Realfag trenger ikke å være tungt

Finnes det en «skjult læreplan» i realfag som spøker i bakgrunnen og gjør at satsning og økonomiske midler rett og slett ikke treffer det egentlige problemet?

Publisert: Publisert:

Kanskje naturfag blir interessant for flere, når en celle kan se slik ut? Foto fra boka "Levende naturfag". (Foto: Kari Folkvord)

  • Grethe Mahan
    Fagbokforfatter i naturfag
  • Kari Folkvord
    Fagbokforfatter i naturfag
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Kommentar: "Vi må motivere elevene til å velge realfag, vi kan ikke tvinge dem", sier forsknings— og høyere utdanningsminister Tora Aasland i Aftenposten 10.02.12, i en kommentar til det faktum at det ikke har skjedd noen økning av antall utdannede realfagingeniører fra 2005 til 2011. Til tross for at det ikke har stått på satsning og midler fra departementet, sier Aasland. Nei nettopp, så kanskje det er på tide å tenke litt nytt rundt dette?

Realfag trenger ikke å oppleves som tungt, kjedelig, alvorlig og lite kreativt

Skolens læreplan vet vi alle hva er – den gir oss målene for skolens virksomhet, både for skolen som helhet og for de enkelte fagene. Gjeldende læreplan er Kunnskapsløftet.

Den "skjulte" læreplanen er et begrep som har vært brukt av pedagogiske forskere i flere år. Her indikeres det at skolen også formidler noe annet enn det som var planlagt. Man kan for eksempel tenke seg at hvilke undervisningsmetoder man velger, eller hvordan et fag presenteres, medfører at også andre verdier enn dem man har planlagt, formidles til elevene. "Skjult læreplan" er ikke i seg selv et negativt begrep, men henspiller på at skolens virksomhet også kan formidle andre verdier enn de man har planlagt.

Følgende punkter kan tenkes å være inntrykk som formidles gjennom realfagenes teoriundervisning i norske klasserom:

  • "Realfag er tungt og kjedelig". Undersøkelser har vist at dette er en utbredt holdning blant elevene, og vi vil hevde at måten realfagene ofte presenteres i klasserommene på, kan være en viktig årsak til dette. Dersom realfagene presenteres på en gjennomgående ensformig måte i fagenes teoriundervisning, vil dette kunne oppleves av elevene som en egenskap ved fagene i seg selv.
  • "Realfagene må behandles alvorlig, og alt som blir sagt høyt må være riktig." Dersom gjennomgang av lærestoff på tavla blir dominerende undervisningsmetode, vil det være slik at én person har ordet om gangen, og det som er riktig, vil bli understreket. I siste instans kan dette gjøre at mange elever ikke tør å si noe, fordi de er redde for å si noe feil. Igjen en konsekvens som ikke er planlagt, men som kommer som følge av andre valg.
  • "Realfagene kan man ikke ha det gøy med eller være kreative med, for de er annerledes enn andre fag." Realfag har nok fått en rolle som veldig "alvorlige" fag, som ikke kan lekes med. Litt mer kreative arbeidsmåter avvises ofte som for barnslig eller useriøst. Det er ikke sikkert at man skal være så redd for å leke litt med disse fagene av og til!

Ved måten disse fagene presenteres på, formidles et negativt budskap om dem, som vil bli forsterket dersom dette er et gjennomgående trekk, altså uavhengig av hvilken lærer, hvilket realfag eller skifte av skole. Man kan også tenke seg at elevene tillegger slik gjennomgående erfaring stor vekt, og dermed er mindre mottagelige for rekrutteringskampanjer og lignende om hvor spennende realfag er.

Hva kan gjøres?

Realfag trenger ikke å oppleves som tungt, kjedelig, alvorlig og lite kreativt – dersom det undervises på måter som elevene opplever som mer engasjerende og involverende. Elevaktive arbeidsmåter kan være et redskap til å vitalisere teoriundervisningen, som er den delen av realfagene hvor elevene tilbringer mest tid.

Elevaktive arbeidsmåter omfatter for eksempel ulike former for test-deg-selv, eller konkurranser mellom elever eller grupper av elever. Man kan lage egne modeller av kjemiske eller biologiske fenomener – ikke ved hjelp av ferdige "kit", men ved å bruke egen fantasi. Det finnes mange måter å organisere ulike former for "stunt-presentasjoner" mellom to og to elever eller mellom grupper. Noen er gode skuespillere, diktere eller musikalsk begavet, og kan oppleve å bli "sett" på nye måter av klassen. Ved bruk av elevaktive arbeidsmåter får elevene bruke flere sider av seg selv, og vi har sett mange eksempler på at elever får et bedre forhold til realfag når de erfarer dette. Elevaktive arbeidsmåter vil kunne skape et arbeidsmiljø som gjør at flere elever føler seg hjemme i realfagtimene. Når denne typen erfaringer får farge "realfag-skolehverdagen", vil dette ha mye mer å si for elevenes forhold til realfag enn hva kule engangshendelser kan gjøre.

Bruk av elevaktive arbeidsmåter innebærer blant annet at elevene "snakker" mer fag ved å bruke sine egne ord. Dette vet vi er gunstig med hensyn til læring. Elevaktive arbeidsmåter er redskaper for faglig arbeid. De kan også være morsomme å gjøre, ikke minst på grunn av variasjonen de skaper. Dette er arbeidsmåter som lærerne kan bruke istedenfor de "vanlige," og de kan fint kombineres med tradisjonell undervisning. Det er lav terskel for å ta disse arbeidsmåtene i bruk. Kombinert med god styring av tid, kan både lærer og elever oppdage at elevene kan få til uventet mye på kort tid. Vi har sett at elevene setter pris på elevaktive arbeidsmåter, og at dette skaper mer engasjement og motivasjon for faget i seg selv.

Skoleeier bør ta et ansvar, ved å gi lærerne som er i skolen i dag muligheter til å utvikle undervisningsmetoder i realfag som er mer aktiviserende og motiverende for elevene. Invester i den enkelte lærers verktøykasse av undervisningsmetoder, slik at elevene ikke bare blir mottakere av ferdigredigert teoristoff, men må involvere seg mer i sin egen læringsprosess!

Vi tror ikke at lykken for alle er å velge en utdanning innen realfag. Derimot tror vi at realfagenes teoriundervisning trenger en "oppfriskning" – for å fungere bedre i dagens samfunn. Skal man rekruttere til realfag, må elevene oppleve realfag som interessant og relevant. Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hvordan læringen skal foregå, og det er viktig å sette på dagsorden hvordan fagene læres og oppleves av elevene. Ved å satse på lærerne som allerede er i skolen, kan man innen relativt kort tid skape positive endringer i elevenes daglige erfaringer med realfag i skolen. Dermed endrer vi også på «den skjulte læreplanen», og hvem vet hva som da kan skje?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  2. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  3. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  4. Prins Harry og hertuginne Meghan har bosatt seg i Santa Barbara

  5. Brann i rekkehus i Haugesund

  6. For farlig å dykke i elva nå, håper på lavere vannstand