Jeg trivs minst i åpent landskap

FRIPENN: Vis meg en mann med god helse, høy evne til konsentrasjon og lite adrenalin i urinen, så skal jeg fortelle deg årsaken: Han har eget kontor.

Publisert: Publisert:

Ansatte ved hovedkontoret til det tyske telegrafverket øver seg på kreativ samhandling en gang i 1901. Forsøket endte med at telegrafen forsvant. Foto: Scanpix

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

STILT SENKER DAGEN SEG. Den ene tanken kan hekte seg på den andre uten at noen klager på at det er bananfluer i rommet, og hvem pokker har lagt igjen matavfall på pulten? Ordene finner hverandre på skjermen uten at noen bryter inn for å sjekke om jeg vet hva kveldsvakttillegget er på dager før bevegelig helligdag. 144 sider forskningsresultater leses uten at en eneste telefon spiller Rosenborgsangen, bjeffer eller plystrer. Det er på tide å gå på jobb.Vi er stadig færre som hver morgen stempler inn, skifter til kjeledress og rusler ut i monteringshallen eller bort til dreiemaskinen. Fire av 10 nordmenn har yrker som krever utdanning fra høyskole eller universitet. Vi är många, vi är snart hälften av alla dom som finns. Kontoristenes andel av arbeidsstokken er mer enn doblet siden 1970, med industriarbeideren er det motsatt. Stadig flere bruker bare hodet og rumpa når vi er på jobb, kontoret er vårt habitat.

BORTSETT FRA AT HABITAT, etter leksikonets definisjon, er «det området der de fysiske og biologiske forholda er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø». De åpne kontorlandskapene er på ingen måte i samsvar med det tenkende menneskets fysiske og biologiske krav til livsmiljø. Tvert imot. Den som tilbringer arbeidstiden i et kontorlandskap har dårligere konsentrasjon, er oftere syk, mindre tilfreds og langt mindre produktiv enn den som sitter på et kontor for seg selv. Ja, og så var det dette med adrenalinet i urinen.

Akk, om verden bare var skapt i arbeidsgivernes bilde.

I en amerikansk studie, publisert i Journal of Applied Psychology i 2000, ble 40 kvinnelige kontorarbeidere utsatt for det normale støynivået i et kontorlandskap i tre timer sammenhengende. Arbeidstilsynet anbefaler en støygrense for slikt arbeid på 45 desibel, noe det er nesten umulig å oppnå, slik moderne kontor er innredet. Da testen var over, viste det seg at kvinnene ikke bare hadde økt adrenalinutskillelse, da de fikk oppgaver som krevde konsentrasjon og rasjonell tenkning, ga de opp raskere enn en kontrollgruppe som ikke hadde vært utsatt for samme støy.

DETTE ER BARE ÉN av en lang, lang rekke studier som viser det samme. Fire danske forskere, knytte til Det nasjonale senter for samfunnsforskning i København, undersøkte 2403 kontorarbeidere mellom 18 og 59 år. Noen hadde sitt eget kontor, andre satt i båser, mens én gruppe jobbet i åpent landskap. De siste hadde et sykefravær som var 62 prosent høyere enn de som hadde sitt eget lille rom (Publisert i Scandinavian Journal of Work, Environment & Health , 2011). Forskernes konklusjon er at både bedrift og ansatt betaler en høy pris for det åpne landskapet, i form av økt sykefravær og tapt produktivitet.

Det siste er jo mer enn forunderlig. Vi mistet jo veggene nettopp fordi vi skulle bli så mye mer kreative og produktive. I stedet for å sitte for oss selv og brenne inne med våre glimrende ideer, skulle vi se oss om i landskapet og involvere kolleger i en rask hjernestorm før vi løp til ledelsen med en forretningsplan, fullt ferdig med kontantstrømsanalyse og det hele. Dessuten ville det bli helt slutt med at vi satt for oss selv og løste kabal på skjermen. Produktivitet, produktivitet, produktivitet, som de sier i NHO.

AKK, OM VERDEN bare var skapt i arbeidsgivernes bilde. I stedet dokumenterer de to forskerne Jungsoo Kim og Richard de Dear ved University of Sydney i desembernummeret av Journal of Environmental Psychology , at enkeltkontor danker ut kontorlandskap på 15 av 16 indikatorer (den siste er vedlikehold av bygningen). Produktivitetstapet er dobbelt så stort i åpne landskap som med enkeltkontor. Heller ikke hovedargumentet om økt samhandling mellom kolleger holder for den systematiske undersøkelse: De som har eget kontor samarbeider lettere med andre, fordi de slipper å tenke på alle uvedkommende som overhører hver eneste samtale.

Jeg ser meg rundt i det velkjente landskapet. Samhandlingen er ikke overveldende. Én sitter med et par oransje øreklokker som han antakelig har fått av en som kjører traktor, de yngste har Apples hvite ledning hengende fra begge ører, mens noen av seniorene har dukket ned bak en slags bymur som de har konstruert av bøker, aviser og skitne kaffekopper, alt i strid med HR-avdelingens direktiver.

MEN VI SNAKKER jo mer med hverandre, ikke sant? Vi deler vår rike erfaring og dype innsikt i bedriftens utfordringer med mindre kunnskapsrike kolleger? Ikke akkurat, om vi skal tro en forskningsoversikt, presentert i Harvard Business Review i 2011: De ansatte i åpne landskap har kortere og mer overfladiske samtaler enn de ellers ville hatt, fordi de vet at muligheten for å bli overhørt eller avbrutt, er så stor.

Likevel vil nye bygg bli reist uten kontorer. De ansatte vil trives dårligere, bli oftere syke, og være mindre produktive, fordi forskningen samtidig viser at det er to grupper som er svært fornøyd med de åpne landskapene, og det er to grupper man ikke lett kommer forbi når bygg skal designes: Arkitektene og bedriftslederne.

I BOKEN «The European Office» fra 2000, skriver Juriaan van Meel, en nederlandsk ekspert på arbeidsorganisering, at enekontor er vanligere i land hvor arbeiderne har stor grad av medbestemmelse, som i Sverige og Tyskland, mens åpne landskap er normen i land hvor kostnadskontroll er viktigere enn arbeidernes trivsel, som i USA og Storbritannia.

Det er når en leser slikt at en får lyst til å finne det bortgjemte toalettet, bak kaffemaskinen og printerommet, og lette seg for noe av adrenalinet.

Følg på Twitter.com/svelle

Publisert:

Fripenn

  1. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

  2. Hodetelefonen er det nye kontoret

  3. Hoteller tilbyr «hjemmekontor» med fred og ro

  4. "Det er mitt håp. At koronakrisen fører til økt forståelse for dem av oss som virker best når vi får være i fred"

  5. Eksperter: Dette er farene ved permanent hjemmekontor

  6. Han går i shorts hele året. Hun bruker varmepute på jobb. Hvorfor opplever kvinner og menn temperatur så ulikt?

  1. Fripenn