Tror Ap mer på Frp og Høyre enn på fagbevegelsen?

Når Ap skal argumentere for høyrepolitikk, blinker de alltid til venstre.

Publisert: Publisert:

23 parter deltar i Tisa-forhandlingene, med EU som én av dem. I praksis vil en avtale mest dreie seg om tjenestehandel mellom USA og EU. (Illustrasjon: Wikipedia)

  • Bjørnar Moxnes
  • <br>stian Bragtvedt
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Bjørnar Moxnes.

Stian Bragtvedt.

Nå kan Svein Roald Hansen i Aftenbladet fortelle oss at offentlig kontroll med det norske tjenestemarkedet vil styrkes med Tisa-avtalen ( Trade in Services Agreement ). Det er så man må gni seg i øynene. Rødt er ikke de eneste som steiler over Aps kreative forståelse av frihandelsavtalen. Til Nationen sier Fagforbundet-leder Mette Nord: «Det overraskar meg at Hansen seier det ikkje vert eit problem å avgjere at konkurranseutsette tenester kan takast tilbake. Vi må ha lese tekstane heilt ulikt, og har ulik røyndomsforståing av kva som ligg i forhandlingane så langt.»

Fagforbundet frykter avtalen forandrer Norge for alltid ved å låse nåværende og framtidige politikere til å privatisere velferdstjenester. De oppfatter at det er «list it or lose it».

Les også:

Les også

Ap kan glemme nei til salg av Norge med Tisa-avtalen

Regjeringens «hensikt»

Det var nettopp dette vi påpekte. Med Tisa-avtalen må land melde inn sektorer der de vil ha unntak for privatisering, såkalt negativ listing. Når lista med unntakene er levert inn, er toget gått. Da blir det ikke flere unntak. Da blir det irreversibel privatisering herfra og ut på de øvrige samfunnsområdene, selv om befolkninga skulle ønske seg noe annet.

Men dette bekymrer ikke Hansen, for han har fått høre av regjeringa at den «ikke har til hensikt» å åpne velferdstjenestene for internasjonal storkapital. Hvor kommer denne tiltroen til Frp og Høyre fra? Har ikke Hansen registrert at vi har en regjering som gjennomfører storsalg av Norge?

USAs WTO-ambassadør Michael Punke uttaler at klausulen også kan gjelde for selskapers adgang til nasjonale markeder.

Om Hansen verken tror på Rødt eller fagbevegelsen, bør han lytte til premissleverandøren bak Tisa-avtalen, den amerikanske lobbygruppa for tjenesteindustrien, CSI. CSI-leder Samuel Di Piazza fra finansgiganten Citigroup sier at målet med Tisa er å fjerne innenlandske reguleringer hos medlemslandene. Dette er ikke akkurat å styrke folkevalgt kontroll over tjenestene.

Hansen bestrider at Tisa inneholder en klausul om at privatisering ikke kan reverseres. Den gjelder bare likebehandling av selskaper, ifølge ham. Men USAs WTO-ambassadør Michael Punke uttaler at klausulen også kan gjelde for selskapers adgang til nasjonale markeder.

Land kan saksøkes

Tisa handler ikke om å styrke stemmeseddelens makt over samfunnet. Tvert imot er målet å styrke pengeseddelens innflytelse, siden det er handlingsrommet til folkevalgte myndigheter som blir regulert av avtalen.

Ennå er lekkasjene fra WikiLeaks det eneste vi har fått. Nå er det på tide at vi får vite hva forhandles om. Vi må også få vite hva Tisa-avtalen kan få å si for det norske demokratiet. Dette mener Rødt og Fagforbundet. Hva sier Ap?

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Privatisering vil kunne omgjøres

  2. Ap positiv, SV frykter følgene for utviklingsland

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  3. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  4. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  5. Norge har mest overvekt og fedme i Norden. Disse 25 tingene skal få nordmenn til å spise sunnere.

  6. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut