Folkehelse for unike mennesker

GJESTEKOMMENTAR: Menneskene er ulike, og livssituasjonene er ulike. Derfor må helsene våre få være ulike. Vi må ikke holde oss med én standard helsemodell.

Publisert:

Spørsmål om folkehelse handler for mye om risiko, sykdom og tidlig død. Vi bør heller legger mer vekt på å markedsføre gladhelse, mener Per Fugelli. Foto: Scanpix

Per Fugelli
Professor i sosialmedisin

S.A.T.S. HETER en av de største helsestudio-kjedene i Norge. Her pumper individet jern og enkeltmennesket løper på tredemølle. Vel og bra. Sats tar også Norge nå gjennom ny Lov om folkehelse og Samhandlingsreformen – men her er helsesatsingen klokere. Folk skal saktens stimuleres til å trene, men vi vet at helse kommer av gammelnorsk heill, som betyr helhet. Derfor omfatter arbeid for folkehelsen politiske prioriteringer, helsetenkning i plan og forvaltning, engasjement av frivillig sektor, synliggjøring av helsebetydning i yrker som ikke ser på seg selv som helsearbeidere – og ikke minst: levende helsedebatt blant folk flest.

I det medisinske hus reparerer vi sykdommer. Vi skaper ikke helse.

Helse oppstår der hvor menneskene bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verden helseorganisasjon i en spretten definisjon. Det er ikke mange som bor, arbeider, elsker og leker i apotekene eller sykehusene. Derfor oppstår ikke helse der. I det medisinske hus reparerer vi sykdommer. Vi skaper ikke helse.

AARON WILDAVSKY, amerikansk samfunnsmedisiner, oppfant den berømte 90–10-regelen. Han påstår at 90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa i et land, befinner seg utenfor legekontorene og operasjonsstuene. Medisiner, vaksiner, gips og sårstell har bare 10 prosent innflytelse på folks helse. 90 prosent av helsa vår blir til ute i jungelen, ute i livet sjøl, i nabolagene, på arbeidsplassene, i samfunnet.

La oss se på noen av disse helsekreftene som ikke kan skrives ut på medisinsk resept:

  • Utdanning former helsa til folk mer enn omega 3 og antioksidanter og tredemølle. En politikk som sikrer tilgang på utdanning i pakt med anleggene dine, fremmer både individets og samfunnets helse. Skolen er kanskje vårt viktigste helsehus.
  • Likestilling, å skape og fordele verdighet og frihet klokt mellom kvinner og menn, er politisk medisin av første klasse.
  • Trygghet ved sykdom, uførhet og for etterlatte ved død bygger helse. Vi kaller det Folketrygden.
  • Trygghet ikke bare ved sykdom, men også i livet til hverdags, er et nødvendig sosialt vitamin. Derfor er trygghetsarbeiderne i brann, redning og politi leverandører av helse.
  • "Mellom jamningar helst er eg nøgd", sier nordmannen i "Mellom bakkar og berg utmed havet". Folkehelsen er god i land med små forskjeller mellom folk. I samfunn med mange rike og mange fattige oppstår mer aggresjon, vold, selvforakt og nådeløshet.
  • Arbeid er en av helsens kilder. Sikker jobb med mening og medinnflytelse styrker helsen. Sterke fagforeninger styrker folkehelsa.
  • Kultur og kunst gir livet spenning, gåte, nytelse og helse. Derfor er kulturarbeiderne også helsearbeidere.
  • Oppvekstkår former plastiske kropper og følsomme sinn. Barnehager og skoler som skaper trygghet i flokk, tro på egne krefter og håp bygger helsens grunnmur.
  • Familier som får til det gylne triangel: Kjærlighet, frihet og tilhørighet, skaper mennesker som får leve lenge og godt i landet.
  • Et raust samfunn som ser og godtar deg som du er, og som er glad i mangfold, fremmer helse både i mennesket og i fellesskapet. Rasisme og intoleranse ødelegger helsa både til sender og mottaker. Å bli kastet mistanke, skam og mindreverd på fordi du har en annen gud, en annen hud enn flertallet, bryter ned helsa til folk. Å få melding om at din kjærlighet er syndig og skeiv stjeler sjøltro og helse fra homofile og lesbiske.
  • Nå må vi ikke glemme at mennesket også er biologi. Molekyler kan skade eller fremme helsa vår. Kosthold, reint vann, orden på søppel og kloakk, rein luft og godt inneklima påvirker helsa til store og små. Derfor er teknisk etat også en helseetat. De som holder reint for oss, jager bakteriene ned i bøtta og suger støvet bort fra lungene våre, er like viktige for helsa vår som kirurgene på Rikshospitalet.

Jeg tror vi gjør klokt i å følge disse veiene mot bedre folkehelse:

DET ER DEN GYLNE MIDDELVEI som fører til helse. Vi må ikke la helseidealet blir så blankt at de fleste får flekker. Vi må ikke gjøre livsstilskravene så høye at mange kommer til kort. Vi bør holde oss med et raust helsebegrep som også rommer feil, sykdom og fare.

Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge i dag er ensidig rettet inn mot individet. De politiske rammevilkårene for helse og sykdom har fått liten oppmerksomhet. Forbedring og utjevning av levekår er avgjørende for folks helse. Derfor kan ikke helse reduseres til et spørsmål om enkeltindividets valg av riktig livsstil. På godt og vondt er helse, så vel som livsstil, i betydelig grad en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Ikke bare livsstil, også samfunnsstil påvirker helsa. Utsatte grupper må derfor få særlig investering i helse.

RISIKO, SYKDOM OG TIDLIG DØD ruller som ekko gjennom de fleste forebyggingsprosjekter. Livets lyse sider blir omskapt til varseltrekanter. Framover bør vil legger mer vekt på å markedsføre gladhelse . Helse er også glede, overskudd, fred og ro. Helse er trygghet og skjønnhet i natur— og kulturlandskap.

SIV JENSEN HAR RETT (ikke si det til noen) når hun formulerer Fremskrittspartiets slagord: Vi er ikke like, vi er unike. Menneskene er ulike, og livssituasjonene er ulike. Derfor må helsene våre få være ulike. Vi må ikke holde oss med én standard helsemodell, men erkjenne at der er 5.045.611 helser i Norges land.

Publisert: