«Gullkysten» er en elendig film

DEBATT: Kildene både er spennende, varierte og detaljerte, men filmen «Gullkysten» er et tafatt og stereotypt drama.

Publisert: Publisert:

Jakob Oftebro er god som Fredrik Wulff i filmen «Gullkysten», men filmen er elendig, bedømt ut fra det spennende, historiske materialet den er hentet fra, mener Ketil Fred Hansen. Han hadde gitt terningkast 0, om det hadde vært mulig. Foto: Euforia/NTB Tema

  • Ketil Fred Hansen
    Førsteamanuensis og afrikaforsker, UiS
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Den danske filmen «Gullkysten» hadde Norges-premiere denne uken. Filmen er inspirert av de publiserte dagbøker og brev dansken Wulff Joseph Wulff (1809–1842) skrev fra Gullkysten fra 1836 til han døde der seks år senere, 33 år gammel. Med et så rikt, spennende og unikt historisk materiale tilgjengelig er det trist at filmen er blitt så dårlig.

Ketil Fred Hansen er førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved UiS og har en doktorgrad i afrikansk historie. Hvis mulig, ville ha han gitt filmen «Gullkysten» terningkast null. Foto: Marie von Krogh

Hvorfor bruker ikke regissør Daniel Denricks mulighetene disse dagbøkene og brevene gir til å fortelle en sannere og langt mer interessant historie? Hvorfor blir vi servert et tafatt og stereotypt drama uten nerve når de originale historiske kildene både er spennende, varierte og detaljerte?I Norge har filmen fått terningkast 4 i Aftenbladet, VG og Dagbladet og 5 i Aftenposten og Klassekampen. I Danmark fikk den mer variert mottagelse; fra 2 i Berlingske Tidende til 5 i Politiken. Skulle jeg gitt terningkast til Gullkysten måtte den fått 1, siden det ikke finnes 0 på en terning. Jeg kan ikke tro noe annet enn at dem som har gitt filmen 5, er blitt så betatt av Ghanas vakre landskap eller Jakob Oftebros vakre kropp og blikk at de glemte selve filmen.

Vi eide og drev flere slavefort på Gullkysten, kyststripen i dagens Ghana.

Det tidligere dansk-norske slavefortet Cape Coast Castle (Carolusborg) er med på Unescos verdensarv-liste og er nå en av Ghanas største turistmagneter. Foto: Shutterstock/Scanpix

Forbrytelse mot menneskeheten

Den dansk-norske slavehandelen er lite kjent i Norge. Vi er ikke stolte av denne delen av vår fortid og underkommuniserer at danske og norske deltok i den transatlantiske slavehandelen. Vi er ikke flinke til å fortelle at vi også gjorde oss skyldige i det som i ettertid – av FN på toppmøte om rasisme i 2001 – er blitt definert som en forbrytelse mot menneskeheten.

Vi eide og drev flere slavefort på Gullkysten, kyststripen i dagens Ghana. Noen av dem står der den dag i dag; Christiansborg i Accra brukes av regjeringen i Ghana og er strengt bevoktet. Cape Coast Castle, tidligere kalt Carolusborg, står på verdensarv-listen til Unesco og er i dag en av Ghanas viktigste turistattraksjoner.

Cape Coast Castle var så stort at flere enn 1000 slaver kunne vente der samtidig på utskiping. Da jeg for noen år siden besøkte dette slavefortet – hvor store deler av «Gullkysten» er filmet — husker jeg godt kommentaren til en av ghaneserne i guide-følge da vi skulle gå ned i den fangekjelleren som bar innskriften «The gate of no return»: «After you, white man!» Kommentaren vakte munterhet blant ghaneserne i følget, men utløste en diskusjon om afrikanernes egen rolle i slavehandelen.

I dagens Ghana underkommuniseres at den transatlantiske slavehandelen forutsatte afrikanske mellommenn; europeere døde som fluer av tropiske sykdommer i Vest Afrika og hadde små sjanser for å overleve en reise innover i landet. Afrikanske mellommenn skaffet slavene i innlandet og solgte dem videre til europeerne på kysten.

Den eneste afrikaneren i «Gullkysten» med både fornavn og etternavn er nettopp en slik mellommann; Herman Richter. Både filmens og virkelighetens Herman Richter drev storstilt slavehandel etter at dette var forbudt, og han hadde den danske guvernørens, som heter Mørck både i virkeligheten og i filmen, stilltiende samtykke.

Vi eide flere slavefort og borger på Gullkysten enn både franskmenn, spanjoler og tyskere til sammen.

Falskt skinn av virkelighet

Men hverken Wulff, Mørck eller Richter i filmen ligner på seg selv for os som har lest kildematerialet. Dette trengte ikke blitt et problem hadde ikke filmen brukt voiceover fra de originale brevene Wulff skrev hjem når filmens Wulff tenker og dermed gjør filmen «sann» eller «virkelig». Publikums følelse av å se virkelig historie forsterkes av filmanmelderne som skriver at «filmen viser fram en mørk side av vår historie», eller som ved å skrive at «Gullkysten er dagens Ghana» gir inntrykk av at Danmark-Norge eide eller i det minste kontrollerte det som i dag er Ghana. Det er definitivt feil.

Sett i lys av den totale transatlantiske slavehandelen var Danmark-Norge en liten aktør. Av de cirka 12,5 millionene slavene som ble fraktet over Atlanterhavet mellom 1600 og 1850, ble i underkant av 100.000 fraktet på dansk-norske skip. Men på Gullkysten var Danmark-Norge en viktig aktør. Vi eide flere slavefort og borger på Gullkysten enn både franskmenn, spanjoler og tyskere til sammen. Dansk-norske skip stod for omtrent 20 prosent av all transatlantisk slavehandel fra Gullkysten på 1700-tallet. Da slavehandelen ble forbudt og vi ikke klarte å etablere alternativ virksomhet i eller rundt fortene, solgte vi dem til Storbritannia i 1850. Storbritannia lot noen av dem forfalle, brukte noen som fengsler eller galehus til de igjen fikk bruk for dem da de koloniserte Gullkysten noen tiår senere.

Det er til og med veldig tvilsomt om vi, sett med afrikanske øyne, eide landområde borgene befant seg på.

Besetninger uten landområder

Gullkysten er ikke det samme som dagens Ghana, slik filmanmelderne får oss til på tro. Gullkysten var betegnelsen europeere brukte om kyststripen fra dagens Elfenbenskysten via dagens Ghana, Togo og Benin til litt inn i Nigeria. De dansk-norske fortene og slottene på denne kyststripen var bare slavefort eller militære borger nesten uten tilhørende landområder utenfor selve fortet.

Det er til og med veldig tvilsomt om vi, sett med afrikanske øyne, eide landområde borgene befant seg på. Fortene eller borgene var oftest bygget på «festede tomter» fra høvdinger som disponerte og kontrollerte større områder. Det blir med andre ord helt feil å si, som de fleste kinoanmelderne gjør, at Dansk Guinea er dagens Ghana. Dansk Guinea var noen kystfort bygget på nåde fra afrikanske høvdinger og danskenes territoriale kontroll var ikke-eksisterende utenfor fortene.

Illustrerende i så måte beskrives slavefortene ofte av ghanesiske historikere som «skip med permanent anker». Danskene forstod det som om de kjøpte jord av afrikanske høvdinger, mens forståelsen til de afrikanske høvdingene var at europeerne hadde fått en festetomt for en udefinert, men begrenset tidsperiode. Eiendomsrett slik vi forstod den i Europa fantes ikke i det før-koloniale Afrika.

Dette er bare noen få av en rekke feilaktigheter og utelatelser som «Gullkysten» formidler med sin slette holdning til kildene den baserer seg på og som, i tillegg til det opplagte og stereotype dramaet som formidles, gjør filmen elendig.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Filmer å bli klokere og gladere av

  2. - Dette skal bli den store Sandnes-filmen

  3. Joner i Oscar-nominert film

  4. Kinofilmen er fortsatt ikke død

  5. Jeg måtte unngå rektoren for å slippe unna de fete, ekle klåfingrene