Sverre Uhlving: Økt privatisering gir feil prioritering og risiko for overforbruk av helsetjenester

DEBATT: Min og mange andres erfaring er at mer privatisering fører til større økning i totalforbruk av helsetjenester uten en tilsvarende gevinst for folkehelsen.

Publisert: Publisert:

Det har de senere år godt dokumentert at stort forbruk/overforbruk av helsetjenester ikke gir økt helsegevinst, skriver Sverre Uhlving Foto: Jan Inge Haga

  • Sverre Uhlving
    Lege og Ap-medlem
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

USA (som har en stor privat sektor innen helsetjenester; red.anm.) bruker som kjent desidert mest per innbygger på helsetjenester, og samtidig er det fortsatt store deler av befolkningen der som ikke får dekket sine behov.

Det har de senere år godt dokumentert at stort forbruk/overforbruk av helsetjenester ikke gir økt helsegevinst, – men tvert imot i mange tilfeller gir negativ effekt på helsen.

Moderne medisin har gitt store muligheter for diagnostikk og behandling av sykdommer og lidelser som tidligere gav store plager og/eller var dødelige. Men få undersøkelser og ingen behandling er uten risiko, og hvis man bestiller undersøkelser og behandling uten en god medisinsk begrunnelse (overdiagnostikk og overbehandling), er risikoen den samme – uten at en får en medisinsk gevinst.

Store forskjeller i behanding

I Norge har vi nå fått en Nasjonal Helseatlas-tjeneste (Helse Førde) som bearbeider offentlig statistikk. Den viser at det er delvis stor lokal og regional variasjon i bruk av helsetjenester i Norge. Denne gir kun oversikt over den delen av helsetjenesten som finansieres av det offentlige, men ikke over det som gjøres av helprivate aktører som betales av private helseforsikringer eller direkte av pasientene.

Foreløpig har de utgitt Helseatlas for spesialisthelsetjenesten for barn, nyfødt, eldre og dagkirurgi, men planen er at det etter hvert skal utgis oversikter over alle deler av helsetjenesten.

Så langt viser oversiktene at det for mange typer undersøkelser og behandling er store lokale variasjoner. Dette kan ha sammenheng med at det noen steder er for lite tilbud, men forskjellene er så store at det tyder på at de områdene med størst forbruk har et overforbruk. I de fleste områder der forbruket er størst, er andelen som utføres av avtalespesialister, svært stor.

Vi vet også at det er en tydelig skeivfordeling av avtalespesialister i Norge, med flest i det sentrale østlandsområdet og rundt de store byene (unntatt Stavanger). Eksempelvis er det slik at barn med astma har mer enn tre ganger så mange kontakter med spesialist i Ahus-området (Akershus, minus Asker og Bærum) enn i Stavanger. De aller fleste kontakter i Ahus-området er hos privat avtalespesialist.

Det viste seg etter hvert at metoden kun var til nytte for et fåtall av pasientene.

Store forskjeller i henvisninger

Vi vet ikke hva som er det rett nivå, men vi vet at «tilbud skaper etterspørsel», og oppgavefordelingen mellom fastleger og spesialister er et viktig tema å diskutere. Undersøkelser har vist at henvisningsraten fra fastlege til spesialist varierer med en faktor på mer enn 6 (fra 50 til 300 henvisninger per år per 1000 pasienter på fastlegens liste).

Et annet eksempel er at i Møre og Romsdal ble det tidligere utført seks ganger så mange meniskoperasjoner per innbygger som i Stavanger-området (de fleste hos private med avtale). Medisinsk kunnskap tyder på at nivået i Stavanger er mest korrekt.

Et annet eksempel er såkalte «snorkeoperasjoner» som tidligere gav svært god refusjon – «innsatsstyrt finansiering» – ble gjort i stor skala både hos private avtalespesialister og på mange offentlige sykehus. Det viste seg etter hvert at metoden kun var til nytte for et fåtall av pasientene.

Det private tilbudet

Private tilbydere av helsetjenester inngår ofte avtaler med det offentlige om å levere tjenester. Avtalene gjelder vanligvis planlagte standardiserte undersøkelser og behandling, og gjelder ikke øyeblikkelig hjelp, og ofte heller ikke ikke pasienter med andre sykdommer og kompliserende tilstander. Det gjør at de private ikke må prioritere å behandle de som trenger det mest, og stort sett behandler friskere pasienter og kan levere mer strømlinjeformede pasientforløp og få stordriftsfordeler.

Hvis alle de enklere prosedyrer og inngrep gjøres hos de private, blir det vanskelig for det offentlige å ivareta sine oppgaver med å lære opp nye medarbeidere.

Eventuelle komplikasjoner overføres vanligvis til det offentlige sykehuset.

De private med avtale – dvs både avtalespesialister og kommersielle aktører - er ikke underlagt de samme krav til prioritering, ventetider osv som de offentlige sykehus. Innenfor det offentlige er det betydelig ressurser som går med til å vurdere henvisninger, prioritere, sette ventetider/frister osv for å sikre at alle pasienter får oppfylt sine juridiske rettigheter.

Det offentlige må flere steder leie de private inn til meget høye timepriser for å oppfylle sine forpliktelser overfor disse pasientene.

Tapper det offentlige

Økningen i private helsetilbud skaper problemer for det offentlige ved at legespesialister, spesialsykepleiere m.fl. går til de private, som tilbyr bedre lønn, gunstig arbeidstid med minimal vaktbelastning osv. Innenfor flere fag, mest uttalt i plastikkirurgi, er dette et stort problem allerede. Det fins nå (nesten?) ingen plastikkirurger over 45 år som arbeider innenfor det offentlige helsevesenet i Norge (personlig meddelelse fra plastikkirurg). Dette betyr at det er store problemer med å ha tilstrekkelig kapasitet til å operere de som har tilstander hvor deres kompetanse er helt nødvendig, f.eks. leppe-ganespalte. Det offentlige må da flere steder leie de private inn til meget høye timepriser for å oppfylle sine forpliktelser overfor disse pasientene.

Helprivate helsetilbud har de siste årene økt betydelig.Likedan har stadig flere skaffet seg helseforsikringen via arbeidsgiver eller de betaler selv.

Personer med helseforsikring har ofte en oppfatning av at de har en rett til å komme til spesialist til undersøkelse og behandling. Det forlanges imidlertid stort sett at de har en henvisning fra fastlege. Fastleger merker nå en betydelig pågang fra pasienter med helseforsikring (Klassekampen 2.9.17) som «forlanger» å bli henvist til spesialist – ofte med svært svak begrunnelse. Det kreves omfattende utfylling av helseopplysninger fra fastlegene. Dette øker tendensen særlig til overdiagnostikk, med i neste omgang fare for overbehandling. I praksis tilbyr disse spesialistene ofte kun rask diagnostikk og dersom det er funn så blir pasientene henvist videre til behandling i det offentlige helsevesenet.

Oppsummering

Jeg mener det er svært viktig å beholde et sterkt offentlig helsevesen i Norge.

Et middel for å sikre dette på er at vi har god oversikt over variasjoner i forbruket av helsetjenester (helseatlas). Det bør informeres bedre – både til helsepersonell og som folkeopplysning – om ulempene med overdiagnostikk og overbehandling, og om at økt privatisering har en tydelig tendens til å øke overdiagnostikk og -behandling.

Dette kan være med på å skape en bevissthet og debatt om hva som er riktig prioritering og fordeling av ressursene som brukes i helsevesenet.

Min og mange andres erfaring er at mer privatisering fører til større økning i totalforbruk av helsetjenester uten en tilsvarende gevinst for folkehelsen. Vi bør derfor unngå en økning og tilrettelegging for private kommersielle helsetjenester – spesielt det som blir finansiert av det offentlige.

Det bør gjøres tiltak for å hindre at nøkkelpersonell fritt kan gå over i det helprivate helsevesen etter at det offentlige har hatt store kostnader ved deres utdanning og spesialisering – bindingstid kan bli aktuelt.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Barnehagebarn og ferjemannskap smittet

  2. – Det er fantastisk å se rikinger gå i oppløsning

  3. Scoret igjen: Dette har ingen gjort før Haaland i Champions League

  4. Mona Anita Espedal tilkjent erstatning fra tidligere stemor

  5. Forsvaret vil ikke ha innsyn fra nabolaget

  6. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  1. Privatisering
  2. Helse
  3. Stortingsvalg 2017