Pedagogisk kortslutning i realfagene

Hva hvis problemet med realfagene ikke er hva vi lærer bort, men hvordan vi gjør det?

Publisert: Publisert:

Når formler og tall står på lapper som kan tas i og flyttes på, minner det om et slags spill. Slikt inspirerer og motiverer, vet Kari Folkvord og Grethe Mahan, som har skrevet boken «Engasjerende naturfag» (Foto fra boken).

  • Kari Folkvord
    Fagbokforfatter i naturfag
  • Grethe Mahan
    Fagbokforfatter i naturfag
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

DAGENS UTVIKLING av realfagene synes å fokusere på faglig fordypning for lærerne, samt aktiviteter utenom det daglige arbeidet som skal bidra til motivasjon hos elevene, som tur til et vitensenter, besøk av en rollemodell i klasserommet, osv.Faglig påfyll for lærerne gir oppdaterte, motiverte lærere som igjen gjør at elevene lærer mer, er et tydelig budskap rundt den store satsningen på etterutdanning av lærere.

Men hva hvis problemet med realfagene ikke er hva vi lærer bort, men hvordan vi gjør det?

Kanskje former den pedagogiske organiseringen av opplæringen realfagene i større grad enn vi er klar over?

VI OPPLEVER AT DETTE PERSPEKTIVET har vært merkelig fraværende i debatten om realfagenes situasjon. Dette i kontrast til våre egne erfaringer som naturfaglærere i videregående skole, hvor vi ser at nettopp hvordan vi organiserer arbeidet i timene betyr svært mye for elevenes engasjement og interesse.

Vi vet at det også finnes andre realfaglærere som er opptatt av dette. Vårt inntrykk er likevel at mange realfaglærere mangler kunnskap om hvordan læringsarbeidet kan organiseres på andre måter enn de tradisjonelle, og realfaglærerne får få sjanser til å lære om mulighetene som finnes.

Snakker vi rett og slett om en pedagogisk kortslutning her – en manglende forbindelse mellom pedagogisk teori og undervisningspraksis i realfagene?

En må ikke bruke tavla eller pc-en for å lære om hvordan organiske celler er bygd opp. En kan bruke meloner, godterier og plast, eller grønn gele og frukt. (Illustrasjoner fra boken «Engasjerende naturfag» av Kari Folkvord og Grethe Mahan.)

FRA FORSKNINGEN om læring vet vi mye om hva som skal til for at elevene skal lære bedre og for at de skal få lyst til å lære og bli engasjert i det som foregår i klasserommet. Det er nemlig ikke slik at elevenes hoder fylles opp med det som læreren sier. Elevene bør være mentalt aktive i sin egen læringsprosess, og ikke i for stor grad bli sittende og passivt lytte til læreren snakke. Variasjon i arbeidsmåter er også et viktig stikkord.Store deler realfagene består av teoriundervisning i klasserommet. I tillegg kommer ofte lab. Mye tyder på at nevnte teoriundervisning er preget av to arbeidsmåter: Eleven lytter til læreren, samt oppgavearbeid, i bok eller på nett.

Dermed blir elevens rolle blir passiv. At tavla er byttet ut med powerpoint eller at elevene er på nett, endrer ikke nødvendigvis på dette.

Det synes å være en merkelig selvfølge i det at teoriundervisning i realfagene er lik lærergjennomgang og oppgavearbeid. Fordi at sånn er det med realfag, liksom.

Dette stiller vi et stort spørsmålstegn ved. Vi tror at en endring av arbeidsmåtene utgjør et stort potensial for en videreutvikling av realfagene som er merkelig undervurdert.

MANGE SAMFUNNSAKTØRER ønsker at flere elever skal engasjeres av realfag, og at flere elever skal få lyst til å velge disse fagene videre, og bidrar til dette. Lista over tiltak har etter hvert blitt lang, og det gjøres mye bra arbeid. På ulike måter blir elevene fortalt hvor gøy og spennende realfag er. Men kanskje vil disse meldingene ikke nå fram til andre enn dem som allerede er overbevist. Hvis elever til daglig opplever naturfag som kjedelig og uengasjerende, er det kanskje naturlig at de ikke tror på de positive ordene om realfagene, men heller opplever at realfag er ikke relevant for dem.

SKJER DETTE FORDI man ikke ser at realfag kan undervises på andre måter enn de helt tradisjonelle? Eller mener man at det er realfaglærerne selv som vet best om hvilke undervisningsmetoder som skal brukes i klasserommet?

Les også

Me må forstå korleis hjernen lærer matte

La oss stoppe litt ved dette. Vi tror at realfaglærere i liten grad har fått hjelp til å utvikle sine undervisningsmetoder i teoridelene av faget, både gjennom utdannelse og etterutdanningskurs. Fokus har vært på faglig påfyll eller utstyr. Slik får vi liten eller ingen utvikling av undervisningsmetodene i realfag, og resultatet er en undervisning som i liten grad er oppdatert i forhold til det vi i dag vet om læring, motivasjon og engasjement. Dette er ikke lærernes feil, men skyldes at systemet rundt lærerne i liten grad har sett behovet for å utvikle realfaglærernes kompetanse på dette området. UT FRA EGEN ERFARING som naturfaglærere i videregående skole vet vi at det finnes et stort potensial i å endre på arbeidsmåtene i teoriundervisningen i disse fagene. Også innenfor realfagene kan mye av teoriarbeidet preges av en aktiv elevrolle, ved at elevene i større grad enn det som er vanlig, setter ord på egne tanker, diskuterer med medelever, bruker fysiske «ting» som kort og lapper, bruker det de har lært til å lage et kreativt produkt eller stadig sjekker egen forståelse på ulike måter. Bare for å nevne noen eksempler. Vi har sett at dette fungerer i klasserommet.

FLERE SAMFUNNSAKTØRER bør bli opptatt av det pedagogiske rundt realfagene. Mange lærere har engasjerende timer, men det er lite systematikk rundt det å gi lærere mulighet til å oppdatere seg i dagens læringsforskning. Slik kan vi jobbe med den pedagogiske kortslutningen innen realfag og skape mer engasjement og bedre læring hos flest mulig elever.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Auglendstunnelen åpner lørdag

  2. Myndighetene fraråder unødvendig reise til utlandet. Men hva med unødvendig reise i Norge?

  3. Bilfører stoppet i Ryfast – for å sove

  4. Trapper opp leteaksjonen ved Månafossen

  5. Alle grønne land blir gule - ber alle la være å reise utenlands

  6. Grethe Moen går av som Petoro-sjef