Svekket tillit gir svekket pandemihåndtering

DEBATT: Hva kan skje hvis vi mister tilliten i Norge?

«Flere studier peker på hvordan tillit øker befolkningens etterfølgelse av ulike smittereduserende tiltak, og at innbyggere med høy tillit også følger flere smittereduserende tiltak enn de med lav tillit», skriver Alexander Nicodemussen Djuvik.
  • Alexander Nicodemussen Djuvik
    Alexander Nicodemussen Djuvik
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS
Publisert: Publisert:

Norge er et tillitsfullt land, noe vi har nytt godt av under pandemien: En tillitsfull befolkning har innrettet seg etter gjeldende regler og råd, noe som har bidratt til både lavt smittetrykk, så vel som å spare oss fra de mer autoritære statlige inngrepene vi har sett i andre land. Den siste tids målinger viser at tilliten er på vikende front, noe som kan ha katastrofale konsekvenser hvis man ikke klarer å vinne denne tilbake igjen.

Da pandemien rammet verden, så man med all tydelighet at ulike nasjoner kunne ha svært ulike tilnærminger til sin krisehåndtering, til tross for at alle sto ovenfor den samme grunnleggende trusselen. Der de fleste valgte en tilnærming på linje med Kina og begrenset befolkningens bevegelses- og samlingsfrihet for å forhindre viruset i å spre seg videre i befolkningen, valgte andre å ignorere trusselens alvor, eller å la viruset herje fritt i et håp om å utvikle flokkimmunitet. De sistnevnte alternativene har unektelig ført til høyt tap av liv og livskvalitet, og har av flere blitt kalt både uetisk og uoppnåelig.

Hvis befolkningen mister tillit til staten, så forsvinner også mye av grunnlaget for å stå sammen i dugnaden staten maner til.

Store variasjoner

Nedstengninger, derimot, har vist seg å være svært effektive når det kommer til å redusere både smitte og tap av liv. Likevel har vi også innenfor denne gruppen sett store variasjoner i hvor inngripende tiltak som blir satt inn, så vel som hvor fort og omfattende viruset sprer seg i nedstengte befolkninger. Hvorfor er det egentlig slik?

En betydningsfull årsak finner vi i tillit. I denne sammenheng kan tillit defineres som det å stole på at andre, i en situasjon preget av usikkerhet, vil handle på en forutsigbar måte og i tråd med gjeldende normer og verdier. Tillit handler med andre ord om å gi fra seg direkte kontroll og heller stole på at andre vil handle på en «god» måte uten at man trenger å bruke tid og krefter på å følge det nøye opp.

Les også

Koronatiltakene må ha tillit

Reduserer drastiske tiltak

Flere studier peker på hvordan tillit øker befolkningens etterfølgelse av ulike smittereduserende tiltak, og at innbyggere med høy tillit også følger flere smittereduserende tiltak enn de med lav tillit. Slik etterfølgelse av råd og regler fører igjen til at staten kan ha tillit til sin befolkning, noe som naturligvis reduserer behovet for å gå så drastisk til verks som vi har sett andre steder. Her har vi dessverre sett flere land som har måttet etterligne Kina i langt større grad enn moderne demokrati bør føle seg komfortabel med.

Også Folkehelseinstituttet (FHI) skriver flere steder om tillitens betydning i kampen mot korona. I rapporten «Folkehelsen etter covid-19» skriver de for eksempel om hvordan vaksineskepsis ofte vokser fram som følge av manglende tillit til eksperter og myndigheter. Når man ikke selv er utdannet ekspert innen virologi eller medisin, skriver de, så er man avhengig av dem som er det hvis man vil vite om vaksinen er trygg og nødvendig.

Hvilke aktører man har tillit til vil da være avgjørende for om man oppsøker informasjon eller desinformasjon. Som FHI skriver; «myndighetsskepsis og vaksineskepsis henger ofte sammen». Dette blir ekstra utfordrende når den mistillittsfulle befolkningsandelen når en viss størrelse: Utviklingen i USA og andre steder har med all tydelighet vist oss hvor ineffektiv krisehåndteringen kan være når man ikke står sammen i en nasjonal dugnad.

Så hva kan skje hvis vi mister tilliten i Norge? Svaret finner man altså i makt og ineffektivitet. Hvis befolkningen mister tillit til staten, så forsvinner også mye av grunnlaget for å stå sammen i dugnaden staten maner til. Dårligere etterfølgelse av smittereduserende tiltak vil fort bli konsekvensen. En slik ineffektiv borgerrespons vil igjen kunne føre til at staten reduseres til å måtte ta i bruk dramatiske maktmidler i et omfang vi ikke har sett siden krigens dager. Ingenting av dette er noe vi er tjent med, verken på kort eller på lang sikt.

Ekstra dramatisk

Alt dette gjør at tillitsfallet den senere tiden oppleves som ekstra dramatisk. Har tilliten først forsvunnet, så vil man kunne måtte jobbe både lenge og hardt for å bygge den opp igjen, hvis det i det hele tatt er mulig. Dette er bekymringsfullt i seg selv, men blir enda mer så da de fleste prognoser viser at pandemien vil kunne vare i lang tid. Hvor effektiv og mild kan statens respons være i en framtid preget av mistillit og dårlig borgerrespons? Ingen av oss kan spå framtiden, men en utvikling slik vi har sett andre steder – en utvikling de fleste av oss ikke ønsker seg i Norge – vil fort kunne bli både relevant og nødvendig. Og veldig ødeleggende for tilliten som har vært definerende for nasjonen vår i så mange år.

Så i år ønsker jeg meg mer tillit. Jeg ønsker meg en befolkning som er raus og som tilgir de mindre feil og avvik som alltid vil oppstå i en krisesituasjon, og jeg ønsker meg en stat som er tilliten verdig. Vi har alle mye arbeid foran oss.

Publisert: