Feilslutninger fra Solhjell og Grande

Næringen vår har levert over 4000 milliarder i oljefondet, og vi har på denne måten bidratt til å gi norske politikere et handlingsrom for å føre offensiv klimapolitikk

«Faktum er at ingen gjør mer enn Norge når det kommer til å bruke penger på konkrete klimatiltak. Vi har verdens høyeste CO<sub>2</sub>-avgifter, som følge av dobbel beskatning. Vi er verdens reneste olje- og gassprodusent», skriver Tore Killingland i Norsk olje og gass.

  • Tore Killingland
Publisert: Publisert:

Tore Killingland.jpg

iconDenne artikkelen er over syv år gammel

I artikkelen «Skylder på oljelobbyen» i Stavanger Aftenblad torsdag 31. oktober siteres noen beskyldninger og påstander om petroleumsnæringen fra tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og Venstre-leder Trine Skei Grande. Disse kan ikke stå uimotsagt. Påstandene bygger på noen feilslutninger som dessverre har fått bre om seg i norsk klimadebatt.Underliggende for begge politikernes påstander ligger følgende:

Misforståelse 1

Norge gjør for lite for klima/vi har liten vilje til handling.

Faktum er at ingen gjør mer enn Norge når det kommer til å bruke penger på konkrete klimatiltak. Vi har verdens høyeste CO2-avgifter, som følge av dobbel beskatning. Vi er verdens reneste olje— og gassprodusent. Vi har overoppfylt Kyoto-forpliktelsen med over 10 prosent. Vi bruker milliarder av kroner på å redde regnskog – som utgjør oppunder en femtedel av klimaproblemet. Vi bevilger flere hundretalls millioner kroner til forskningsprosjekter innenfor fornybar energi og energisparing. Vi er et globalt teknologisk kraftsentrum for utvikling av kunnskap som kan sette oss og andre i stand til å håndtere klimatrusselen. Vi ser allerede nå hvordan nye teknologier – blant annet for fornybar energi – oppstår som ringvirkninger av petroleumsnæringen.

En utfordring til Solhjell og Skei Grande: Vis oss det landet som gjør mer enn Norge?

Misforståelse 2

Å la være å åpne nye områder for oljeleting vil ha betydelig klimaeffekt (Solhjell).

Les også

Solhjell skylder på oljelobbyen

For det første – verden trenger energi, og IEA har gjentatte ganger uttalt at verden trenger all den olje og gass Norge kan produsere – nettopp for å lykkes med å nå togradersmålet. Det er fordi norsk olje— og gassproduksjon har 60 prosent lavere CO2-utslipp enn det internasjonale snittet for olje- og gassproduksjon, vi er i verdenstoppen på helse, miljø og sikkerhet – og vi har også langt lavere utslipp enn en rekke andre land når det gjelder andre skadelige klimagasser. Det hjelper ikke om vi kutter egne utslipp i Norge dersom de som kjøper energi fra oss bytter oss ut med verre alternativer. Å begrense norsk produksjon ensidig ville ramme både oss selv og samtidig øke utslippene i andre land – spesielt i Europa. Skulle det være slik at norske produksjonskutt ville gi en betydelig klimaeffekt, ja – da skulle vel Norges halverte produksjon de siste tolv årene ha ført til at verden nå slipper ut 50 millioner tonn CO2 mindre per år enn i 2000? Men slik er det dessverre ikke. I samme periode som norsk produksjon falt drastisk, økte imidlertid det globale konsumet av olje med 17,4 prosent.

Misforståelse 3

«Se på Tyskland og det som skjer der på fornybarsiden [...] Jeg er veldig skeptisk til gass for kull-tanken i Europa» (Skei Grande).

Som en av verdens største gasseksportører spiller Norge og norsk gassproduksjon en viktig rolle for å sikre de overgangene fra kull til gass som trengs for å nå togradersmålet.

Skei Grande kan være så skeptisk hun bare vil, men i åtte av de ti siste årene har kull toppet listen over den sterkeste fossile forbruksveksten. Kull hadde i 2011 en tredel av den globale energiforsyningen. Og kullet er årsak til at Tyskland, som Skei Grande viser til, ikke har evnet å fortsette kuttene i sine utslipp – på tross av en fantastisk fornybarrevolusjon. Når kull overtar for gass, så dobles utslippene – slik vi nå ser i Tyskland. Vi kommer ikke utenom at den raskeste og mest effektive klimatiltaket vi kjenner i dag, er overgang fra kull til gass. Fornybare energikilder dekker fortsatt kun åtte prosent av verdens energiforsyning. Det er ingen knapp vi kan trykke på.

Misforståelse 4

Sterk oljebransje og transportsektor har skylden for at Norge ikke har satt i verk sterkere klimatiltak (Solhjell).

For det første har Norge satt i gang mange sterke klimatiltak. For det andre så hadde disse tiltakene ikke vært mulig uten et bæredyktig næringsliv som kan betale for dette. Vår næring har levert over 4000 milliarder i oljefondet, og vi har på denne måten bidratt til å gi norske politikere et handlingsrom for å føre offensiv klimapolitikk.

Samtidig er ikke Norges rolle som petroleumsnasjon og klimavelgjører så paradoksal som det forsøkes fremstilt. Det er nødvendig med dramatiske kutt i samlet utslipp av klimagasser i verden. Norge kan imidlertid hjelpe, ikke bare gjennom klimatiltak, men også gjennom vår olje- og gassproduksjon. Som en av verdens største gasseksportører spiller Norge og norsk gassproduksjon en viktig rolle for å sikre de overgangene fra kull til gass som trengs for å nå togradersmålet.

Den største utfordringen for Norge er hvordan vi skal klare å finne og levere olje og gass til en verden som vil trenge fossil energi i mange år fremover, med minst mulig utslipp.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Disse vaksineres denne uken

  2. Dette var lenge et unntak innen eldreomsorgen. Det er det ikke lenger

  3. Meteorologen tror mange vil få seg en overraskelse mandag

  4. – Jeg håper vi har utklasset konkurrentene på forberedelsene

  5. Spania-marerittet fortsetter for håndballgutta: – Dritbittert

  6. Hylles etter cupdrama: – Jeg kan ikke fatte at han ikke spiller i Viking