Gass ikke stort bedre enn kull

Satsingen på utvinning av store reserver av gass fra skifer og andre kilder verden over er klimamessig meget farlig, og den innebærer dessuten en betydelig økonomisk risiko.

Publisert: Publisert:

Norsk gass, blant annet fra Kårstø, er svaret til både å skaffe mer energi og renere energi, mener olje- og energiministeren. Har han glemt klimaproblemet med lekkasje av metangass? Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Gunnar Kvåle
  • <br>svein Tveitdal
  • <br>hans Martin Seip
Denne artikkelen er over fem år gammel
  1. Gunnar Kvåle.

  2. Svein Tveitdal.

Hans Martin Seip.

PÅ ET MØTE MED EU i Brussel 25. september i 2014 sa olje— og energiminister Tord Lien følgende: «Globalt må vi overkomme to store utfordringer: Vi trenger mer energi og vi trenger renere energi. Naturgass er svaret på begge.»

Utsagnet tyder på at han ikke er kjent med ny kunnskap som viser at klimagevinsten ved å satse på gass er tvilsom.

En rekke studier publisert i noen av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter har vist at lekkasjer av metan ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at dette kan nulle ut en ellers gunstig klimaeffekt. Gass er i mange tilfeller klimamessig ikke stort bedre enn kull. Dessuten kan stor gassproduksjon fortrenge satsing på fornybar energi og binde oss til en fortsatt farlig fossilavhengighet i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt.

KLIMAVIRKNINGEN av metan (CH4) er om lag 30 ganger sterkere enn av CO2 i et 100-årsperspektiv, og i en periode på 20 år rundt 80 ganger sterkere. Studier tyder på at lekkasjer av metangass må være under 3–4 prosent fra utvinning til levering dersom gass i et 20-årsperspektiv skal ha en klimafordel sammenlignet med bruk av kull for kraftproduksjon. I mange tilfeller er det påvist lekkasjer i denne størrelsesorden eller større.

Sammenlignet med bruk av bensin eller diesel som drivstoff for transport, er det beregnet at gasslekkasjene må være under 2 prosent hvis gass i et 20-årsperspektiv skal være mer gunstig. Dette betyr at hvis ikke lekkasjer av metan kan holdes på et meget lavt nivå, vil den kortsiktige nytten av skifte fra kull til gass i beste fall være liten.

Betydelige lekkasjer ved produksjon og distribusjon av gass fra produksjon av skifergass i USA tyder på at tidligere angitte verdier har vært for lave. I en studie ble satellitt-data brukt for å måle metankonsentrasjonen i lufta over to av de raskest voksende produksjonsfeltene i USA. Beregnete metanutslipp var henholdsvis på hele 9 og 10 prosent.

DET HAR VÆRT ANFØRT at lekkasjer fra norsk produksjon er atskillig lavere enn det rapportene fra USA viser. Men også i Nordsjøen forekommer lekkasjer av metan. En alvorlig ulykke ved Elgin plattformen i mars 2012 førte til ukontrollerte utslipp i nesten to måneder til dannelse av en eksplosjonsfarlig sky av gass slik at produksjonen måtte stenges og personell evakueres. På det meste lekket det ut 200.000 kubikkmeter gass per dag.

Når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten.

Ifølge Seksjon for energi- og miljøstatistikk ved Statistisk sentralbyrå (SSB), er metanutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon 29.400 tonn, svarende til om lag 13,5 prosent av det totale metanutslipp.

VI KJENNER IKKE TIL systematiske studier av uavhengige forskere som kan si noe om hvor mye gass som totalt lekker ut ved gassproduksjonen på norsk sokkel i prosent av mengde gass produsert. Lekkasjer fra norsk produksjonen er trolig lavere enn i USA. Men når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. Tidligere overslag over lekkasjer fra distribusjonssystemet varierer betydelig. En nylig publisert studie av lekkasjer i Boston virker grundigere og mer fullstendig enn tidligere undersøkelser. Her ble påvist gasslekkasjer på mellom 2,3 og 3,3 prosent. En vet selvsagt ikke noe sikkert om hvor representativ denne studien er, men det er ingen grunn til å anta at lekkasjene i Boston er spesielt store.

VIDERE UTBYGGING, både av skifergass og konvensjonell gass, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi og slik bidra til en såkalt «carbon lock-in»-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av. En rapport basert på FNs siste klimarapport konkluderer med at skal den globale temperaturstigningen holdes under to grader, kan en ikke fortsette i flere ti-år å satse på gasskraftverk uten karbonfangst og -lagring (CCS). En studie nylig publisert i det velrennomerte tidsskriftet Nature viser at selv med CCS må om lag 50 prosent av verdens gassreserver bli liggende. CCS vil dessuten ikke kunne ta seg av utslipp av metan ved produksjon og distribusjon av gass. Bygging av ny infrastruktur for gasskraft med levetid på 40–50 år er derfor klimamessig en meget farlig politikk.

STUDIER FRA USA tyder på at rikelig tilgang på relativ billig gass kan forsinke utbygging av fornybar energi . Det er heller ikke gitt at gass vil erstatter kull. Dermed vil videre utbygging av gass ikke nødvendigvis føre til lavere klimagassutslipp, selv om en ser bort fra klimaeffekten av påviste metanlekkasjer. En artikkel i Nature i oktober i fjor om betydningen av gass i en overgangsperiode hadde tittelen «En sprekk i naturgassbroen».

For Norge bør et første skritt være at Statoil trekker seg ut av skifergassproduksjon.

I land og områder med strengere reguleringer av fossilmarkedet enn i USA vil markedet for gass være mer usikkert. I EU vil vedtatte klimamål gjøre gass mindre attraktivt og slik påvirke markedsutsiktene for gass. Det er et paradoks at Norge, som angivelig ønsker å være i front når det gjelder støtte til internasjonale klimatiltak, prøvde å få gjennomslag for en svekkelse av EUs mål for energieffektivisering. Målet ble likevel satt til 27 prosent, noe som vil innebære kutt i EUs gassimport fram til 2030.

  • Les også: EU-finte truer norsk gass
    KLIMAHENSYN TILSIER at produksjon av alle fossile brennstoff, også gass, raskt må nedtrappes og erstattes med fornybar energi. Satsingen fra oljeselskapene som vi nå ser, med full kjør for utvinning av store reserver av gass fra skifer og andre kilder verden over, er klimamessig meget farlig og innebærer dessuten en betydelig økonomisk risiko. For Norge bør et første skritt være at Statoil trekker seg ut av skifergassproduksjon.

Les også:

Publisert: