Utopia har blitt en kjempefestival

KOMMENTAR: Etter å ha brukt og blødd penger i to år, kan Utopia-festivalen endelig høste litt frukt av svært godt arbeid.

Publisert: Publisert:

Lørdag solgte Utopia-festivalen alle billettene for første gang på tre år. Finn E. Våga

Det finnes neppe noen i hele verden som har like godt statistisk grunnlag for å si om Stavanger er «redooooo!» (klare) som Ingrosso. Den svenske dj-en avsluttet Utopia-festivalens tredje år med å spørre om det 11 ganger (jeg noterte), og da svarte 9500 i konserthusamfiet at jo, de var redo. Og selv om enkelte av oss kunne tenke oss å ta den USB-sticken fra ham og stappe den...ja, du forstår, så var fyrverkeriet over de 9499 tungt sminka danseløvene utenfor Stavanger Konserthus en krutt- og fargemarkering av en festival som nok har funnet noe som funker.

ANMELDELSER FRA UTOPIA:

Les også

ZARA LARSSON: Lett kledd, lett på foten og lett å like

Les også

KARPE: Er det dette skattepenga mine går til?

Les også

ISAH: Vis meg et større talent enn Isah. Anyone?

Utopia-festivalen brukte nok mer penger på artister i fjor enn i år. Kygo spilte neppe for knapper, glansbilder og et Viking-skjerf. De har svidd ganske mange millioner for å komme i posisjon til å leve lenge. Spend money to make money. Mange har forsøkt det tidligere, men de har bommet på hoppkanten og havnet på trynet langt oppi unnarennet. Tidligere store utendørsfestivaler i Stavanger har nok satset hardt på litt for gamle hester. Utopia har - får vi håpe - funnet den rette miksen av noen seige travere og Det Nye, EDB-baserte fest- og moro-opplegget som flytter nattklubben ut. Hvis du får nok foreldre til å riste på hodet, vil nok unge elske det, og da har du en vinneroppskrift.

Både óg-festival

De har justert seg litt fram og tilbake på tre år. Nå virker de å ha funnet formen, funnet balansen mellom ulike typer artister og funnet en totalpakke som mange nok vil ha. Det har vært et tilbakevendende problem i Stavanger at mange, men ikke mange nok, har løst billett til musikkfestivaler. Utopia har gjort veldig mye rett, hatt is i magen og teft nok til å knekke koden.

Etter tre år klarte Utopia-festivalen å selge ut alle billettene. Karpe (bildet) avsluttet fredagen i konserthusamfiet. Finn E. Våga

Zara Larsson Finn E. Våga

Unge Ferrari Finn E. Våga

I år utvidet de for eksempel festivalområdet litt. Mer plass til å sette seg ned, spise og drikke og ha det kjekt, og ikke bare et betonggulv med en scene i hver ende. Det nytter ikke å arrangere en lang rekke konserter, man må bli et sted folk har lyst å være, nesten uavhengig av hvilken nederlandsk dj som radbrekker klassikere nede i amfiet. De prøver heller ikke å være en slags distriktskrampeversjon av Øya, eller en reinspikka Palmesus-fest, men noe midt i mellom. Utopia har en fornuftig og markedstilpassa slagside mot festen, men de har ikke mistet gammaldags musikk-booking helt av syne. Det er en forferdelig vanskelig øvelse å balansere de to, men festivalsjef Espen Yung Svendsen og hans tropper har funnet ut av det.

Money, money, money

Det sies at man må belage seg på å tape penger i tre år når man starter opp noe, enten det er bedrifter eller festivaler eller hva det nå er for noe. Det tredje året er ofte der man aner om det går åt skogen eller om man ser en overlever. Utopia ser ut som det siste. Vi lukter en overlever i en bransje som tidvis ser ut som et blodbad. For første gang var festivalen utsolgt. Det skjedd lørdag 24. august 2019, og utsolgt betyr at man kan begynne å tjene penger. For det må de gjøre.

Fyrverkeri som avslutning Finn E. Våga

Ingrosso Finn E. Våga

Folkene bak Utopia må, som det heter, kapitalisere på denne fine balansen mellom Postgirobygget og nederlandske dj-er, på ølsalget og champagnen i VIP-romene. En festival som har to blankpolerte Lexus-er med lysene på stående i VIP-rommet kvalifiserer neppe til mer kommunal pengestøtte, men mye tyder på at de nå kan sette penger inn i banken i stedet for å ramme sparegrisen med nye hammerslag.

I år tjener Utopia penger, jeg kan ikke forstå noe annet.

Kjempefestival

Sånn sett passer det fint å avslutte festivalen med super-dj Ingrosso fra Swedish House Mafia, halvannen time som var like musikalsk interessant som en rotfylling uten bedøvelse, men som sørget for full fest i konserthusamfiet. Balanse, altså. Karpe avsluttet fredagen, med kreden i behold, og lørdagens finale var en høyrehåndsviftende svenske med datamaskin som 11 ganger (jeg noterte, som sagt) spurte «Stavanger, er ni redo?». Og kanskje er det derfor Utopia kan gå en lys framtid i møte, nettopp fordi folkene bak festivalen forstår og aksepterer at sånn er det. Man må tekkes de 9499 som danset sorgløst til Ingrossos meiningsløysa, ikke til oss passé hoderistere som duker febrilsk på alle jakkelommene for å finne øreplugger. Og man skal - til slutt - utføre kulturlivets mest uglesette jobb: Tjene penger. Der er Utopia nå, og det er imponerende.

Jeg gleder meg allerede til å grue meg til nye, nederlandske dj-er neste år, for Utopia har blitt en kjempefestival.

Finn E. Våga

Publisert: