Kappløpet rundt Mosiken

Han var i form. En form for form.

  • Jøsus
    Jøsus
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Sammenlignet med Jacob Ingebrigtsen var han en potetsekk med kols. Men sammenlignet med seg selv var han i kjempeform.

Da trettenåringen plutselig ville være med ham rundt Mosvatnet, for første gang, ga han klar beskjed. Han hadde ikke tid til å vente på henne, i tilfelle hun fikk sinnssykt med sting, seriøst vondt i kneet eller livsfarlig tung pust. Han hadde annet å gjøre etterpå.

Det var jo flott at ungdommen ville ta seg en joggetur, og lære av an far hvordan man gjorde det. Men aller viktigst; lære å tape. Han sa det ikke til henne, men han skulle selvsagt ikke komme sist over målstreken.

Han skulle ikke knuse henne rundt Mosiken, akkurat. Ikke sånn at hun mistet motivasjonen. Bare vise at de eldste fortsatt var eldst, og best. I tilfelle hun holdt helt inn, skulle han kanskje slå henne med 300 meter. Det var passe. Så hadde hun noe å strekke seg etter.

Da de passerte de første gaggene, etter rundt hundre meter, spurte trettenåringen:

– Kan eg jogga nå?

Hva var det for et spørsmål?

– Jogga? Ka meine du?

– Springa i mitt eget tempo, liksom.

Hun måtte være gåen allerede, stakkars jentungen.

Så stakk hun. Framover. Huff. Hun ville jo gå på en stjernesmell.

Han holdt sitt eget tempo. Før uroen kom snikende. Hva om hun holdt helt inn? Snart var det så vidt han kunne skimte henne der borte. Han måtte øke på, sånn i tilfelle.

Da de var halvveis, hadde han egentlig svidd av alt. Hun fløy over grusen, langt der framme.

Nå fikk det bare være med den motivasjonen. Han skulle knuse henne. Nei da. Eller jo. Han planla å ta henne i bakken rett før mål. Hvis han bare kom seg ubemerket opp i ryggen på henne. Et overraskelsesangrep. Om det så skulle gjøre ham sengeliggende i ukevis.

Ved campingplassen så det ut til å gå etter planen. Han hadde tatt innpå, men det hadde kostet. Han nærmet seg total organsvikt. Sikkelet hang nedover skjegget.

I starten av bakken var han to meter bak henne. Så snudde hun seg, lo og spurtet opp. Han sprang ikke i mål. Han tuslet, og holdt på å snuble i halen.

Les også

  1. Hvor og når er det påbudt å hilse på tur?

  2. Hans og hennes kilo

Publisert:

Drøset Jøsus

  1. Levende fluer i november er brudd på reglene

  2. Dyr strøm gjør at elbil-eiere angrer på at de ikke kjøpte fossilt

  3. 26 tegn på at du er blitt gammel

  4. Slik kommer du kanskje i gang med treningen

  5. Hva skjer når kånå mister stemmen?

  6. På tide å bytte lag

  1. Drøset Jøsus
  2. Mosvatnet