Den lange veien hjem

Etter mer enn tjue års snakk åpnet endelig Kiellandsenteret på Sølvberget i Stavanger denne uken.

Publisert: Publisert:

Vi har for lengst fått Kielland i stivnet form på sokkel. Men samfunnsrefsen hans må holdes varm. Foto: Pål Christensen

Leder

I en kronikk i Aftenbladet i 1997 foreslo Jostein Soland at Kielland burde få sitt eget senter i Stavanger. I 2007 sa også politikerne i Stavanger at det ville de ha, og i 2009 vedtok de å etablere et. I Solands forslag var en gjenreising av Kiellandhuset på den gamle tomta ved Breiavannet vesentlig, senere skulle senteret absolutt til Norges Bank-bygget, før både styret på Sølvberget, rådmannen og kultursjefen i 2015 endelig pekte ut veien hjem - til Sølvberget.

Det var etter ombyggingen, etter at Stavanger bibliotek også tok i bruk gateplanet på Sølvberget, og folk strømmet til som man vel aldri hadde tenkt seg de skulle strømme til et folkebibliotek.

Sølvberget er huset for litteratur, lesing, skriving, debatt og ytringsfrihet. Etter nyåpningen i 2014, framstår det også som et bygg det er lett for hvem som helst å gå inn i og ta i bruk. Blandingen av bibliotek, møtesteder, kafe, kiosk og kino gjør det lett å gå inn og se seg rundt og finne nye rom og måter å ta det i bruk på, uten at man må se ut som man vet hvor man skal, hva man skal der, og hvem som alt er der.

– Vi skal være et levende senter, ikke et sted der du kan se hatten og spaserstokken til Kielland, sier Stine Honoré, daglig leder for Kiellandsenteret. De tar mål av seg til å være et forfattersenter som skal dyrke litteratur, lesing og skriving, og være en møteplass for debatt og meningsutveksling. De ser for seg at forfattere, studenter og skoleelever skal ta det i bruk.

Les også

– Vi har åpnet et levende Kiellandsenter, ikke et museum

Vi har han alt i stivnet form på sokkel. Han trenger ikke en til, slik planene en gang gikk i retning av - enten det var å bygge opp en kopi av huset, eller å ta i bruk Norges Bank-bygget - et steinkast fra det alt eksisterende og høyst oppegående miljøet på Sølvberget.

I bøkene hans er Stavangers historie skrevet inn, på bitende sarkastisk vis er byens mektige skildret, på gripende vis de avmektige. Refseren Kielland stiller ut dobbeltmoral, kvinnesyn, makt og avmakt. Å lage et museum i eget bygg til denne mannens ære, kunne fort plassert også samfunnsrefsen hans på museum. Som noe som en gang var.

Vi håper og tror det er lettere å holde maktkritikken og diskusjonen levende i et bygg som først og fremst inviterer folk inn, enten de fryser eller forsker. Det er all grunn til å gratulere byen og Sølvberget med åpningen, og ønske lykke til med å holde Kiellands brodd levende.

Les også

Lang omveg heim

Les også

Kiellandsenter bør ligge i Kiellandhagen

Les også

Museum eller litteraturhus

Publisert: