Skap framtidas byer nå!

Nullutslippsbyene er en forutsetning for å gjøre Norge til et nullutslippsland, og null­utslipps­landene er en forutsetning for å reversere global oppvarming.

Publisert: Publisert:

I et nullutslippssamfunn må byene endres i omfattende grad, først og fremst med alternativer til bilen. Her et bidrag fra arbeidet med ny sentrumsplan for Stavanger, en skisse for Klubbgata fra Breiavatnet til Jorenholmen. (Illustrasjon: Link arkitektur/Alliance arkitekter)

  • Anna Serafima S. Kvam
    Talsperson, Grønn Ungdom

Anna Serafima S. Kvam.

«HVILKE LØSNINGER MÅ PÅ PLASS I DAG for at nullutslippsbyene skal bli en realitet i 2050?» Dette spørsmålet tok Bellona opp på sin SmartCity-konferanse i Trondheim 19. mars. Den gode nyheten er at de nødvendige løsningene finnes. Vi trenger ikke vente på at Petter Smart skal finne dem opp.Den mindre gode nyheten er at norske lokalpolitikere hittil har utvist en forsvinnende liten vilje til å realisere dem. Det er på høy tid at folkevalgte i alle norske byer legger en slagplan for å skape nullutslippsbyer – for tida renner snart ut.

VERDENS BYER DEKKER BARE 0,4 PROSENT av planetens areal. Byene står for over 80 prosent av klimagassutslippene. Vi vet at urbaniseringstrenden vil vedvare. Vi vet at vi må fortette de sentrale bystrøkene, opprettholde god luftkvalitet og gjøre hverdagen behagelig og hyggelig for bybeboere – og kutte utslipp.

Dette er enkel matematikk, og de folkevalgte er klar over det.

Selv om tiden er knapp er forutsetningene er gode. Byene er rom av muligheter. Videre vil jeg introdusere tre nødvendige deler av en slagplan for å utnytte disse mulighetene – slik at nullutslippsbyene blir virkelige så raskt som mulig.

DET ER ALLER VIKTIGST å iverksette tiltak der en kan kutte mest. Det er i samferdselssektoren. Det første grepet som må gjøres her, er en real omprioritering. Både i budsjettene og i gatebildet er de motoriserte, fossildrevne fartøyene i dag prioritert høyest. På topp troner privatbilen. En nullutslippsambisjon krever at denne nå viker tronen for de myke trafikantene.

Les også

«Dette er enkelt: Bilen ut, sykkel og fotgjengere inn»

Det hevdes ofte at det viktigste en kan gjøre for å flytte trafikanter over til kollektivtransport er gjøre tilbudet bedre. Dette er vel og bra. Men et optimalt kollektivtransportsystem er umulig å realisere uten å gjøre mindre plass til bilen i bybildet. Både på gateplan og i kommunenes pengebinger må syklister, fotgjengere og kollektivreisende få prioritet over bilbrukerne. Utfasing av privatbilisme i byene går hånd i hånd med utviklinga av et velfungerende og attraktivt kollektivtilbud. Den ene er ikke mulig uten den andre for å virkeliggjøre utslippskutt i denne sektoren som virkelig monner.Dette er enkel matematikk, og de folkevalgte er klar over det. Dessverre holder mange av dem velgerne for narr når det loves bedre buss samtidig som bilførerne premieres med flere parkeringsplasser og mer motorvei. Selv om mange vegrer seg for å blande seg inn i privatpersoners bilbruk, burde denne bekymringen blekne i møtet med de positive effektene en omprioritering i byenes samferdselspolitikk medfører. For utover kraftig reduserte klimagassutslipp vil flere syklende, gående, buss, trikk og banereisende i norske byer bety bedre folkehelse, mindre livsfarlig luftkvalitet og større grøntarealer.

Trondheim er et strålende eksempel på hvordan politikerne selv har greid å sette startskuddet i energisparingskappløpet.

D ET NESTE PUNKTET i slagplanen for å realisere nullutslippsbyen må omhandle byggsektoren. Energieffektivisering kan høres tørt og kjedelig ut. Likevel er det enhver kommunepolitikers plikt i klimakrisenes tid å sette seg grundig inn i alle de grepene en folkevalgt faktisk kan ta for å redusere energibruken i bygg og bruk av hus i byene.

Trondheim er et strålende eksempel på hvordan politikerne selv har greid å sette startskuddet i energisparingskappløpet. Bystyret i Trondheim satte enda strengere energikrav til offentlige bygg enn lovverket tilsa. Først strittet byggenæringa i mot, men da de folkevalgte sto på sitt, tok det ikke lang tid for det var bedriftene selv som konkurrerte om å lansere de mest effektive løsningene. Nå har Trondheim kommune noen av de aller mest energieffektive skolene og sykehjemmene i Europa.

Les også

- Den billigste energien er den du ikke bruker

I Aftenbladet kunne vi nylig lese om Gabriel Garvik, som varmer opp huset sitt med et par telys. Det har kostet ham 150.000 kroner å «pakke inn» bygget med tredoble vinduer og tykkere isolering i vegger, tak og stendere. Han sparer strømutgifter resten av livet, og byen sparer energi. Denne energien kan i neste ledd benyttes til å fase ut den fossile bilparken, ved å muliggjøre flere ladepunkter for elbiler.

Sa noen vinn–vinn? PUNKT NUMMER TRE i slagplanen må ta for seg byenes resirkulerings— og gjenvinningssystemer. Transport, brenning og resirkulering av avfall krever mye energi. Her kan det tas svært enkle grep for utslippsreduksjon og samtidig legge opp til at folk flest kan få bedre privatøkonomi. Vi kaster nemlig masse spiselig mat og masse brukbare klær. Tenk om det var så enkelt for både privatpersoner og bedrifter å dumpe «avfall» bestående av mat, klær eller sko på en gjenvinningsstasjon eller matsentral – at dette var normen? Dette ville ikke bare kunne være energi- og ressursbesparende, men også danne møtepunkter og sosiale felleskap i bydeler og lokamiljø.

DE TRE TRINNENE i denne slaglanen består av har til felles at de krever gjensidig påvirkning mellom lokalpolitikere, næringsliv og byborgerne for å bli virkelige og for å fungere optimalt. Folk flest er de som må legge om vanene sine. Næringslivet bidrar til å skape de praktiske, teknologiske, byggtekniske og effektive løsningene. Politikerne legger rammene. Næringslivet dytter på privatpersoner, som dytter på politikere og vice versa.

Slagordet «Tenke globalt, handle lokalt» er viktigere enn noen gang når vi går inn i valgkampen 2015.

Gjensidig påvirkning til tross: Noen må sørge for at utviklinga får et solid startpunkt – at slagplanen iverksettes. Noen må ta det ansvaret. Det er politikerne som utvilsomt har dette ansvaret. Folkevalgte med et mandat fra velgerne og guts til å ta både populære og, på kort sikt, upopulære løsninger, er en forutsetning for at nullutslippsbyene skal bli virkelighet.

Nullutslippsbyene er en forutsetning for å gjøre Norge til et nullutslippsland. Nullutslippslandene er en forutsetning for å reversere global oppvarming, bevare jordas fantastiske artsmangfold og snu kursen mot en bærekraftig framtid. Innholdet i slagordet «Tenke globalt, handle lokalt» er viktigere enn noen gang når vi går inn i valgkampen 2015.

Publisert: