for publikum og medarbeidere. Da vil vi alle få enda flere og sterkere teateropplevelser.

For Stavanger museum er de bygningsmessige behovene like store, men kanskje ikke like allment kjente?

Stavanger museum, majestetisk plassert på byens tak, er som en museumsgjenstand i seg selv, full av historie. Men bygningen har naturlig nok noen utfordringer og begrensninger når det kommer til moderne formidling og fasiliteter for et økende publikum, også for dem med behov for universell utforming.

Demokratiske bærebjelker

MUST sine ti museer er en unik kombinasjon av kunst, kultur, natur, sjøfart og industri. Museene forteller vår felles historie, gjennom bygninger, gjenstander, aktiviteter og utstillinger.

Den praktfulle museumsbygningen fra 1893 vitner om hvor viktig institusjon museet var den gang. Museene fortalte folk om den store verden, om eksotiske dyr, historier og kunnskap fra fjerne land og mennesker som de fleste aldri ville oppleve selv.

Slik er det ikke lenger, men i MUST er vi sikker på at museenes rolle er like viktig i dag. I den nye museumsmeldingen, St. Meld. 23, «Musea i samfunnet, tillit – ting – tid» står det:

«Musea våre er uttrykk for utviklinga av et samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i fellesskap.. [---] Slik musea spela ei viktig rolle i nasjonsbygginga av den unge nasjonen Noreg, spelar dei ei like viktig rolle i vår eiga tids forståing av oss sjølve – både kven me har vore, kven me er og kven me vil vera.»

Museene er altså demokratiske bærebjelker som skal bidra til vår felles dannelse. Et stort oppdrag i en tid der innbyggerne er langt høyere utdannet og har bedre tilgang på kunnskap og informasjon enn noen gang – og fortsatt skal vi sørge for opplevelser som folk ikke ville hatt uten museer, bare på en annen måte. Men hva betyr det?

Historie og aktualitet

Museene skal ikke gi fasit på spørsmålene, men vi skal bidra aktivt til diskusjonen som bør pågå fra barnehage, via skoler, rundt middagsbord, i foreninger, på arbeidsplasser og i offentligheten.

Museene skal bidra med kunnskap og innsikt og være møteplasser for den store samtalen som kontinuerlig må pågå for å holde den demokratiske infrastrukturen levende i vårt samfunn.

Et eksempel er en ny utstilling om noe så personlig og nært som bunadene våre som åpner til sommeren. Den viser den historiske utviklingen, men tar også opp dagsaktuelle spørsmål rundt kjønnsidentitet, økonomi og flerkulturell bruk av bunader.

Hva går vi glipp av?

Så hva går Stavanger-publikummet glipp av mens vi venter på museumsløftet som ligger i Akropolisvisjonen?

Jo, det er mye. Museet forvalter 130.000 gjenstander i samlingene våre. Bare noen få tusen av disse er tilgjengelige for publikum. Gjenstandene skjuler historier om fortiden, som kan belyse nåtiden og ikke minst peke mot framtiden. I den digitale tidsalder opplever vi at folk fortsatt er fasinert av møte med autentiske gjenstander, av å bruke sansene, logge seg av og være til stede.

Innenfor dagens bygg, skal vi til høsten åpne en ny utstilling som tar for seg lokal flora og fauna. Basert på nyeste forskning, vil vi vise hvordan vi alle kan være med å bevare naturen rundt oss.

Men museet ønsker også å vise store nasjonale og internasjonale utstillinger, som man ellers må til Oslo eller London for å oppleve. Enn så lenge går Stavanger-publikummet glipp av disse opplevelsene.

Vi jobber med forskningsprosjekter som berører regionens historie, natur og kulturarv. Gjennom Stavanger 2025-prosjektet «Den religiøse byen», ser vi på impulser utenfra som har formet oss.

Museet sitter altså på kunnskap som utgjør elementer av den demokratiske bærebjelken vi skal være.

Kulturelt høydepunkt

Men for å få vist alt dette fram, trenges det en betydelig rehabilitering av Stavanger museum, samt nybygg med mulighet til større, mer fleksible og moderne utstillingsrom og fasiliteter for publikum og ansatte. Først da kan vi få vist mer av våre kulturskatter og vi kan vise utstillinger som en ellers måtte reist utenbys for å oppleve. Med dette på plass kan vi skape en pulserende og attraktiv møteplass for fremtidens publikum.

På vei mot byjubileet i 2025, blir 2022 et spennende år når Akropolisvisjonen om å skape «Et kulturelt høydepunkt der teater og museer av internasjonalt format beriker byen og regionen» for alvor skal ta form.