Er det autoritært å ønske å stå opp mot hets?

DEBATT: Er det demokratisk å frata minoriteter retten og muligheten til å unngå å forholde seg til tullete, trollete og kanskje til og med hatefulle ytringer om seg selv?

«Altfor mange ganger har vi kastet bort adskillige timer av livene våre på å snakke til veggen. Sånt tærer på.»
  • Miriam Aurora Hammeren Pedersen
    Transkvinne, sosialantropolog og rådgiver i FRI
  • Karoline Skarstein
    Transkvinne og medlem i FRI Stavanger
  • Luca Dalen Espseth
    Transmann og rådgiver i FRI
Publisert: Publisert:

Stavanger Aftenblad publiserte tirsdag 6. april en lederartikkel hvor de under overskriften «Forkastelig» kritiserte bruken av nettlesertillegget Shinigami Eyes, som Aftenbladets redaktører åpenbart ikke har satt seg nevneverdig inn i.

Les også

Forkastelig

Aftenbladet skriver blant annet følgende: «At majoriteten i et demokrati har blitt nødt til å ta hensyn til minoritetene, er en helt grunnleggende og umistelig verdi. Men det er også evnen og viljen til å tåle andres ståsted og meninger, og slik bidra til et fellesskap utover å kjempe egne kamper.»

Hets bidrar ikke

Vi er selvsagt enige i at man må tåle å møte andre menneskers meninger, men hets og nedsettende ytringer bidrar heller ikke til noe fellesskap. Og nettlesertillegget verken sletter, skjuler eller sensurerer noens ytringer. Det er heller ingenting rundt noens ytringer som blir lagret eller registrert. Så hva er det som er så forkastelig?
Meningsbrytning er en særs viktig del av demokratiet, men det er ikke det dette egentlig handler om; det handler om mengder av hets. Et par timer etter Aftenbladets leder publiserte også NRK tirsdag en podcast hvor en transperson fikk muligheten til å lese opp hetsende kommentarer som NRK selv hadde slettet fra diverse kommentarfelt relatert til en sak om hen. I beskrivelsen av episoden spør de også: «Artikler med transpersoner må nesten alltid slettes fra sosiale medier. Hvorfor provoserer transdebatten så utrolig mye?»

Vi har prøvd

Vi er flere som lenge har prøvd å gå i dialog med folk som i utgangspunktet har vært «kritiske» og «skeptiske» til transfolk. Noen få ganger har det gått bra, og ført til konstruktive samtaler. Vi har for eksempel flere ganger måttet rette på feilinntrykk mennesker har sittet igjen med etter å ha lest artikler som nettopp det Aftenbladet serverer i sin leder. Men altfor mange ganger har vi kastet bort adskillige timer av livene våre på å snakke til veggen. Sånt tærer på. Det er utmattende å være åpen, forklare, og blottlegge seg når folk aktivt velger å ikke lytte.

Igjen og igjen ser vi at norske medier og kommentatorer blåser opp ikke-saker, sprer feilinformasjon og falske nyheter, og gir plass i media til enkeltpersoner og organisasjoner som er ekstremt negativt innstilt til transpersoner. Vi transpersoner blir hele tiden tvunget til å svare på andres merkelige anklager om oss selv. Og når vi først forsøker å løfte våre egne liv og utfordringer, blir innleggene våre refusert med begrunnelse av at redaktørene vil prioritere andre saker.

Vi har flere debatter vi har forsøkt å løfte. Som hvordan man best mulig kan utforme et godt helsetilbud for mennesker med kjønnsinkongruens. Vi i transmiljøet ønsker et helsetilbud som ivaretar mennesker på en god måte og som sørger for at rett person får rett hjelp. I stedet blir vi møtt av en vegg med mennesker som i fullt alvor argumenter for at transpersoner, som den eneste gruppen i samfunnet, skal nektes helsehjelp før vi fyller 25 år, eller at trans er noe negativt og farlig som smitter over internett. I tillegg anklages vi for å motta milliarder i statsstøtte for å prøve å overbevise mennesker som ikke er trans om at de er det. Det er ikke slik at vi ikke ønsker debatt, men det vi debatterer mot er til tider rett og slett usanne påstander og ekstreme ståsteder.

Tendensiøse utsagn

Vi og mange andre transpersoner blir mentalt og følelsesmessig utslitte av den tilsynelatende endeløse rekken av tendensiøse utsagn om oss i norske medier de siste årene. Vår egen og andres kritikk av mediedekningen av transpersoner har i svært liten grad blitt tatt til følge. Nå ropes det imidlertid høyt om at Shinigami Eyes undergraver demokratiet og ytringsfriheten. Er det demokratisk å frata minoriteter retten og muligheten til å unngå å forholde seg til tullete, trollete og kanskje til og med hatefulle ytringer om seg selv? Vi mener at det må være lov for alle – og særlig for medlemmer av utsatte grupper – å ta seg en pause fra å kjempe hele tiden.

Stavanger Aftenblad setter seg til doms, på lederplass, over hva vi transpersoner bør og ikke bør tåle. Hva vet Aftenbladets redaktører om hva vi har måttet tåle før, hvilke stormer vi har stått i allerede, hvordan innboksene våre ser ut, eller hva slags konsekvenser ordskiftet – og det som for folk utenfor kanskje bare virker som harmløs meningsutveksling – faktisk har for oss, i våre liv? De tingene som blir sagt om transpersoner i mediene har direkte påvirkning på hvordan andre ser på oss, inkludert de folkevalgte som bestemmer hvilke rettigheter vi skal få lov til å ha.
Hetsen mot transfolk, og mediers manglende evne til balansert dekning av trans-feltet, er det virkelig forkastelige.

Publisert:
  1. Transseksuell
  2. Nettlesertillegg
  3. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Birgitte-saken: Vil avklare siktedes psykiske tilstand

  2. Stavanger-kvinne blir historisk

  3. Dette er gjenstandene som førte til at politihuset var stengt en hel dag

  4. Pfizer: Oppfriskningsdose gir god beskyttelse mot omikron

  5. Hvor bor de rikeste i din kommune?

  6. John Arne Riise blir trener for kvinnelag i Rogaland