Mobbingen i Bjerkreim sett nedenfra

Andre steder går folk i demonstrasjonstog mot mobbing. I Bjerkreim blir man omtalt som en bråkebøtte, en som konstruerer voksenkonflikter, når man prøver å bekjempe mobbing som har pågått over lengre tid.

Publisert: Publisert:

Bjerkreim faksimiler.jpg

  • Foreldre Til Et Mobbeoffer I Bjerkreim
  • Av hensyn til barnet det er snakk om her, publiseres dette innlegget anonymt. Aftenbladet kjenner identiteten til forfatterne og har vært i dialog med dem.
  • Lenkene i teksten er satt inn av Aftenbladets debattredaksjon.
    Når konstituert rådmann Bodil Heskestad i Bjerkreim kommune uttaler i Aftenblad at kommunen ønsker ro, – for barnas skyld , lurer vi på hvilke barn hun har i tankene? De barna som har blitt mobbet, ønsker ikke at det skal bli ro – ikke ennå. De håper inderlig at noen snart skal beklage at de ikke har sett og tatt skikkelig tak i utestenging, krenkende kommentarer og mobbing, direkte og indirekte via nettet, som har pågått i årevis.

Hadde disse barna blitt trodd og tatt på alvor, ville de kanskje få ro, og forhåpentligvis starte på veien videre. Men det er kanskje ikke disse barna rådmannen har i tankene?

Hvem sikter han til?

Videre kan vi Aftenbladet lese at Rune Andersen, kommunalsjef for oppvekst i Bjerkreim kommune, refser de voksne for krangling og løgn . Hvem er det han tenker på? Er de vi som har hatt barn som har blitt utestengt/mobbet han mener at farer med løgn, og som krangler for åpen scene?

Skal de utsatte barna bare tilgi, mens de fortsatt opplever å bli utestengt, såra og krenka?

Eller er det Gaute Bjørnsen han tenker på, den eneste privatpersonen og fagpersonen som har våget å stikke hodet sitt fram for hogg, den eneste som har brydd seg, lyttet og tatt barna på alvor? Bjørnsen er den som har prøvd å få ting fram i lyset. Hadde det ikke vært for ham, hadde det nok dessverre vært flere barn i Bjerkreim som kunne vært samme situasjon som Odin (gutten som VG fortalte om som tok sitt eget liv; red. anm.).

  • Nå skjer det igjen i Bjerkreim (Gaute Bjørnsen, 2.11.2012)
    Eller er det leder for kontrollutvalget som farer med krangel og løgn? Han som har vært kritisk til kommunens håndtering av mobbing gjennom flere år? Eller er det kanskje politikere som har begynt å stille noen kritiske spørsmål han har i tankene?

Skal de fortsatt tråkkes på?

Man kan også lese i Aftenbladet at KrF-politiker Børge Vassbø sier at vi må tilgi og gå videre . Det høres veldig edelt og flott ut, men fremdeles er det slik at noen barn fra «gamle saker» opplever å ha det vondt på skolen og/eller i fritida. Skal de utsatte barna bare tilgi, mens de fortsatt opplever å bli utestengt, såra og krenka? Skal de tilgi slik at andre kan få fortsette å tråkke dem ned? Skal de uten videre tilgi de voksne som har sviktet dem, og som fortsatt prøver å dekke over?

I mediene kan vi lese at skolene i Bjerkreim gjør en fantastisk jobb og har utviklet mange bra opplegg mot mobbing. Dette blir til stadighet dratt fram for å påvise at Bjerkreim kommune ikke er en «versting-kommune», og at mobbesakene blir ordnet opp i med en gang. Det er kjempebra at noen barn får hjelp med en gang. Dessverre glemmer man de «gamle sakene», de som har pågått over år, som det ikke har blitt satt en stopper for.

Vi har aldri vært ute etter å ta noen, hverken medelever eller foreldre.

Mobbing går dessverre ikke over av seg selv. En «gammel sak» er ikke en gammel sak før den er løst. Det viser seg at gamle væremåter, holdninger og mønster hos medelever henger igjen. At de som har blitt mobbet over lang tid, har fått et stempel som gjør dem spesielt utsatt, og at det eksisterer en holdning blant medelever om at man fortsatt har lov til være frekk, snu seg og gå vekk når de kommer, overse dem og se en annen vei, ikke snakke med dem, ikke svare og slenge krenkende kommentarer. I tillegg sprer denne holdningen seg videre.

Har ikke vært ute etter noen

Ledelsen i kommunen, inkludert skoleledelsen, med ordføreren i spissen, omtaler «de gamle mobbesakene» i Bjerkreim som en voksenkonstruert konflikt, der ungene har det bra og hvor det bare er vi foreldre som er så kranglete og vanskelige. Vi har aldri vært ute etter å ta noen, hverken medelever eller foreldre, selv om ledelsen ved skolen sannsynligvis har fremstilt oss slik. For oss har aldri noen barn eller foreldre vært en motpart. Det eneste vi har prøvd gjennom disse årene, er å forsøke at barnet vårt skulle få det greit på skolen. Vi har henvendt oss kun til skolen og kommuneledelsen, siden vi mener at det er skolen som har ansvar og skal ordne opp, spesielt siden det meste av dette har skjedd i skoletiden.

Både de som har vært involvert i mobbing, og de som har blitt mobbet, er sikkert enig i at skolen burde ordne opp. De som mobber, trenger hjelp for å komme utav den vonde sirkelen, og det er det bare skolen som kan hjelpe dem med

Vrir det til

Vi har mange ganger undret oss over hvorfor vi blir beskyldt for å konstruere en konflikt. Det eneste vi ønsker, er at barnet vårt skal få oppfylt retten til å ha det greit på skolen, slik loven krever. Er ikke dette lov i Bjerkreim? Vil ikke alle foreldre gjort det? Ville ikke rektor, rådmann, skolesjef og ordfører gjort det samme hvis det dreide seg om deres barn? Hvem er det som egentlig gjør saken til en voksenkonflikt og vil ha fokuset vekk fra barna det gjelder?

Det spiller visst ingen rolle om noen barn ligger nede og ikke er i stand til å reise seg fordi de ikke blir trodd.

Det er imponerende hvordan kommuneledelsen og skoleledelsen, sammen med ordføreren, klarer å styre det slik at administrasjonen slipper å svare på direkte spørsmål fra politikere og klarer å vri det til at det er vi som er problemet. Det hele blir framstilt på en sånn måte at de klarer å dekke hverandre, slik at ingen trenger å ta noe ansvar eller komme med noen beklagelser.

Det spiller visst ingen rolle om noen barn ligger nede og ikke er i stand til å reise seg fordi de ikke blir trodd. Det spiller visst heller ingen rolle at Fylkesmannen i flere skriv og vedtak har gitt Bjerkreim kommune skarp kritikk for måten vår sak og flere andre saker har blitt behandlet på, og bedt kommunen i klare ordelag om å ordne opp.

Ødeleggende

Fra fjerde klasse av fikk barnet vårt gang på gang i løpet av en skoledag høre at det var «feilfødt». Mente de med det at barnet vårt ikke fortjente å leve? Barnet kom hjem med blåmerker på låret etter å ha blitt sparket, dype søkk i fingrene etter å ha blitt slått med en hard ring og kom hjem med ødelagte briller etter å ha blitt snødukka mot sin vilje.

Les også

Hun skal ikke bli som meg - verken mobber eller offer

Når vi tok opp ting, gikk lærerne direkte til elevene det gjaldt. Disse nektet for å ha sagt/gjort noe. Dette gjorde at lærerne kom tilbake til vårt barn og sa at det stemte ikke det vårt barn hadde opplevd. Dette gjorde også at medelevene ble satt opp mot vårt barn. De begynte gradvis å stenge vårt barn ute, sluttet å snakke med det eller svarte ikke når barnet vårt spurte om noe, og gikk vekk da barnet kom. Barnet vårt opplevde at da de hadde stafett i gymmen, heiet alle på lagkameratene. Da vårt barn skulle springe, ble det helt stille. Da nestemann skulle springe, begynte heiingen igjen. På denne måten var alle, mer eller mindre bevisst, med på dette spillet som utviklet seg over tid. Til slutt hadde barnet vårt ingen å være med.Vi kunne gitt mange eksempler på vonde ting barnet vårt har opplevd opp gjennom, og det er veldig vanskelig å beskrive kort noe som har pågått over flere år. Men det gjør mye med et barn som stadig får vonde blikk, spydige stikk, krenkende kommentarer, taushet og jevnlig merker hånlig latter og himling med øynene. Barnet vårt har fått høre at det er en taper, at ingen bryr seg og ingen vil ha det her. Andre har også fått høre at de ikke har rett til å leve.

Da blir det akkurat som om man ikke er verdt noe, at man kun er luft.

Det er veldig vondt å kjenne på den usikkerheten av at man av og til er god nok og blir invitert med på ting, og andre ganger blir stengt ute og behandlet som luft. Mange voksne forstår ikke hvor vondt det kan være for et barn eller ungdom når man på sosiale medier er den eneste som ikke blir skrevet om/ikke blir vist bilde av fra et selskap, eller når man er den eneste i gruppa som er utelatt når noen skriver hvem de liker eller er glade i. Da blir det akkurat som om man ikke er verdt noe, at man kun er luft. Dette sårer veldig når det skjer gang på gang, med samme barnet.

Bli ferdig?

Er det slik politikere og ledelsen ved skoler i kommunen og Bjerkreim kommune vil ha det, at noen barn/ungdommer skal gå rundt å kjenne seg «feilfødt»? At de skal gå og kjenne på at de ikke fortjener å leve, at ingen vil ha dem her og at de er en taper? Og vil man at de skal lese i avisen at de er med og skader kommunens rykte når vi foreldre tar opp ting som har med mobbing å gjøre?

Mange sier at de er lei de gamle mobbesakene, og at nå må vi bli ferdig med dem. Saken er den at de barna det gjelder aldri blir ferdig med dem. De har store skader, de går fremdeles og tror at det er dem selv det er noe galt med, at de nesten ikke har noen rett til å leve og at det er deres egen feil at de ikke har hatt det greit på skolen. Disse tankene kommer de dessverre til å slite med, fordi voksne ikke har trodd på det barna har opplevd, fordi voksne ikke har grepet skikkelig inn og satt en stopper for dårlig oppførsel, og fordi voksne har bagatellisert det hele som en konflikt.Andre foreldre har fortalt at barna deres har gått og tenkt på å ta livet sitt fordi de har det så vondt, og i håp om at rektor og & co. endelig ville forstå at de ikke har det greit på skolen. Er det virkelig sånn man vil ha det i Bjerkreim, at de utsatte barna ser det som den eneste måten å bli «hørt», forstått og tatt på alvor, at de gjør slutt på livet sitt? Må det en Odin-sak til i Bjerkreim før holdninger snus? Odin opplevde heller ikke å bli hørt eller tatt på alvor.

Kontraster

Andre steder i landet går folk i demonstrasjonstog mot mobbing. I Bjerkreim blir man omtalt som en bråkebøtte, en som konstruerer voksenkonflikter og en som man helst ikke vil ha i bygda, når man prøver å bekjempe mobbing som har pågått over lengre tid.

Og de politikerne som prøver å engasjere seg, blir bedt om å holde munn av rådmannen i kommunen.

Les også:

Publisert: