Et mer flerkulturelt samfunn betyr ikke at vi må slå strek over vår 1000-årige kristne kulturarv

DEBATT: Kristendommen har på en spesiell måte preget vårt samfunn og vår kultur. Den som tviler på det, kan jo bare ta på seg oppgaven med å telle antallet kirkespir fra Kristiansand til Kirkenes.

«KrF er opptatt av at kjennskapen til det kristne kulturgrunnlaget ikke må gå tapt», skriver Olaug Bollestad, KrF. Bildet viser Hetland kirke på Storhaug.
  • Olaug Bollestad
    Olaug Bollestad
    Stortingsrepresentant, KrF
Publisert: Publisert:
Les også

Solberg: – En unnlatelsessynd ikke å tilby skolegudstjenester

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det at Norge er stadig mer flerkulturelt brukes fra tid til annen som argument for at skolegudstjenester og andre kristne juletradisjoner må fjernes.

Faktum er at det sjelden er muslimer som står fremst på barrikadene i kampen mot slike trosuttrykk i det offentlige rom. Flere muslimer utrykker at de slett ikke anser det som noen trussel at nordmenn har respekt for og er grunnfestet i egen tro og egne verdier. Tvert i mot, vil en slik trygghet og kjennskap til egne røtter gjøre mennesker tryggere og mer åpne i møtet med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn.

Les også

Nå må elevene meldes på skolegudstjenestene

Grov historieforfalskning

Kristendommen har på en spesiell måte preget vårt samfunn og vår kultur. Den som tviler på det, kan jo bare ta på seg oppgaven med å telle antallet kirkespir fra Kristiansand til Kirkenes. Som forfatteren Jens Bjørneboe utrykte det: «Kristendommen har preget to årtusener; den har skapt vår verdensdel, den har formet vår kultur. Å fortie at kristendommen er vårt grunnlag og vårt sentrale kultureie, det ville være tendensiøst. Det ville være grov historieforfalskning.» Bjørneboe hadde forstått noe vesentlig om hvilken betydning ens trosbakgrunn har som referanseramme i menneskers liv.

Blant annet derfor er KrF så opptatt av at kjennskapen til det kristne kulturgrunnlaget ikke må gå tapt. Derfor har vi arbeidet for å styrke formidlingen av den kristne kulturarven i lærerutdanning, skole og barnehage. Vi mener det vil være uklokt å kutte disse røttene.

Da blir vårt velferdssamfunn «som avskårne blomster», slik tidligere statsminister Lars Korvald uttrykte det.

Les også

Flest unge mot skolegudstjenester

Oppskrift på et rotløst samfunn

Så får det heller være at enkelte SV-ere føler seg krenket av «Deilig er jorden», og at noen i Human-Etisk Forbund gjerne vil ha bort skolegudstjenester og helst også foreta en sekulær storrengjøring i språket vårt, slik at julefest blir til vinterfeiring og lignende. Nei, et mer flerkulturelt samfunn betyr ikke at vi må slå strek over vår 1000-årige kristne kulturarv. Det er tvert i mot en oppskrift på et rotløst samfunn. Dessuten blir jo ikke jula helt det samme, uten jul.

Les også

  1. Barneombudet vil ha slutt på skolegudstjenester

  2. Deler ut ørepropper mot skolegudstjeneste

Publisert:
  1. Muslimer
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Jens Bjørneboe
  4. Språk
  5. Skole

Mest lest akkurat nå

  1. Drapet på Birgitte Tengs: Krever svar om skjult etterforskning

  2. Gutt sto bak brann i barnehage

  3. Her er 22 navn som gjør Vikings akademi-sjef stolt

  4. Falsk kjæreste lurte åtte menn for 1,5 millioner kroner

  5. Fylkesledelsen i Rogaland KrF har full tillit til Kjell Ingolf Ropstad

  6. MDG kan skyte ei kvit pil etter både sluttdato og leitestans