Mye mer enn et hjelpemiddel

Det er meningsløst og diskriminerende at funksjonshemmede over 26 år ikke får støtte til trenings— og fritidshjelpemidler.

Publisert:

Funksjonshemmet og over 26 år? Bare glem å få støtte fra Nav til sitski eller trenings- og fritidshjelpemidler. Som er diskriminerende og i strid med FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, mener Ingrid Stuland. Foto: Scanpix

doc62ixqghfueqgvfnohk.jpg

I VERDENS RIKESTE LAND kan bare funksjonshemmede under 26 år søke om trenings— og fritidshjelpemidler fra folketrygden. Mange brukere opplever også altfor lang ventetid på å få nytt hjelpemiddel eller reparert det de har. Kan vi akseptere dette?Det finnes en uendelig lang rekke av forskjellige hjelpemidler til ulikt bruk. Et hjelpemiddel skal bedre funksjonen til brukeren, eller kompensere for den funksjonen en ikke har. Det være seg en rullestol for en som ikke kan gå, eller en blindestokk for en blind eller svaksynt.

Nav bruker fine ord om at de praktiserer brukermedvirkning, noe jeg svært sjelden ser noe til.

Det finnes også såkalte trenings - og fritidshjelpemidler, som for eksempel armsykkel, sitski eller skikjelke. Disse hjelpemidlene – som ofte er betydelig dyrere enn alminnelige fritidsartikler – bidrar til at en kan delta i ulike aktiviteter som en ellers ikke ville ha mulighet til å delta i.

God tilgang til hjelpemidler er nødvendig for å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet som likestilte borgere.

PÅ GRUNN AV 26-ÅRSREGELEN kan en som blir utsatt for en ulykke og blir lam, søke om fritidshjelpemidler om en er 25 år når ulykken inntreffer, men ikke senere. I flere år har Handikapforbundet og flere andre organisasjoner prøvd å påvirke for å få fjernet denne regelen, dessverre uten hell.

Hjelpemidler som sitski "bidrar til at en kan delta i ulike aktiviteter som en ellers ikke ville ha mulighet til å delta i", skriver Ingrid Stuland. Foto: Scanpix

Om en kan stå på beina, kan en kjøpe vanlige ski uten å tenke tanken at alder skulle ha noe å si for om en skulle få skiene eller ei. Men blir du funksjonshemmet og er 26 år eller eldre, får du ingen støtte. På den måten blir en nektet å være funksjonshemmet og aktiv i dag. Dette er etter min mening meningsløst og diskriminerende. SAMTIDIG SOM FRITIDSHJELPEMIDLER er svært vanskelig å få, opplever svært mange brukere økende ventetid for å få reparert eller erstattet et hjelpemiddel en er helt avhengig av.

Nav har tidligere lovet at leveringstiden på hjelpemidler skal ned, likevel opplever brukere fortsatt å måtte vente altfor lenge på hjelpemidler som er helt avgjørende for å mestre hverdagen. Jeg har for eksempel ventet i ett år for å få en ny rullestol som jeg er helt avhengig av. Jeg har faktisk blitt spurt om jeg ikke bare kunne benytte sykkel mens jeg venter på den rullestolen jeg egentlig skal ha.

Når brukere må vente i måneder eller år på å få reparert eller byttet ut hjelpemidler for å i det hele tatt fungere i hverdagen, kan en spørre om Nav egentlig har et snev at forståelse for eller empati med brukerne sine. For oss handler det om å kunne fungere i hverdagen med alt det innebærer, å kunne være i jobb eller kunne fungere i en skolehverdag, kunne dra på butikken eller gå på kino, noe som i utgangspunktet burde være en selvfølge, selv om en tilfeldigvis ikke har en kropp som er A4. Det handler om å ha like muligheter som andre. Ja, det handler dypest sett og verdighet.

Jeg har vært rullestolbruker i 20 år og har kunnskap om hvilke hjelpemidler som fungerer optimalt for meg og hvorfor.

I TILLEGG TIL DETTE har jeg og mange andre brukere opplevelsen av å bli møtt som et problem i møte med Nav. Ikke bare skal en være sjeleglad om en i det hele tatt får gjennomslag for et hjelpemiddel eller får reparert det en har innen rimelig tid, men vi er mange som opplever å bli sett ned på. Jeg har lang erfaring med hjelpeapparatet, og det er ytterst sjelden jeg føler at jeg blir møtt som et kompetent individ som har kompetanse på mitt eget liv. Jeg har vært rullestolbruker i 20 år og har kunnskap om hvilke hjelpemidler som fungerer optimalt for meg og hvorfor. Om ikke nettopp jeg skulle ha denne kunnskapen, hvem skulle da ha det?

Nav bruker fine ord om at de praktiserer brukermedvirkning, noe jeg svært sjelden ser noe til. Til tross for at det er hjemlet i lovverket at Nav skal praktisere brukermedvirkning, med vekt at brukeren skal få være aktiv deltaker, og på likeverd og inkludering, erfarer altfor mange at dette bare er tomme ord. Det nytter ikke med et lovverk som ikke blir holdt, det må en holdningsendring til i Nav! Etaten må rett og slett begynne å se på brukerne sine som ressurser, og ikke bare et problem som må fikses.

VI TRENGER HELT KLART å tilgjengeliggjøre hjelpemidler på en helt annen måte enn hva som er tilfelle i dag. Vi brukere ønsker å bli hørt, forstått og tatt på alvor, men i stedet er vi prisgitt et system som svikter.

Antall sykemeldinger vil reduseres, det vil være en stor, helsemessig gevinst for brukerne og det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det handler ikke om at en skal få alt en peker på, det handler om å kunne leve et selvstendig liv og bestemme over egen hverdag. Dette er en av menneskerettighetene, nedfelt i FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er uverdig at livet til brukere skal stå på vent i flere måneder.

I TILLEGG MÅ 26-ÅRSREGELEN for trenings— og fritidshjelpemidler fjernes. Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte at det vil bli for kostbart for samfunnet å fjerne denne regelen, men dette stemmer overhodet ikke. Konsekvensene av ikke å tilgjengeliggjøre for eksempel en sitski for en over 26 år, er mye mer kostbart enn å gjøre det.

Og det er helt avgjørende alltid å møte enhver bruker med respekt og ydmykhet. Det skulle i utgangspunktet være en selvfølge.

Publisert: