Kjønnsblind eller kjønnsbevisst?

Temaet "kjønn og likestilling" utløser mange meninger, men offentlig debatt overser ofte at dette også er et felt for kunnskaper.

Publisert: Publisert:

Det gjøres forskjell på jenter og gutter i barnehager også, ofte ubevisst. Foto: Jarle Aasland

  • Ingerid Bø
    Dr. philos., forsker, UiS
Denne artikkelen er over syv år gammel

doc62ewhd8yvp2em4mve38.jpg

Fem siste fra Liv og levebrød-serien:

45 AV 48 NYE LÆRERE i Stavanger-skolen i år er kvinner. I en leder betegner Aftenbladet dette som eksempel på en av det moderne Norges store utfordringer: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Lederen (4.9.) slutter med en viktig erkjennelse: «Samtidig må de nyutdannede lærerne ta ansvar for å øke bevisstheten om hvordan kjønnsnormene skapes.»

UTDRAG:De oppdager at de faktisk gjør forskjell på jenter og gutter på måter som innebærer at barna begrenses unødig i sin utvikling.

Flere nyere rapporter fra barnehage, skole og rådgivingstjeneste forteller om en bevissthet som svikter. Mye tyder på at pedagogisk arbeid kjennetegnes av kjønnsblindhet mer enn av kjønnsbevissthet. Når pedagoger får spørsmål om sitt arbeid med kjønn og likestilling, svarer de ofte. «Vi har likestilling. Vi gjør ikke forskjell på jenter og gutter – vi oppdrar dem likt». Gang på gang registrerer de samme pedagogene etter en tids søkelys på saken, for eksempel gjennom analyse av videoopptak av egen og andres undervisning, at de har vært blinde for hva sosialt kjønn betyr. De oppdager at de faktisk gjør forskjell på jenter og gutter på måter som innebærer at barna begrenses unødig i sin utvikling.

ET EKSEMPEL: Barnehagestyrere fra Sandnes kommune melder i en rapport at flere i personalet vegret seg mot å gå i gang med likestillingsprosjekt og mente dette ikke hørte hjemme i barnehagen. Etter en tids prosjektarbeid gikk det slik: «… nå observerer personalet barna og leken med likestillingsbrillene på – og vi ser nye ting». Erkjennelsen etter forsøk viser en annen holdning og en ny type innsats, fordi pedagogene ser og forstår mer. Tilsvarende erfaringer er gjort i skolen – det skjer en utvikling fra kjønnsblindhet til kjønnsbevissthet når en observerer, analyserer det en ser, og skaffer seg fagkunnskap. Fordi lærernes væremåter har vist seg å være avgjørende, er bevisstheten en nøkkel til godt arbeid.

For å kunne utvikle bevisstheten trenger vi kunnskaper om krefter som former situasjonen, om uttrykk det kjønnede kan ta, om kjennetegn det er viktig å legge merke til, om konsekvenser situasjonen kan få, og om mulige arbeidsmåter. Det trengs også kunnskaper om variasjoner innenfor gruppene jenter og gutter, for eksempel om individuelle variasjoner (rolige gutter og bråkete jenter) og om variasjoner etter alder (hvorfor faller jenters selvtillit mellom 13 og 14 år?), etter sosial klasse (gir vi elever fra alle sosiale lag like mye oppmerksomhet og inspirasjon?), etter fag (hva kjennetegner realfag vs. språkfag?) og etter typen situasjon (mindre grensemarkering mellom kjønnene i små enn i store grupper). Kjønnsrelatert mobbing og målrettet arbeid for å forebygge dette er et annet viktig kunnskapsområde.

IKKE ALL FORSKJELLSBEHANDLING av jenter og gutter er av det onde. Vi skal tilpasse oss til det enkelte barn. Men det er sider av forskjellsbehandlingen som vi vil til livs. Det gjelder den som foregår "i blinde" uten at vi ser og forstår at vi styrer etter tradisjonelle forventninger og at det tradisjonelle virker begrensende både for individ og fellesskap. Vi vil også til livs doble standarder – at det som aksepteres fra det ene kjønn (eksempelvis bråk) ikke aksepteres fra det andre. Og vi vil til livs at en jobber langt mer med jenter enn med gutter for å stimulere til utradisjonelle utdanningsvalg.

UTDRAG:Lykkes vi med kjønnsbevisst arbeid i barnehage, skole og rådgiving, kan vi bidra til at arbeidsmarkedet på sikt blir mindre kjønnsdelt.

Også planer, lærestoff og materiell i barnehage og skole har betydning. Det har over tid vært arbeidet en del for å gjøre lærebøkene mindre gutte-/mannsdominerte i temavalg, oppgaver og illustrasjoner. Lærebøker bør tilby likeverdige modeller for begge kjønn og må vise bilder av det utradisjonelle. Men når alle som snekrer og klatrer, framstilles om hunkjønn, og alle som syr og vasker, framstilles om hankjønn – det vil si at rollene konsekvent vendes om – da går en i en ny grøft. Gutter skal selvfølgelig fremdeles kunne snekre og jenter kunne sy.

PÅ SAMME MÅTE: Poenget er ikke at alle må gjøre utradisjonelle utdanningsvalg, men at muligheter ikke velges vekk med den begrunnelsen at "dette passer ikke for gutter/jenter". Det vi vil fram til, er rike valgmuligheter for elevene – ikke begrensninger på grunn av stereotypier. Myten om at vi velger fritt, tilslører at kjønnede forestillinger om hva en selv og andre kan være, blir en viktig hindring for å velge på tvers av stereotypiene. Dessuten: Problemer forbundet med å være minoritet i utdanning og på jobb får mange av dem som velger utradisjonelt, til å slutte underveis. Det trengs kyndig oppfølging fra både skoler og bedrifter for å unngå at minoriteter gir opp.

Lykkes vi med kjønnsbevisst arbeid i barnehage, skole og rådgiving, kan vi bidra til at arbeidsmarkedet på sikt blir mindre kjønnsdelt. Men jobben gjøres ikke av pedagoger alene. Det er viktig å ta barna med i å fundere på det kjønnede – og å involvere foreldrene i arbeidet. Det trengs kjønnsbevisst innsats over alt i samfunnslivet, for eksempel i familielivets arbeidsdeling, i arbeidslivets holdninger og ordninger og i prioriteringer som gjøres i politisk arbeid og i mediedebatten.

"NOU 2012:15 Politikk for likestilling" et nettopp presentert. Den bærer bud om ny satsing på å utdanne kjønnsbevisste pedagoger. Det trenger vi.

Publisert: