Læringslivets alternative veier

I spørsmålet om hva slags kompetanse næringslivet trenger, viser NHOs adm. dir. Kristin Skogen Lund «den samme blindhet som mange virksomheter har i dag», mener Anna Kirah.
  • Anna Kirah
    Anna Kirah
    Designantropolog og psykolog, Chrief Experience Officer i Making Waves
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

GJESTEKOMMENTAR: Det er allment akseptert at Norge trenger flere med teknologiutdanning, dette er en feilkobling. I en verden med raske endringer og teknologiske utvikling som skjer fortere enn vi klarer å ta inn over oss, er det viktig, ja kritisk viktig, at vi har fokus på interaksjonen mellom mennesker og teknologi.

PÅ NHOs ÅRSKONFERANSE i vår, under tittelen «Læringslivet», markerte adm. dir. Kristin Skogen Lund seg med synspunkter om dårlig samsvar mellom arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse og utdanningen som tilbys. Hun viste særlig til at det utdannes for få teknologer og realister, men mer enn nok samfunnsvitere og humanister. Da viser Skogen Lund den samme blindhet som mange virksomheter har i dag.

Vår kompetanse bidrar til grense­sprengende resultater og løsninger som andre på våre arbeids­plasser ikke kunne se for seg

Norsk arbeidsliv, både privat og offentlig, er preget av at noen forhåndsdefinerte utdanningsløp gir inngangsbillett til avgrensede sektorer, som ofte har utfordringer med å samarbeide med hverandre. For Skogen Lund skal den relevante kompetanse helst hete sivilingeniør eller siviløkonom. I norsk kommunal sektor blir universitetsutdannede ansatt som «ufaglærte», fordi man pleier ikke å ansette «slike» her. På denne måten reproduserer arbeids— og næringsliv kultur- og kompetansefellesskap av mennesker som i beste fall vil være i stand til å reprodusere de produktene og løsningene de hittil har evnet å løse og skape. Dette nettopp fordi alle tenker likt. Virksomhetene evner ikke å samarbeide med hverandre og løse nye eller uforutsette problemstillinger.

Man kan stille spørsmål ved om hvor godt de klarte å løse gamle problemstillinger på denne måten.

JEG ER MEDLEM AV Working on the Edge , en gruppe av antropologer som møtes og skriver en bok med samme tittel. Vi er spredt utover ulike deler av norsk samfunns- og arbeidsliv, både privat og offentlig. Vi har, på tvers av sektorene vi jobber i, gjenkjent hvordan vår kompetanse bidrar til grensesprengende resultater og løsninger som andre på våre arbeidsplasser ikke kunne se for seg. Det vi bidrar med er kunnskapen om hvordan grupper av mennesker kommuniserer, jobber sammen og danner kulturelle fellesskap. Vi har bl.a. sett store ressurser bli ødslet med, omfattende omstillingsprosesser feile og manglende framdrift i prosjekter fordi denne kompetansen mangler eller ikke tas på alvor. Gjennom våre antropologiske briller ser vi at beslutninger om hvordan arbeidet skal gjennomføres og problemer løses, gjøres uten å identifisere sentrale sammenhenger.

Læringslivet krever ledere som styrer tverrfaglig samarbeid hvor ulike profesjoner er likeverdige.

Dette er sammenhenger bl.a. mellom mennesker, den teknologi de er utstyrt med, de organisatoriske rammene de gis å jobbe innenfor og den kompetanse og kulturelle ballast de bærer med seg. Vårt bidrag er å avdekke menneskelige ressurser som skjules bak tall og teknologiske framskritt, og som skaper verdi for virksomhetenes grunnleggende målsetninger.

Hvis man tviler på hvor kritisk dette egentlig er for vårt samfunns og næringsliv, trenger vi ikke å se langt etter eksempler: Nav, helsesektoren, eldrebølgen, dårlige planlegging av offentlig transport, ubrukelige tjenester internt i organisasjoner. Gode løsninger skapes av å forstå sammenhenger og av å bruke tverrfaglige kompetanser på like linjer.

I DAGENS OG FREMTIDENS kunnskapssamfunn må Norge leve av effektiv og banebrytende bruk av høy og dyr kompetanse. Kompetansen befinner seg i hodet til mennesker, som til alle tider og i alle verdensdeler har funnet løsninger og skapt produkter i grupper innenfor kulturelle fellesskap. I et slikt samfunn vil kunnskapen om hvordan grupper og deres kulturelle tilpasning bidrar til produktivitet og resultater være like relevant som de tekniske prosessene inne i den nye app-en. I tillegg kan den bidra til å åpne lederes og arbeidsgiveres horisont for andre muligheter og nyskaping i form av produkter, tjenester og organisatoriske endringer.

Les også

UiS-professor Mari Rege: Start læringen i barnehagen

For å kunne bestige nye høyder og skape samarbeid på tvers av grenser mellom sektorer må dagens oppfatning av hvilke kompetanser som egner seg, utfordres og utvides. Det har alltid handlet om relasjoner mellom mennesker, teknologiske løsninger og organisasjon. Læringslivet krever ledere som styrer tverrfaglig samarbeid hvor ulike profesjoner er likeverdige. Det er slik vi klarer å belyse de reelle utfordringer og finne de reelle løsninger som gir virksomhetene, mennesker og samfunnet verdi.

Les også:

Les også

  1. Alder og kjønn, ennå mye ugjort

  2. Trivsel i første klasse

  3. Få deg noko på hjarta!

  4. Leken om ballen

  5. Ny hjerneforskning viktig for barnehagene

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Rush etter fastpris hos Lyse. Er det lurt?

  2. Plutselig forsvant han fra toppfotballen – nå gjør han overraskende comeback

  3. Flere helsearbeidere har vaksinert seg etter kommunens grep

  4. Tettpakket med folk da Bent Høie åpnet Julebyen Egersund

  5. Kraftig skjerping av koronatiltakene

  6. – Håpløs «Kiss and fly» ved Stavanger lufthavn